Samtidig er det viktig å være klar over at tallgrunnlaget er lite. 2024 kan derfor være et positivt unntak i likhet med 2021, da det også var svært få, alvorlige trafikkulykker i Trøndelag. 
Mandag 6. november ble imidlertid de foreløpige ulykkestallene for vegtrafikken i Trøndelag lagt fram på en pressekonferanse i Verdal. Pressekonferansen er en årlig foreteelse og arrangeres av Trøndelag fylkeskommune i samarbeid med Statens Vegvesen, politiet, Statsforvalteren og Trygg Trafikk.

Nedgang over flere år

Foreløpige tall for 2024 viser at det har vært seks dødsulykker på trønderske veger. 
Disse ulykkene har skjedd over hele Trøndelag og fordeler seg slik på vegtype: 
- Tre ulykker på europaveg 
- To på fylkesveg 
- Én på kommunal veg.

Se hele oversikten her (PDF)
 
Mest nedgang i landet

Men det er ikke bare fjoråret som ser positivt ut når det kommer til trafikksikkerhet i Trøndelag. Trekker en linjene tilbake noen år ser en nemlig en betydelig nedgang i antall hardt skadde og drepte i trafikken. Mens det i perioden 2004 til 2007 var et gjennomsnitt på 127 hardt skadde og drepte, var det samme tallet for perioden 2020 til 2023 på 49. Det gir en prosentvis nedgang på 62 prosent, noe som er den største nedgangen i landet.

Nullvisjonen er et realistisk mål

De foreløpige tallene viser at 90 personer ble drept i trafikken i Norge i 2024. Det er en betydelig nedgang fra 1970 da 560 personer mistet livet i trafikken her til lands. Leder i hovedutvalg for samferdsel Pål Sæther Eiden (H) i Trøndelag fylkeskommune er derfor tydelig på at nullvisjonen er oppnåelig. Nullvisjonen handler om at det skal være null drepte i vegtrafikken innen 2050. 
 
- På bakgrunn av disse tallene er derfor nullvisjonen ingen urealistisk visjon. Kurven peker nedover, selv om det har vært litt opp og ned de siste årene. De to siste årene har det imidlertid gått nedover, og det er en positiv utvikling i hele Trøndelag, sier han. 

De to kontraktene som nå er utlyst er:  

1. Hitrakontrakt som dekker kommunene Frøya, Hitra og deler av Orkland og Heim kommuner  
2. Røroskontrakten som dekker kommunene Holtålen, Røros, Tydal, Selbu og deler av Midtre Gauldal og deler av Malvik. 
   Begge kontrakter vil gjelde fra september 2025 med en varighet fem år.

Interresant for flere enn tidligere

Trøndelag fylkeskommunes vegnett er delt inn i driftskontraktsområder. Hver kontrakt dekker i snitt cirka 50 mil med veg. Innholdet i kontraktene er bla. vinterdrift som brøyting strøing, og sommerdrift som renhold og kantslått.  
I tillegg vil kontraktene inneholde vedlikeholdsoppgaver samt inspeksjon og beredskap.  
Trøndelag fylkeskommune har totalt elleve driftskontrakter som dekker hele Trøndelag. For kontraktene i 2025 har fylkeskommunen gjort kontraktsmessige grep som vi tror vil gjøre det mer interessant for flere lokale entreprenører å gi pris.

Ny og bedre kontraktsform

Med å dele opp tradisjonelt store rundsumposter og endre oppgjørsform, vil byggherre ta mer risiko for værforhold og mer ansvar for omfanget i utførelsen.  
Fylkeskommunen har blant annet utført dimensjonering av vinterdriften slik at entreprenørene kan prise hver enkelt enhet som skal benyttes i vinterdriften. Fylkeskommunen har nå fastsatt brøyterodene og ber om pris pr. rode. I tidligere kontrakter måtte entreprenøren selv sette antall enheter for å oppfylle kravene i de respektive kontraktene. 
Fylkeskommunen mener dette gjør det enklere for entreprenørene å forstå hva de skal gi pris på. I tillegg er omfanget i kontrakten er mer spesifisert enn tidligere.

Tilbudskonferanse fredag 17. januar

Det er også gjort endringer i andre store oppgaver som renhold og skjøtsel av grøntområder. Med dette ønsker fylkeskommunen å få styrt mer midler fra drift og over til varig vedlikehold på vegene. Denne målsetningen er også noe vi tror brukere av vegene vil merke på sikt.  
Fredag 17. januar klokken 12:00 avholdes digital tilbudskonferanse for påmeldte entreprenører.

Kontaktperson:

ArneIversenSeksjonslederSend epost74 17 43 67 954 98 041

Årets overordnede tema er “Sikker logistikk i en ustabil tid”, og vi har satt sammen et spennende program som dekker en rekke aktuelle og viktige emner innen logistikk og forsyningskjeder.

Konferansen ønsker å sette søkelys på sikkerhet og beredskap i lys av en ustabil geopolitisk situasjon i verden, inkludert logistikkens betydning for forsvar i krise og krig. Matvaredistribusjon, råvaretilgang og tilfredsstillende helsetjenester blir også viktige temaer. Vi vil få innspill på det siste innen innovasjon og teknologi relevant for logistikk og forsyningskjeder, samt nye transportmønstre og flytting av råvareforsyninger. Fremtidig kraftbehov og hvordan vi skal sikre tilstrekkelig kraftforsyning vil også bli diskutert.

Røroskonferansen er en utmerket nettverksarena hvor du kan møte eksisterende og nye kunder samt samarbeidspartnere, og andre relevante aktører innen logistikk og forsyningskjeder.

Vi ser frem til å samle bransjens ledende eksperter og fagfolk for å dele innsikt, erfaringer og innovative løsninger som kan styrke og forberede oss på fremtidens utfordringer. Ikke gå glipp av denne unike muligheten til å nettverke, lære og bidra til utviklingen av sikker logistikk.

Link til påmelding  Røroskonferansen 2025 – Logistikkforeningen.no

Vi gleder oss til å treffes på Røroskonferansen 2025!

På vegne av styret i Logistikkforeningen avd. Trøndelag

Statens vegvesen har et ønske om å øke forståelsen for vinterdrift og vinterkjøring blant norske trafikanter, og de to bilentusiastene skal nå forklare hvordan etaten og entreprenørene arbeider. Nå lanseres de nye filmene i Vegvesenets sosiale medier-kanaler.

Tung trio fronter satsingen

Jan Erik Larssen og Tommy Rustad ble kjente for det norske folk gjennom bilprogrammene Autofil på NRK og senere Broom på TV2. 

– De folka som jobber med brøyting er bra folk! Og den jobben som gjøres er uvurderlig. De holder rett og slett Norge i gang, sier en entusiastisk Larssen.  

Han trengte ikke lang betenkningstid da han fikk spørsmålet om å bli med på filmene for Statens vegvesen. 

– Jeg er stolt av å få være på lag med alle brøytesjåfører denne vinteren. De har en samfunnskritisk rolle, og det at jeg nå skal få lov til å fortelle om den flotte jobben de gjør, det gjelder jeg meg til, forteller Jan Erik Larssen.  

Med seg på laget har de to bilentusiastene fått med brøytesjåfør Elin Marie Sveen fra Vågå, også kjent som “Frøken Sveen” av skiltet på brøytebilen hennes. Elin Marie har brøytet siden hun var 16 år. 
– Jeg kommer fra en skikkelig brøytefamilie. Faren min har brøytet siden jeg var liten og nå brøyter både jeg og broren min. Det er brøyting som er livet mitt, understreker Sveen.  

Denne trioen vil i flere videoer presentere hverdagen for brøytemannskapene og hvordan og når det skal brøytes, strøs og saltes. Filmene er ett av tiltakene i en helhetlig kommunikasjonssatsing fra Statens vegvesen denne vintersesongen for å øke kunnskapen om og forståelsen av vinterdrift og vinterkjøring.  

Staten vegvesen hadde også en lignende satsing i fjor vinter hvor bilsportutøver Tommy Rustad frontet filmene med tips om hvordan man bør kjøre om vinteren. Disse filmene hadde nesten fem millioner visninger på sosiale medier forrige sesong og har også blitt gjenbrukt i årets sesong, hvor de nå har passert tre millioner visninger. 

– Det er gøy å se at så mange har sett de fem filmene med vinterkjøringstips og at så mange har funnet dem nyttige, sier Tommy Rustad.

Fremkommelighet om vinteren er en dugnad

Direktør for Drift og vedlikehold i Statens vegvesen, Bjørn Laksforsmo, er glad for å ha fått med seg den dyktige trioen for å informere om vinterdrift og vinterkjøring.   

– Dette er viktige budskap. Statens vegvesen har ansvar for at riks- og europaveiene blir brøytet, strødd og saltet slik at alle kommer trygt fram. Ditt ansvar er å kjøre etter forholdene, tilpasse farten og ikke minst at bil og dekk tilfredsstiller kravene. Vi er gjensidig avhengig av hverandre, understreker Laksforsmo.  

Statens vegvesen opplever at flere har en forventning om svart asfalt hele året.   

– Vi bor i et vinterland, så snødekte vinterveger må vi forholde oss til. Vi har et lag med dyktige entreprenører med oss som gjør en god jobb. De er i beredskap og følger med på værmeldingene, men når det snør, kan de ikke være over alt til samme tid. Når det er vinter og snø, er det beste rådet å smøre seg med litt mer tålmodighet og tilpasse farten etter forholdene, forklarer direktøren for Drift og vedlikehold.  

Han håper de nye filmene med Jan Erik Larssen, Tommy Rustad og Elin Marie Sveen vil minne trafikantene på dette.  

– Vi har dyktige fagfolk som brøyter, strør og salter riks- og europavegene for oss. Ligger du bak en brøytebil oppfordrer jeg alle til å ikke kjøre forbi, men heller vente til den slipper deg forbi, avslutter Laksforsmo 

Her finner du de nye filmene  

Både årets nye filmer og fjorårets filmer, samt mer informasjon om vinterdrift og vinterkjøring finner dere på vegvesen.no: vegvesen.no/vinterkjoring 

Følgende ressurssider inneholder nyttig informasjon knyttet til vinterdrift og vinterkjøring:  

• Brøyting, strøing og salting | Statens vegvesen  

• Generell informasjon om fjelloverganger | Statens vegvesen  

Skredsikring | Statens vegvesen  

En stikkrenne er en konstruksjon som leder vann under en vei, jernbane, sti eller en annen type anlagt struktur. Funksjonen til en stikkrenne er å forhindre opphopning av vann, som kan føre til erosjon, oversvømmelser eller skade på infrastrukturen. Riktig dimensjonering og vedlikehold av stikkrenner er avgjørende for å sikre at de fungerer effektivt over tid. Det er både god samfunnsøkonomi, bærekraftig og viktig for fremkommeligheten.

Utfordringer i kø

Søkk og synkehull gir store problemer på denne strekningen i Verdal i Trøndelag. Ikke minst har tidens tann gitt kritisk forfall og korrosjon for stikkrennene som er av type Svalbardrør i stål. Dette kombineres med at det generelt er svært utfordrende grunnforhold både for Semsbekken og Pålstubekken, hvor det er behov for nye stikkrenner. 
 
I tillegg er det fiskeførende bekker i nærheten som gjør at det blir strenge krav til når og hvordan arbeidene kan utføres. På nyåret skal prosjektet fullføres, og da skal det også etableres terskler for fisk. 
 
Om ikke det skulle være nok utfordringer for prosjektet, så er dette også nær jernbanen og det blir tilrettelagt for å få skurtreskere vekk fra E6 på strekningen. Dette må det også tas hensyn til og planlegges for når det skulle finnes en løsning. 
 
Med en gjennomsnittlig trafikk på 10.000 hver dag på strekningen og dårlige omkjøringsmuligheter er dette viktige punkt å sikre, men samtidig utfordrende hvis arbeidene krever trafikkregulerende tiltak. 

Perfekt løsning for gamle Svalbardrør 

Løsningen er rørfornying hvor tilpasses en pølse fra Tyskland som etter montering belyses med UV-lys som kjøres som et tog gjennom stikkrennene og som da herder til et plastlag inni de gamle Svarbardrørene. Resultatet etter noen timers herding er nye rør, med en varighet på over 50 år. 

Svalbardrørene har en rillet struktur som gjorde dem bøyelige og lette å installere. De ble ofte brukt i kulverter og stikkrenner for å lede vann under veier og jernbaner og var spesielt populære å benytte på 1960-, 1970 og 1980-tallet. Disse rørene er kjent for sin holdbarhet, men veldig mange av disse rørene er utsatt for slitasje og rust. Og her snakker vi store dimensjoner, rørene i Semsbekken er 120 cm, mens rørene i Pålstubekken er hele 180 cm. 
 
Arbeidene ble utført av Kjeldaas og Winsnes, byggeleder for arbeidene har vært Andre Staberg i plan og utbygging midt i divisjon drift og vedlikehold i Statens vegvesen. 

Denne metoden sparer både penger og miljø og gjør at fremkommeligheten sikres da det ikke blir behov for trafikkregulerende tiltak. Rett og slett et kinderegg altså! I tillegg påvirkes ikke en slik arbeidsprosess av snø og tele som er en utfordring for graving om vinteren.

Hva er fisketerskler da?

Rørfornying med glassfiber er utfordrende med tanke på fiskevandring da dimensjonen i røret reduseres samtidig som overflaten inne i røret glattes ut. Dette gir økt vannhastighet som kan medføre at fisk ikke klarer å svømme igjennom kulverten. 

Kulvertens viktigste funksjon for veganlegget er vannhåndtering men samtidig har den også en helt avgjørende funksjon som akvatisk faunapassasje, her både for sjøørret og ål. Derfor er det her fremmet krav fra Statsforvalteren i Trøndelag om bygging av terskler både inne i kulvertene og i bekkene nedstrøms for å redusere vannhastigheten. 

Tersklene kan utformes på ulike måter, blant annet som fleksiterskler av gummi, tre eller betong. Tersklene danner små kulper inne i røret som senker vannhastigheten og bidrar til etablering av naturlig bunnsubstrat og gir hvile- og skjulesteder for fisk på vandring.

- Dette er altfor dårlig og det fører til en enorm sløsing med både våre og kandidatenes tid og penger, sier avdelingsdirektør i Statens vegvesen Heidi-Kristin Herbst.

De som stryker på teoriprøven må vente lengre enn nødvendig på å melde seg opp til oppkjøring.

- Vi gjennomførte rekordmange teoriprøver i løpet av 2024, men det hjelper lite når over 43 prosent av prøvene får stryk. Vi skulle gjerne sett at denne andelen var mye lavere. Jeg vil derfor oppfordre alle som skal ta teori til å stille veldig godt forberedt, sier Herbst.

Andelen stryk på teoriprøver var den samme i 2024 som året før.

Langt flere består på oppkjøring

Statistikken viser at det er langt flere som består på oppkjøring. Her ble resultatet 78 prosent bestått.

- Det er veldig positivt at flere består på den praktiske førerprøven, og ikke minst at beståttprosent er ganske stabil når vi ser tilbake. Andelen beståtte oppkjøringer har ligget på rundt 80 prosent de siste fire årene, sier Herbst.  

Nå håper hun beståttprosenten på teoriprøven tar seg opp i 2025.

- Gode forberedelser er nøkkelen

- Gode forberedelser er nøkkelen til å bestå teoriprøven. Det er viktig å lese teori og ikke minst øvelseskjøre. Vår erfaring tilsier at de som har øvelseskjørt mye også lettere klarer å tilegne seg teorien, sier Herbst.

Statens vegvesen gjennomfører oppkjøring og teoriprøver for å sikre at alle som skal ut og kjøre på veiene våre har den nødvendige kompetansen og tryggheten som kreves. Dette er et viktig element i vårt kontinuerlige arbeid mot null drepte og hardt skadde på norske veier.

Fakta:

• Statens vegvesen gjennomførte 218 460 teoriprøver i 2024. Dette er ny rekord. Andelen beståtte prøver var 57 prosent.

• Statens vegvesen gjennomførte 148 531 oppkjøringer i 2024. Andelen bestått var på 78 prosent. 

• Andel oppkjøringer i kjøretøy med automatgir var i 2024 på 62 prosent. Det er en økning på fem prosent fra året før. Til sammenligning var andelen oppkjøring med automatgir på 6 prosent i 2016. Dette var det første året med egen registrering for oppkjøring med automatgir.

For førerkort klasse B var andelen oppkjøringer med automatgir på 61 prosent i fjor. I 2023 var andelen på 57 prosent.

Funksjonen har foreløpig ikke blitt markedsført, men flere varsler har likevel blitt sendt inn, behandlet og videreformidlet til veieierne. Med andre ord fungerer den nye funksjonen godt. 

NLF har flere gode eksempler å vise til. Et av de nyeste varslene fra et medlem gjaldt mye is på E6 på Romerike. Meldingen, dokumentert med bilder, førte til at Statens vegvesen (SVV) tok umiddelbart affære. 

– Vi ble gjort oppmerksom på situasjonen og tok straks kontakt med hovedentreprenøren, forteller Bjørn Laksforsmo, direktør for Drift- og vedlikehold i Statens vegvesen. Han legger til at SVV ikke var fornøyd med arbeidet som var utført, og understreker hvor verdifulle slike tips fra NLF er. 

Fornøyd 

Administrerende direktør Knut Gravråk i NLF roser SVV for å handle raskt når de mottar denne typen varsler. Samtidig understreker han hvor viktig det er at alle medlemmer bruker Veiavvik-funksjonen i NLF-appen for å rapportere forhold som bør utbedres. 

– Det hjelper ikke bare å klage; vi må kunne gi konkrete tips, sier Gravråk. Han er stolt over at NLF igjen ligger i front når det gjelder å ta i bruk teknologi for å gjøre hverdagen litt enklere for yrkessjåførene. 

Slik fungerer den nye funksjonen «Veiavvik» 

Med denne funksjonen kan du enkelt rapportere problemer langs veiene. 

Du kan: 

• Krysse av for hva slags avvik det gjelder. 
• Oppgi en adresse eller la appen automatisk bruke din posisjon. 
• Legge til en kort kommentar. 
• Dokumentere med ett eller flere bilder (NB: Husk å aldri ta bilder mens du kjører!).  

Vi oppfordrer alle til å bidra med konkrete tilbakemeldinger. Ved å rapportere avvik gjennom NLF-appen kan vi sammen sette fokus på det mange opplever som et stadig voksende problem. Last ned NLF-appen i dag, og bidra til tryggere og bedre veiforhold! 

Kommentar fra Torsten Laksafoss Holbek, direktør for Nordic Logistics Association (NLA), som representerer DTL – Danske Vognmænd, Norges Lastebileier-Forbund (NLF), Sveriges Åkeriföretag (SÅ) og den finske transportorganisasjonen SKAL i Brussel. 

Dette gjøres blant annet ved å gjøre fossile drivstoff dyrere fra 2027, når veitransport blir en del av EUs kvotehandelssystem for CO2 (ETS II). Samtidig innebærer de nye kravene til lastebilprodusentene at 45 prosent av nysalget må være nullutslippskjøretøy innen 2030, 65 prosent innen 2035 og 90 prosent innen 2040. Med andre ord en gradvis utfasing av lastebiler med forbrenningsmotor. 

Utfordringene står i kø 

Problemet er at flere viktige faktorer fortsatt ikke er på plass før det blir fornuftig for transportbedrifter å investere i elektriske og hydrogendrevne lastebiler. For at regnestykket skal gå opp, må det være nok ladeinfrastruktur langs veiene og tilstrekkelig kapasitet i strømnettet, slik at transportbedriftene kan lade lastebilene sine ved egne terminaler. I tillegg må elektriske lastebiler være tilgjengelige til konkurransedyktige priser. 

Hvis en transportør ser på kartet og markedet og oppdager at disse kravene ikke er oppfylt, vil vedkommende naturlig nok velge andre løsninger. Den nåværende AFIR-forordningen, som forplikter EU-landene til å etablere et minimum antall ladestasjoner langs hovedveinettet, er et skritt i riktig retning, men langt fra tilstrekkelig. 

Samarbeid er avgjørende 

Dekarbonisering krever samarbeid mellom strømleverandører, ladeinstallatører, myndigheter, politikere og bransjen. Det er spesielt viktig å sikre større kapasitet i strømnettet, slik at transportbedriftene kan lade bilene sine på egne anlegg. Dette tar tid og koster penger. Det kreves blant annet kommunale tillatelser og omfattende gravearbeid for å oppgradere strømnettet, noe som kan ta flere år. Denne regningen kan ikke transportnæringen alene stå for. 

La ETS II finansiere utbygging av strømnettet 

Derfor oppfordrer Nordic Logistics Association (NLA) de nordiske regjeringene til å bruke inntektene fra ETS II til å støtte utbygging av strømnettet. På denne måten kan inntektene fra fossilt drivstoff bidra til å finansiere den grønne omstillingen. Dette gir langt mer mening enn å bruke midlene på andre formål, som for eksempel velferdsordninger, slik man har sett tidligere. 

Potensialet er stort. Carbon Market Watch anslår at ETS II kan gi inntekter på nærmere 2 000 milliarder kroner mellom 2027 og 2032. Nå har vi en unik mulighet til å hjelpe transportnæringen i gang med den grønne omstillingen. Ved å sikre gode konkurransevilkår for transportbedriftene legger vi også til rette for vekst og regional samhandling i Norden. Veitransporten bidrar med 1,4 prosent av EUs BNP i snitt, og i Norden er tallet betydelig høyere. 

Start arbeidet nå 

Arbeidet bør starte allerede nå, slik at vi er klare til å sette fart på den grønne omstillingen når ETS II trer i kraft i 2027. Transportnæringen er klar til å ta utfordringen og bidra til å lykkes med omstillingen. Nå trengs det samarbeid for å sikre rammevilkår som gjør det mulig å drive virksomhet med nullutslippskjøretøy. 

I tråd med Statsbudsjettet har prosjektet kunngjort kontrakt for berg- og skredsikring av anleggsområdene på Vaksdal, Stanghelle og Helle. Konkurransen vil bli gjennomført som en åpen anbudskonkurranse med frist 10.02.25. 

Sikring av anleggsområdene 

Arbeidet omfatter rensk og sikring av fjellskjæringer og andre tiltak for å sikre de fremtidige anleggsområdene og redusere risikoen for skred under anleggsperioden. Det er beregnet at arbeidene vil ta omtrent ett år. 

– Kontrakten er avgjørende for sikkerheten i de fremtidige anleggsområdene der vi senere skal i gang med sprengning for nye tunneler til vei og bane, sier prosjektleder i Fellesprosjektet Kari Bremnes.  

Områdene der arbeidet skal utføres ligger over fremtidige tunneler for vei og bane på fire steder på Vaksdal, ett sted på Stanghelle og et område på Helle. Områdene ligger tett på dagens E16, og det vil tidvis være manuell dirigering og kortvarig stans i trafikken mens arbeidene pågår. Prosjektleder Bremnes sier at de vil planlegge arbeidene med hensyn til store utfartshelger, for eksempel i forbindelse med idrettsarrangementer. 

Avgjørelse om investering kommer trolig til våren 

Byggestart for selve prosjektet med nye tunneler for vei og bane, tverrslag og fjellhaller forutsetter vedtak i Stortinget om kostnadsramme og delvis bompengefinansiering. Regjeringen har signalisert at de vil legge fram en proposisjon for behandling i Stortinget til våren. 

Fakta om prosjektet 

Prosjektet er et fellesskap mellom Bane NOR og Statens vegvesen der vei og bane bygges ut samtidig, fra Arna utenfor Bergen, til Stanghelle i Vaksdal kommune. På grunn av den vestlandske topografien med bratte fjell og dype fjorder, skal traseen i all hovedsak legges i tunnel. 

Fellesprosjektet Arna-Stanghelle vil gi økt trafikksikkerhet, forutsigbar transport, økt kapasitet for gods på bane og redusert reisetid. 

Slik blir ny vei og bane: 

Totalt 80 kilometer med tunneler skal bygges i det som er landets største tunnelprosjekt gjennom tidene. 

• Ny E16 blir bygget som firefelts vei fra Arna til Trengereid, og videre mot Stanghelle som tofelts vei. 

• Jernbanen blir bygget som dobbeltsporet tunnel mellom Arna stasjon til ny stasjon på Vaksdal, og videre til ny stasjon på Stanghelle. 

• Byggetiden er forventet å være omtrent 12 til 14 år. 

• En viktig del av Fellesprosjektet Arna-Stanghelle er anleggstunnelene og fjellhallene som, via sjakter, skal føre massene fra tunnelene til deponier på 300 meters dyp i Sørfjorden. Disse sjaktene vil bli plassert strategisk for å sikre effektiv transport av overskuddsmasse fra tunnelbyggingen. Sjaktene vil bidra til å redusere transportbehovet på offentlig vei, noe som vil redusere miljøpåvirkningen og trafikkbelastningen i området. Deponiene i Sørfjorden er nøye utredet og godkjent av Statsforvalteren for å sikre at massene blir håndtert på en trygg og mest mulig skånsom måte for omgivelsene. 

Scania befestet sin posisjon som markedsleder i 2024 med solide salgstall, mens flere konkurrenter opplevde en markant tilbakegang.  

Nedgang fra i fjor 

I alt ble det registrert 4.783 lastebiler over 16 tonn i Norge i fjor, en nedgang fra tidligere år. 

Her er tallene: 

• Scania: 2.231 lastebiler 

• Volvo: 1.889 lastebiler 

• Mercedes: 314 lastebiler 

• MAN: 181 lastebiler 

• Renault: 109 lastebiler 

• Iveco: 29 lastebiler 

• DAF: 14 lastebiler 

Elektrisk vekst, men dieselen dominerer 

Elektriske lastebiler markerer seg stadig sterkere. Av de 4.783 registrerte lastebilene var 371 elektriske, noe som tilsvarer en andel på 7,8 prosent. Gassdrevne lastebiler, som kan benytte biogass, utgjorde 11,4 prosent med 544 registreringer. 

Samlet sett utgjorde elektriske og gassdrevne lastebiler 19,2 prosent av alle nyregistreringer over 16 tonn i 2024. Likevel er dieseldrevne lastebiler fortsatt i en solid majoritet. 

Kilde: OFV