Hvordan kan vi i fellesskap løse næringslivets transportbehov i regionen, samtidig som vi går mot nullutslipps transport?

 Link til påmelding NIT : 

Samferdselskonferansen 2024 | Næringsforeningen i Trondheimsregionen

Norge har forpliktet seg til store utslippskutt mot 2030 og nullutslipp mot 2050. Dette får også stor betydning for næringstransporten. Hvor skal veksten i godstransport tas og hvordan er veier, jernbane og havn gode sammen for å løse godsutfordringene våre i fremtiden? Hvordan legges de politiske rammene for omstillingen? Hva gjør aktørne selv? Hva er mulig å få til på kort og mellomlang sikt, ikke bare for noen få, men for de aller fleste av aktørene?
Registrering og kaffe fra kl. 09.00

Lørdagen startet med en god frokost før vi satte oss på bussen til ærverdige og sjarmerende kystby Villajoiosa. Byen er kjent for sine fargerike hus og for sjokolade elskere. Valor Chocolate Museum.

Vi holdt oss unna sjokoladen denne gangen men vi fikk badet og sett på de flott fargerike husene.

Midt på dagen skulle vi etter planen spise lunsj og fortsette strandlivet etter lunsjen. Men Resturante Olimpia ble nok litt annerledes enn vi tenkte oss. Strandlivet var over for den dagen.

Norske 28 år gamle Magnus Handeland tok oss i mote.  Han var først kjent for å drive vinforretning. Etter en stund også som resturante eier til Olimpia som ligger like ved vinforretningen. Magnus hadde satt opp et langbord for å huse NLF Trøndelag.

Tangvik og Digre Transport gjorde også ferdig årets forhandlinger under lunsjen.

Søndagen bar det til Isla La Tabarca med katamaran. Øya har tidligere vært brukt av Barbary piratene på 1700 tallet. Men nå var det kun ei turist øy som huset badeglade turister. OM de 50-60 fastboende fortsatt var slekt med tidligere pirater så livnærte de seg nå kun på turister.

En veldig hyggelig båttur med en god lunsj. Det var god stemning blant trønderne. Noen begynte å bli bekymret for at de ikke skulle rekke å pynte seg til middagen senere på kvelden. Resturanten Danioti-Las Vistas skulle da huse de 27 trønderne som lå rett ved båthavnen i Alicante.

Mandagen måtte vi systematisere mange av diskusjonene og samtalene som vi hadde hatt. Ledsagerne fikk litt egentid som de benyttet godt.

Oppdatering på IF avtalen ved Bjørn Joar Gjørv fra IF innledet dagen. Regionssjef Leif Jarle Christensen oppdaterte siste nyheter fra trøndelag. Og spesielt retretten om 2 felt vei ved Hellstranda fra Nye Veier, ble godt mottatt fra salen.

Lunsjen ble avholdt på hotellet og mange av oss fikk tid til litt bading på stranden eller hotellet etter lunsj.  

Kvelden ble avsluttet med en fantastisk middag og tapas på  La Taberna del Gourmet. Som skulle være en av de beste tapas stedene i Alicante

Tirsdagen var det hjem tur og vi alle var enige om vi hadde hatt noen kjempefine dager, gledet de fleste seg til å komme hjem.  

Flere sendte melding til de hjemme at vi var i rute. Underveis ble det litt turbulens og flyet oppførte seg kanskje litt rart. Og etter en stund kunne kapteinen fortelle oss,  «grunnet tekniske problemer ville vi måtte lande på Billund flyplass i Danmark». Det endte med en 4 timers rastepause før vi gikk om bord i flyet og endelig hjem til Trøndelag 5 timer etter oppsatt ruteplan.  

De som satt fremst i flyet kunne fortelle det hadde vært dramatisk. En av flyvertinnene hadde begynte å gråte og det skapte en ekstra spenning for hva som kunne være galt.  Det gjorde mange av passasjerene veldig bekymret. Mens noen lenger bak sov godt og trodde heller vi landet på Værnes. Men vi kunne lese i Adresseavisen når vi kom hjem at det var litt mer dramatisk enn hva noen av oss trodde

Statens vegvesen minner om at nasjonale gods- og turvognløyver (hvite med rød kant) kun er gyldige ut året. Fra 1. januar 2025 må alle som driver løyvepliktig gods- eller turvogntransport ha fellesskapsløyve.

Vi oppfordrer også alle løyvehavere som har fellesskapsløyve om å kontrollere utløpsdato på hoveddokument og attesterte kopier i god tid før fristen. Utløpsdatoen på attestert kopi kan være ulik utløpsdatoen på hoveddokumentet. Årsaken til dette er at foretaket har meldt nasjonale løyver tapt og fått utstedt fellesskapsløyve som erstatning.

Det nye fellesskapsløyvet er blått, og kan benyttes til både nasjonal og internasjonal transport.

Fortsatt mange som ikke har søkt om fellesskapsløyve

Det er fremdeles 3600 foretak som har nasjonale gods- og turvognløyver. Disse må søke om fellesskapsløyve om de ønsker å drive løyvepliktig transport etter nyttår.

- Alle foretak som har nasjonale gods- og turvognløyver har fått et brev i Altinn om utløpsdato for løyve og hva de må gjøre dersom foretaket ønsker å drive med løyvepliktig transport etter nyttår. Venter dere for lenge med å søke om å skifte ut nasjonale løyver til fellesskapsløyver, kan vi ikke garantere at vi rekker å utstede nye løyver før nyttår, sier May Britt Berge Solheim i Statens vegvesen.

Dersom foretak som driver løyvepliktig transport på norske veger ikke har gyldig felleskapsløyve etter 1.januar 2025, kan transportvirksomheten bli ilagt overtredelsesgebyr i en kontroll langs veg.

Foretak som søker om å skifte ut nasjonale løyver til fellesskapsløyve må legge ved følgende dokumentasjon:

o            Vandelsattest for foretak, organisasjonsnummer.

o            Vandelsattest for daglig leder, transportleder og styreleder.

o            Attest for skatt og merverdiavgift.

Dersom foretakene skifter nasjonale løyver til samme antall fellesskapsløyver, er det ikke nødvendig å oppjustere garantien.

- Foretak som har eller skal avvikle sin løyvepliktige drift, må kontakte sin garantist. Garantien opphører ikke når løyvene opphører, avslutter Berge Solheim.

Logg inn på Din side på Statens vegvesen for oversikt over ditt foretak sine løyver, og for å søke om fellesskapsløyve nå. 

Nye veier melder i pressemeldingen :

E6 fra Ranheim til Sveberg er en viktig delstrekning av det opprinnelige prosjektet på E6 Ranheim – Værnes. Nå er vi i samhandling med Hæhre Entreprenør AS for nærmere å beskrive omfanget av prosjektet mer i detalj. Utbyggingen vil i tiden framover bli gradvis gjenopptatt, sier Espen Almlid, utbyggingsdirektør i Nye Veier

Etter at kontrakten med Acciona ble avsluttet har Nye Veier sett på ulike tiltak på strekningen som vil gi mindre naturinngrep, arealbeslag, utfylling i sjøen og lavere kostnader. I den sammenheng antydet Nye Veier at det kunne være aktuelt å avslutte firefelts veien på Hellstranda. Nå har Nye Veier besluttet ikke å gå videre med dette tiltaket. Det betyr at veien skal fullføres som fire felt fram til Værnes slik det opprinnelig har vært planlagt.

-Vi har bestemt at vi ikke går videre med den mulige nedskaleringen som innebar å avslutte fire felt på Hellstranda. For å kunne bygge den regulerte løsningen på Værnes er vi imidlertid avhengig av tillatelse til utfylling. Denne tillatelsen er ikke på plass ennå, og vi må avvente utbygging til den foreligger. I samråd med Stjørdal kommune er vi opptatt av at utfyllingen bør være minst mulig. Per nå vet vi ikke med sikkerhet om en justering vil innebære endring av reguleringsplanen. Vi må dessuten ha på plass andre eventuelle avbøtende tiltak i forbindelse med utfyllingen før vi kan starte opp. Disse spørsmålene skal vi drøfte og avklare sammen med kommunen, sier Almlid.

Optimalisere løsninger fra Sveberg til Værnes

For øvrige deler av delstrekningen fra Sveberg til Værnes jobbes det videre med en kontrakts – og gjennomføringsstrategi. Dette vil avklare om det for eksempel kan være aktuelt å dele opp i flere delprosjekter. Nye Veier jobber med optimaliseringer blant annet for å redusere prosjektets foravtrykk på klima og miljø, og for å redusere kostnader. Aktuelle tiltak kan innebære endringer i reguleringsplaner.

-Nye Veier er opptatt av å ferdigstille mest mulig raskest mulig av strekningen på E6 fra Ranheim til Værnes. Dette vil vi gjøre så snart vi har utfyllingstillatelse på plass og tilstrekkelig likviditet til å gå videre med ulike deler av E6 Sveberg – Værnes. Prosjektet blir som vi tidligere har varslet, dyrere enn opprinnelig budsjett. Vi ser derfor på muligheter for å kostnadsreduksjoner der det er fornuftig og hensiktsmessig. Vår ambisjon er å lyse ut konkurranse, velge entreprenør og deretter starte utbygging så snart dette er klart, avslutter Almlid.

Våren 2024  startet oppgraderingen av Kleiviktunnelen. Dette arbeidet skal nå fullføres, noe som betyr at tunnelen må stenges. 
Det skal jobbes i tunnelen i følgende sju uker:

• Uke 39 og 40 (23. september til 6. oktober)
• Uke 42 til 46 (14. oktober til 17. november) 
   

I uke 41 (7. til 13. oktober) er tunnelen åpen for all trafikk hele døgnet. 
 

Stengt fra 07.00 til 19.00

Kleiviktunnelen vil være stengt fra 07.00 til 19.00 mandag til fredag mens arbeidene pågår. 
Tunnelen vil imidlertid åpnes for all trafikk i to timer hver dag. Det blir mulig å passere:
- fra 10.00 til 11.00
og 
- fra 15.00 til 16.00

Åpen i helgene

Tunnelen åpnes for all trafikk i helgene med unntak av helgen 28. til 29. september. Denne helgen er tunnelen stengt fra 07.00 til 19.00. 
Det blir riktignok mulig å kjøre gjennom tunnelen mellom 10.00 og 11.00 samt fra 15.00 til 16.00 disse dagene. 
 
Nødetater og hjemmesykepleie på akuttoppdrag kan passere til alle tider. 
 
Vi oppfordrer alle trafikanter til å følge med på Vegtrafikksentralen sine nettsiderda tunnelen kan åpne tidligere enkelte dager. 
 
Kontaktperson:

NikolaiHøiloTeamlederSend epost74 17 97 44 959 98 235

Området ved Mørrivatnet har lav stabilitet ut mot vannet og grunnboringer som er gjort viser at det er kvikkleire et stykke ut i vannet. På motsatt side av vegen er det en høy fjellskjæring. Her er det ugunstig lagdeling og blokker ovenfor veien. Valg av løsning for å fikse vegen har derfor bydd på utfordringer.

Ett kjørefelt og lysregulering

Det ble først vurdert å sprenge ny veglinje i fjellsiden, men dette ville ha medført perioder med helstengt veg. Det er nå planlagt en spuntvegg av rør ut mot Mørrivatnet. Siden det er dårlig stabilitet forbi rasområdet, blir lengden på denne rørveggen cirka 240 meter. På denne måten oppnås tilstrekkelig sikkerhetsfaktor for vegen. 
Det var tre entreprenører som leverte tilbud, og Johs J Syltern AS hadde lavest pris og det samlet sett beste tilbudet. Endel av tildelingskriteriene var å legge opp arbeidet så behovet for å stenge vegen ble så lite som mulig. Dette har vi i stor grad lyktes med. 
I anleggsperioden vil det bli montert rekkverk i vegbanen og det vil kun være ett kjørefelt på tre meter gjennom anleggsområdet. Det vil bli lysregulering på stedet gjennom hele anleggsperioden. Vegarbeidet kan føre til at vegen stenges inntil 15 minutter av gangen. 
Vi oppfordrer derfor alle trafikanter til å sette av litt bedre tid en vanlig i denne perioden.

Stenges på natten

Det vil også bli rundt 20 nattestengninger med helt stengt veg. Vegen blir da stengt fra kl 21.00 til 06.00. Det blir ett gjennomslipp fra kl 24.00 til 00.30 hver natt.For å sikre god informasjon vil alle nattestengninger er bli varslet en uke i forveien. 
 
Vi har hatt en god dialog med utrykningsetatene i planlegging og utrykningskjøretøy vil slippe forbi i hele perioden med nattestengning.

Infomøte torsdag 12. september

Oppstart av det fysiske arbeidene ved Mørrivatnet vil starte denne uka, altså uke 37. 
I løpet av uke 38 legges en siltgardin i Mørrivatnet rett nedenfor anleggsområdet. Denne skal sikre området mot forurensning. Det er høyt miljøfokus og siltgardinen blir brukt som en barriere for å hindre spredning av forurensning ut i vannet hvis noe uforutsett skulle oppstå. 
I uke 39 blir det nattestengning fra mandag 23. september kl 21.00 til tirsdag 24. september kl. 06.00. Denne natten skal det settes opp rekkverk mot kjørebanen samt lysregulering. Det vil bli gjennomslipp av trafikk fra kl 24.00 til 00. 30. Det blir også oppstart av rørspuntarbeide denne uka. Arbeidstiden her blir fra kl 07.00 til 19.30 mandag til torsdag de første fire ukene. Deretter blir arbeidstiden utvides mandag til lørdag frem mot jul. 
Det er settes opp et orienteringsmøte torsdag 12. september kl 14.00 på aktivitetshuset Å i Åfjord. Her vil byggeledelsen fra Trøndelag fylkeskommune og anleggsledelse fra entreprenør orientere om prosjektet og de utfordringen det vil medføre for trafikanter og næringsliv.

Du kan delta enten fysisk på møtet eller se det på Teams. De som er interesserte i dsette møtet best melde seg på via e-post til  kim.roger.asphaug@afjord.kommune.no. De må oppgi om de ønsker å delta fysisk eller digitalt. 

Sett av ekstra tid!

Vi oppfordrer alla trafikanter til å kjøre hensynsfullt gjennom anleggsområdet og sette av litt ekstra tid i anleggsperioden. Det er ikke sikkert at «En time te by`n» er tid nok i denne perioden!  
Er det spørsmål rundt trafikkavvikling og fremkommelighet kontakt Vegtrafikksentralen (VTS) på telefon 175.  
For andre spørsmål rundt prosjektet rettes til teamleder Olaf Rovik:

OlafRovikTeamlederSend epost74 17 93 44 911 12 605

Norsk Scania vil gjøre alle Scania-lastebilsjåfører tryggere på landeveien. Fra 5.september i år er både airbagen i rattet og sideairbag på førersiden standard på alle norske Scania lastebiler.  

– Sikkerhet skal være førsteprioritet. Vi har et unikt produkt og ønsker å bidra til å øke trafikksikkerheten for våre kunder, sier Steinar Westli, salgsdirektør lastebil i Norsk Scania.  

Artikkelen fortsetter under bildet.

Eneste leverandør 

Scania har helt siden lanseringen av sideairbagen i 2017 vært eneste leverandør som har kunne tilby denne svært viktige sikkerhetsfunksjonen på lastebil. Særlig i ulykker hvor lastebilen velter og lander på siden har sideairbag bevist gjentatte ganger hvor skadereduserende disse er.  

For flere kunder i Norge har airbagene i lastebilen vært forskjellen på i verste fall liv og død, til moderate skader. Airbagen tar for de enorme kreftene som settes i sving når en lastebil er involvert i en trafikkulykke.  

Airbager blir standard på alle Scanias hyttemodeller i Norge. Fra den urbane bybilen L-serie med lavt innsteg til flaggskipet S-serie for langtransport med flatt gulv.  

Begge sider  

Det er airbag i rattet og sideairbagen på førersiden som blir standard. For kunder som vil ønske ytterligere sikkerhet i lastebilen er det mulig å bestille sideairbag på passasjersiden som ekstrautstyr.  

For kunder som av ulike årsaker ikke ønsker airbager er det mulig å velge de bort, uten at dette påvirker prisen.  

Denne forandringen i utstyrsstandard gjelder for nye chassis som er bestilt og ordrelagt etter 5. september i år. 

Vi starter serien med en samtale med direktørene fra de største bilimportørene i Norge.

NLF har invitert direktørene fra de store lastebilprodusentene til «Den store lastebilpraten» på Dyrsku'n.

Dette skjer fredag 13. september kl. 16:00–17:00 på scenen ved NLF-standen. For de som ikke kan være til stede, vil alle seansene streames live.

– Her vil vi stille de store spørsmålene, men også de mer konkrete, som hvordan de planlegger å hjelpe bileiere i Norge med å møte konkurransen og oppfylle stadig tøffere krav fra kunder og myndigheter, forteller markedsdirektør i NLF, Kjell Olafsrud.

Olafsrud vil sammen med daglig leder og medeier i Utengen Transport, Morten Utengen, lede seansen på fredag.

De lover en spennende samtale hvor bilprodusentene vil få utfordrende spørsmål om alt fra hvordan de kan skape et mer attraktivt marked for nullutslippskjøretøy til hvordan de vil redusere kostnadsbarrieren for transportører som ønsker å skifte til grønn teknologi.

Møt opp på NLF standen eller følg sendingen på lastebil.no og bli en del av diskusjonen om fremtidens transportløsninger.

Velkommen til Dyrsku'n!

Program:

Når:     Fredag 13. september kl. 16.00 – 17.00
Hvor: Scene ved NLF-stand I-507 eller følg sendingen digitalt på lastebil.no

Disse kommer:

• Direktør i Scania Norge, Frode NetelandH
• Direktør i Volvo Norge, Karstein Ahlin
• Direktør i MAN, Frank Nielsen
• Salg og markedsdirektør i Bertel O. Steen, Thore Kjetså

Her kan du følge sendingen live, dersom du ikke har mulighet til å komme fysisk>>>

Sideairbagen ble redningen mener han selv. Han ble med dette den første i Norge til å løse ut sideairbagen som Scania, så langt, er alene om å levere i lastebil.  

Mistet kontrollen 

Sven Eirik Heggestad var på vei langs riksvei 5 i Sogn med fullt lass drivstoff. Imot kom en semitrailer. Sjåføren som kom mot, mistet grep og fikk sleng på tralla. I noen sekunder så den trauste sogningen at semihengeren kom mer og mer over i hans kjørebane. Sammentreffet var uunngåelig. 

Det var 12. mars 2019 ulykken, som kunne gått så mye verre, skjedde. Sven Eirik var på veien med sin halvt år gamle Scania R 650 tankbil, som kun hadde rullet 30 000 kilometer. 

– I forkant av at jeg bestilte bilen, kom sideairbagen opp som tema i en av samtalene med selger Håkon Frivik. Etter å ha hørt om den, var jeg aldri i tvil om at jeg ville ha det. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Skjedde fort 

Han kom kjørende opp Lundebakken mot Fjærlandstunnelen, og det var både dårlig sikt og føre. Det er først når en motgående semitrailer kommer seilende at det fatale skjer. 

– Jeg så med en gang at dette kom ikke til å gå bra. På en måte føltes det som om det var over på et knips. På en annen måte føltes det som en evighet fra jeg så traileren til det smalt, sier den sindige sogningen. Sekunder senere lå tankbilen nesten helt opp ned i skråningen, med Sven Eirik hengende i sikkerhetsbeltet. 

Redningen  

Det eneste han fikk av fysiske skader i smellen, var noen risp og kutt på hendene og et kutt i hodet. I tillegg slo han skulderen og armen da han løste ut sikkerhetsbeltet og falt ut av stolen. I forhold til de enorme materielle skadene var han i praksis uskadet, men litt mørbanket. 

– For meg er det helt åpenbart at grunnen til at det gikk så bra, er airbagen, sier han. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Burde vært standard 

Han har kjørt tankbil i brorparten av sitt yrkesliv. I den bransjen har det alltid vært et stort fokus på sikkerhet og HMS. Men å ha airbag i lastebilene har aldri vært et tema for de selskapene han har kjørt for. 

– Etter denne ulykken kommer jeg aldri til å bestille en ny bil uten airbager. Personlig synes jeg det er rart at det ikke kommer som standard fra leverandørene, sier Sven Eirik. 

Raskt tilbake 

Etter ulykken var han tilbake i lastebilen etter bare noen uker. For ham var det en måte å bearbeide ulykken på. Selv nå, fem år etter ulykken, oppstår situasjoner langs veien nærmest daglig som vekker minner, og han føler rett som det er at biler er på vei over i hans kjørefelt. 

– Det er nok kona som fikk den verste støkken. Jeg snakket med henne rett før ulykken. Det neste som skjedde, var at hun hørte på radioen at det hadde vært en ulykke med en tankbil ved tunnelen, samtidig som jeg ikke svarte på telefonen, sier han ettertenksomt. 

Selv om han var forholdsvis uskadet, hadde han mistet telefonen i kaoset inne i hytta. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Så skjer det igjen 

I begynnelsen av mai hadde Scania Fokus gjort avtale med Sven Eirik om å møtes for å fortelle denne historien om airbagen som høyst sannsynlig reddet livet hans. 

Planen var å møte ham på Voss etter at han hadde lastet i Bergen, og følge ham tilbake til Sogn. Mens vi står og venter langs E16, avtar trafikken, og det kommer en trafikkmelding fra NRK om en ulykke i Trengereidtunnelen. 

Igjen var det Sven Eirik som hadde blitt truffet av en bilist som ikke holdt sitt kjørefelt. I en høyresving kjørte den møtende stasjonsvognen rett frem. Den traff tankbilen rett bak fordekket, fulgte hele siden bakover og smalt for fullt inn i hengerens framaksling. 

Den ene felgen på hengeren fikk et 90-graders hakk som klemte felgen inn mot navet. Fordi det var tvillinghjul på denne akslingen, lot vogntoget seg kjøre for egen maskin ut av tunnelen etter ulykken. Med ny felg og dekk på hengeren kunne han fortsette hjem til Sogn, selv om det ble skader for over en halv million på bilen. 

Også denne gangen hadde Sven Eirik flaks. Tilfeldighetene gjorde at han ikke fikk den møtende bilen i fronten. Og han fikk ikke bruk for airbaggen. Denne gangen. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Situasjonen etter raset som stengte E6 ved Krekke i Ringebu tirsdag morgen er fortsatt usikker med tanke på når veien igjen kan åpnes for normal ferdsel. Det er uklart hvordan omkjøringene i begge retninger vil bli løst, men uansett vil dette kunne medføre lengre kjøretider enn normalt. Det kan også bli utfordrende for de som benytter modulvogntog, dersom omkjøringsveiene ikke er godkjent for dette. Dersom situasjonen vedvarer, vil de som bruker slike vogntogkombinasjoner på strekningen måtte enten laste gods over på mindre enheter eller bruke omkjøringsveier som gir lengre kjøretider.

NLF fryktet at dette ville medføre uforutsigbar fremkommelighet og uholdbare arbeidsforhold for sjåførene, og var i tett dialog med vegmyndighetene etter at raset ble kjent.

Forskriften gjør nå unntak fra utvalgte bestemmelser i forordning (EF) nr. 561/2006, for førere som utfører nasjonal og internasjonal veitransport av gods og som er direkte berørt av stengingen av E6 ved Krekke i Ringebu.

• Den daglige kjøretiden skal ikke overstige 10 timer.
• Ukentlig kjøretid skal ikke overstige 60 timer.
• Skal ikke føre til overskridelse av den øvre grensen for arbeidstid per uke som er fastsatt i direktiv 2002/15/EF.
• En fører kan ha et ubegrenset antall reduserte døgnhviler mellom to ukehviler.
• Føreren skal oppgi årsaken til avviket ved å notere dette på fartsskriverens diagramskive eller på en utskrift fra fartsskriveren.

Forskriften trer i kraft 10. september 2024 og gjelder til og med 15. september 2024, eller frem til E6 åpner for trafikk dersom dette skjer først. Unntakene gjelder kun for transporter som er gjennomført på den berørte vegstrekningen.

For å kunne benytte unntaket og dokumentere strekningen, benyttes fartsskriveren for å registrere bilens posisjon. Dette gjøres ved å bruke funksjonen startland og sluttland.

Kjører du en bil som er registrert før 15. juni 2019, har du trolig en skriver som er generasjon 1. Da må du angi start- og sluttsted på en utskrift fra fartsskriveren.

Selv om du bare kjører i Norge, må du bytte ut de røde løyvene. Vi vet at mange tror dette kun gjelder transportfirmaer med oppdrag i utlandet. Det er feil! Lastebileiere som kun har transport i Norge, må også ha fellesskapsløyve fra nyttår.

• Sett i gang prosessen allerede nå. Når det nærmer seg jul, kan det bli lang ventetid.
• VIKTIG: Husk at når du mottar nytt fellesskapsløyve, blir det gamle umiddelbart ugyldig. Ta derfor med deg det nye i bilen med en gang du får det. 

Du trenger også blant annet en fersk politiattest både på deg selv og firmaet. Videre må også ha attest fra skatteetaten. Aksjeselskapene må legge ved politiattest for styreleder. Når du mottar nytt fellesskapsløyve, må du sjekke utløpsdatoen. For eksempel, hvis du har meldt nasjonale løyver tapt, får du kun nytt fellesskapsløyve til 1. januar 2025.

• Her kan du laste ned søknadsskjema>>>
• Her kan du lese mer om hvordan du setter i gang prosessen>>>  
• Har du spørsmål kan løyvekontoret kontaktes HER>>>

I en serie artikler møter vi tungbilsjåfører under tretti år, blir litt kjent med dem, hører deres bakgrunn for yrkesvalget, hva de tror om fremtiden i transportnæringen og kanskje om de har tips til andre som vurderer dette yrket. 

• Navn: Emilie Høydal 
• Alder: 20 år 
• Bor: Hjemme hos pappa på Ranheim, Trondheim 
• Jobb: Kjører asfaltbil og brøytebil 
• Arbeidsgiver: Anlegg og Entreprenørservice AS (AOES) 
• Kjører privat: Audi Q4 
• Sivil status: Singel, ikke desperat 

 Under utplassering hos en bilberger, kjente Emilie på at hun trivdes ekstremt godt med å være i lastebil. Dette ville hun satse på! Året etter fullførte hun transport- og logistikklinjen på videregående og begynte å kjøre lastebil. 

Viktig med variasjon og utfordringer 

Emilie var en kort tur innom tippbil, men ønsket seg mer variasjon og utfordringer i jobben. Med god bistand fra Magne Johansen på Opplæringskontoret for transportfag, havnet hun på intervju hos AOES, og her «klikket det» mellom Emilie og arbeidsgiver. 

– Jeg ble spurt om «er du klar for å bli utfordret?» under intervjuet. Og utfordret, det ble jeg, smiler hun. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

 Bratt læringskurve  

– Det var tøft å begynne å kjøre brøytebil, innrømmer Emilie.  

– Jeg hadde fire dager sammen med en erfaren sjåfør, og så bar det rett ut i trøndelagsvinteren for å rydde veier. Jeg har lært ekstremt mye på kort tid. Ikke bare kjøringen, som kan være krevende i seg selv, men også vedlikehold av utstyret og av- og påmontering av plog og spreder på bilen. Jeg tror nok det hjalp at jeg er oppvokst med to brødre og har vært vant til å gjøre tøffe ting, kjøre snøscooter og slikt. 

Miljø 

Emilie skryter veldig av miljøet blant kollegaene i AOES. 

– Jeg føler meg veldig godt ivaretatt som ung sjåfør, og jeg blir behandlet som gutta ved at det stilles de samme krav til meg som til dem. Men jeg er kanskje mindre redd for å spørre når det er noe jeg lurer på enn det de mannlige kollegaene er. Da får jeg jo svar, smiler hun. 

Asfaltbransjen kan oppleves som tøff, og det kan være mange friske meldinger som flyr. 

– Det kan være mange kommentarer noen ganger, men det må jeg forvente, sier Emilie. – Men jeg svarer med samme mynt, og det synes de er artig, legger hun til. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

En vanlig dag 

Transportnæringen er ikke for syvsovere, og Emilies dag starter gjerne i seks-, halv syv-tiden. 

Etter lasting på NCCs asfaltfabrikk utenfor Trondheim, går turen til det prosjektet hun jobber på. Det kan være lokalt i Trondheim, men også andre steder i Trøndelag, som Stjørdal, Steinkjer og noen ganger så langt som til Tynset. 

Emilie liker de lange turene godt. Da spilles det variert musikk i bilen. Musikksmaken spenner fra rap til country, for å nevne noe. Andre ganger er det en god prat med en kollega, eller kanskje ringer sjefen for å høre hvordan det går. 

– Dette setter jeg stor pris på, sier hun. 

– Det kan bli lange dager i bilen, men det er ikke noe problem så lenge jeg trives. 

Stort ansvar 

– Som fører av en bil på opptil femti tonn, har jeg et stort ansvar. Jeg må tenke over hva jeg gjør og ta ned farten til det jeg er komfortabel med. Men jeg er kanskje mest redd for hva mine medtrafikanter i personbiler finner på ute i trafikken. 

Som mange andre lastebilsjåfører er Emilie glad i bilen sin og liker at den er ren og ryddig. Journalisten må også ta av seg på beina før han setter seg inn. 

– Det handler om yrkesstolthet, og noen ganger vasker jeg bilen i ferien eller på fritiden. Når det er rolige dager, brukes tiden på vedlikehold, rydding og smøring. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Anbefaler yrket 

Emilie nøler ikke med å anbefale sjåføryrket til andre unge. 

– Det er mye frihet i denne jobben. Det er også fint å vite at man har en nyttig funksjon i samfunnet – vi er litt viktige! Emilie legger også vekt på at det er et inkluderende yrke. 

– Jeg føler jeg blir tatt godt vare på, alle er så greie! 

Emilie har lyst til å fortsette i transportnæringen. Planen er å ta et ekstra fagbrev som logistikkoperatør for å ha litt mer å spille på i yrkeslivet. 

Heldig med arbeidsgiveren 

– Jeg kunne ikke funnet en bedre bedrift enn AEOS å jobbe for, de hjelper deg å lære! 

Hun skryter spesielt av anleggsleder Roger Larsen. 

– Han følger meg tett opp hele veien når det er noe, noen ganger ringer han bare og spør «Går det bra, Emilie?», og det føles veldig trygt, avslutter den tøffe og reflekterte trønderjenta. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Dette vil gjøre det mulig for transportselskaper å bruke elektriske lastebiler på interregionale og langdistanseruter, og kjøre en hel dag uten behov for lading. Den nye Volvo FH Electric vil bli tilgjengelig for salg i andre halvår 2025. 

Større batterikapasitet 

Volvo Trucks tar dermed enda et skritt fremover. Ifølge selskapet er nøkkelen til den økte rekkevidden Volvos nye drivlinjeteknologi, e-akslingen, som gir plass til betydelig mer batterikapasitet. Med mer effektive batterier, et forbedret batteristyringssystem og økt effektivitet i drivlinjen, kan lastebilen nå lengre distanser enn tidligere. 

Stor konkurranse 

Selv om Volvo har oppnådd imponerende resultater, møter de hard konkurranse. Ifølge Tungt.no hevder Tesla at deres elektriske Semi har en rekkevidde på 800 km, mens Mercedes har testet sin eActros 600 på distanser rundt 500 km. 

Nord-Norge er blant de hardest rammede regionene, ifølge ulykkesstatistikken fra Statistisk sentralbyrå (SSB). 

I sommermånedene har ni personer mistet livet i trafikken i Nord-Norge: fem i Nordland, tre i Troms og én i Finnmark. De fleste av de omkomne er menn over 60 år. Totalt har elleve personer mistet livet i trafikken i disse tre fylkene i år. 

Statens vegvesens statistikk viser at farten øker om sommeren, og politiet rapporterer flere bøter og førerkortbeslag i samme periode. Høyere fart fører til flere ulykker, og nær halvparten av de omkomne i trafikken har mistet livet i sommermånedene. Motorsyklister utgjør nesten halvparten av de omkomne, med tolv dødsfall. 

Ifølge SSB har vogntog vært involvert i seks av dødsulykkene så langt i år. 

I løpet av seks actionfylte uker skal denne rekrutteringsturneen suse innom rundt 30 skoler fra nord til sør, fra fjord til fjell. Mellom 7 000 og 8 000 ungdommer får sjansen til å møte transportnæringen ansikt til ansikt – og nei, det handler ikke bare om lastebiler og tuting. Her får du se alt bransjen har å by på!

SOTIN, Norges Lastebileier-Forbund og NHO Transport har slått hodene sammen for å planlegge den flotte turnéen «Følg drømmen – ikke strømmen 2024».

– Det var bra oppmøte, og vi er veldig fornøyde med dagen. Opplæringskonsulent hos Opplæringskontor for transport, Jørn Sverre Hansen, har gjort en svært god jobb med å sy dette sammen, sier NLFs regionsjef Odd Hugo Pedersen.

I Kirkenes var det full fart med aktiviteter som fristet enhver med et snev av konkurranseinstinkt. Med en splitter ny «Følg drømmen»-tralle fra Ekeri var det enkelt å slenge ut dekk til Kjetting-NM-kvalifiseringen, mens to toppmoderne lastebilsimulatorer fra Skillster ga muligheten til å leke proff sjåfør – uten å forlate skolen.

– Det som var spesielt gledelig, var at det var en overvekt av jenter som ønsket å kvalifisere seg til Kjetting-NM. Vi hadde ei jente fra 9. klasse som satte på kjetting på 46 sekunder. Veldig imponerende, kommenterer Pedersen.

Turneen vil rulle og gå frem til den avsluttes under Oslo Motor Show den 25.-27. oktober. 

• Se hele ruten her og finn ut når «Følg drømmen - ikke strømmen» kommer til ditt område>>>

Se bildene fra dagen: