Dette viser Statens vegvesens foreløpige ulykkestall.

Januar starter på samme måte som fjoråret. Alle ulykkene i trafikken, med unntak av en, involverte en tungbil. I januar i fjor mistet fire livet i trafikken.

− Førere av tunge kjøretøy er sjelden den utløsende part, sier Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen. − Men det er store krefter involvert, så det blir alltid alvorlig når man møter en tungbil.

Tungbilulykker, der utfallet blir død eller alvorlig skade, er oftest møteulykker. Når det gjelder dødsulykker i perioden 2016-2023 var tungbil involvert i 46 prosent av alle møteulykker. Det er det motgående kjøretøyet som har vært utløsende faktor i 84 prosent av ulykkene.

Flest unge menn som døde

Fire av de fem som mistet livet i trafikken var unge menn i alderen 18 – 34 år, mens en var i 60-årene. Tre døde i møteulykker, en i utforkjøring, og en på en usikret planovergang.

To av ulykkene skjedde i Telemark, de øvrige tre mistet livet i Agder, Innlandet og Trøndelag.

− Unge voksne i alderen 16-34 år har høyere risiko for å dø i trafikken enn de som er litt eldre, og dette gjelder særlig unge menn, sier Ranes.

Utfordrende vær og føre på veiene krever oppmerksomhet

Statens vegvesen, sammen med politiet, Trygg trafikk og de andre aktørene som arbeider med sikkerhet i trafikken, har startet arbeidet med en ny tiltaksplan for trafikksikkerhet. Analyser av dødsulykker er et viktig bidrag inn i dette viktige arbeidet.

− Det er for tidlig å fastslå årsak til ulykkene vi har hatt i januar, sier Ranes, men hun understreker at vi fortsatt er inne i en sesong med vanskelige kjøreforhold. − Jeg vil oppfordre alle sjåfører til å være oppmerksomme bak rattet og å kjøre forsiktig.  Vekslende vær og føre vil gi krevende kjøreforhold i hele landet i lang tid fremover.

Nå skal Statens vegvesen velge 3-4 som går videre til forhandlinger. 

Lav pris er ikke nok 

Kontrakten omfatter drifts- og vedlikeholdsoppgaver på riksveier og gang- og sykkelveier langs riksveiene med tilhørende sideanlegg og rasteplasser i kommunene Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal, Melhus, Trondheim, Malvik, Stjørdal, Levanger og Meråker. 

 – Vi vil nå gjøre en vurdering av hvem som går videre til finalefeltet. Mest sannsynlig får i slutten av februar tre til fire av entreprenørene gå videre til finalerunden hvor det blir forhandlinger. Etter dette leverer entreprenørene sitt andre og endelige tilbud og vi vekter pris og de øvrige kriteriene for å avgjøre hvilken entreprenør som vinner kontrakten, sier Per Fladvad som er prosjektleder for drift i Statens vegvesen. 

Målet er at kontrakten kan signeres mot slutten av april 2025. 

Av de 410 kilometerne med vei som kontrakten omfatter, er 348 kilometer riksvei og 62 kilometer er gang- og sykkelveier langs riksvei.  

– Veidrift er å holde veiene trygge og framkommelige til enhver tid og omfatter blant annet brøyting, enkelt vedlikehold og beredskap, forteller Fladvad.

Dette er tilbyderne 

Disse seks entreprenørene har nå meldt interesse: 

• Mesta AS 

• Presis Vegdrift AS 

• Risa AS 

• Stian Brenden Maskinservice AS 

• Svevia Norge AS 

• Veidekke Industri AS 

Vaktmesterkompaniet AS som også kvalifiserte seg for konkurransen valgte å ikke levere tilbud. Veidekke Industri AS har inneværende kontrakt. 

Kontrakten gjelder fra 1. september 2025 til 31. august 2030 med mulighet for forlengelse i inntil tre år. 

Ny kontraktsform

– Før har driftskontrakter for veidrift vært tildelt de som kan levere til laveste pris om kvalitetskriteriene er oppfylt. Nå bruker vi ny anskaffelseform, hvor også andre kriterier enn pris påvirker hvem som vinner til slutt. Vi oppfordrer entreprenørene til å tenke annerledes knyttet til klima og miljø, ha smarte løsninger for hele året og da spesielt for vinterdrifta, forteller Fladvad. 

Tilbyderne blir vurdert knyttet til fire kriterier: 

• K1 Tilbudssum: summen som leverandør oppgir i sitt tilbud. 

• K2 Klima og miljø: Leverandørenes besvarelse kan gi et fradrag med inntil 175 millioner kroner fra leverandørens tilbudssum ved beregning av tilbudets konkurransesum. 

• K3 Driftsopplegg for hele året: Leverandørenes besvarelse kan gi et fradrag med inntil 50 millioner kroner fra leverandørens tilbudssum ved beregning av tilbudets konkurransesum. 

• K4 Vinterdrift: Leverandørenes besvarelse kan gi et fradrag med inntil 45 millioner kroner fra leverandørens tilbudssum ved beregning av tilbudets konkurransesum. 

Fakta om Statens vegvesens vegdriftskontrakter   

• All drift og vedlikehold av riksveger utføres av private entreprenører på oppdrag fra Statens vegvesen. Slik har det vært siden 2003.     

• Fram til regionreformen trådte i kraft i 2020 var driftskontraktene felles for statlige og fylkeskommunale veger. Etter reformen har Statens vegvesen bare ansvar for riksvegene.     

• Standard kontraktsperiode er fem år, med gjensidig opsjon på tre år.     

• Pris er fortsatt det viktigste tildelingskriteriet, men fra 2025 vektlegges også CO2-utslipp og andre kriterier i alle driftskontrakter.     

• Alle entreprenører skal ha miljøsertifisering og må rapportere om CO2-utslipp.     

• Alle kontrakter skal ha miljøkrav og insentiver til innovasjon.   

• Landet er delt inn i 30 kontraktsområder for riksveg. Se oversikten her:  Driftskontraktar per september 2024 | Statens vegvesen      

Fem nye vegdriftskontrakter får oppstart 1. september 2025: Hedmark, Gudbrandsdalen, Trøndelag nord, Trøndelag sør og Salten.  

Tidligere pressemeldinger om kontrakten: 

• 9. desember 2024: Sju entreprenører konkurrerer om å drifte 410 km riksvei for 310.000 trøndere | Statens vegvesen 

• 30. september 2024: Driften av riksveier for sørdelen av Trøndelag er lyst ut – vektlegger kvalitet og klimakutt | Statens vegvesen 

Biltrafikken som kommer fra Singsaker vil fra mandag 3. februar omdirigeres via Lademoen Kirkeallé, Thomas von Westens gate og videre til Lade.  

Stengt frem til 19. desember 

Thomas von Westens gate stenges ved Innherredsveien i forbindelse med arbeidet med bygging av høyspentledninger, vann - og avløpsanlegg samt fjernvarme. Innherredsveien stenges for biltrafikk ved Persaunvegen. 
Se større versjon av kartet som viser stengte veger og omkjøringsmuligheter.

Disse vegene stenges fra 3. februar og helt fram til 19. desember 2025. Mellomveien ved Innherredsveien holdes fortsatt stengt for all trafikk. Det er planlagt at vegen åpnes for buss/moped den 1.august 2025.

Buss og moped prioriteres  

Årsaken til at flere veger nå stenges skyldes at entreprenøren trenger tilstrekkelig arbeidsareal for å sikre trygg utførelse av arbeidene. Samtidig skal buss i rute og moped prioriteres i Innherredsveien.  
Vegene som berøres vil bli godt skiltet, og vi ber om at trafikanter følger skiltingen.

Kontaktperson: 

Hussein AbdullahiAliOveringeniørSend epost74 17 95 01 959 05 409

De to kontraktene som nå er utlyst er:  

1. Hitrakontrakt som dekker kommunene Frøya, Hitra og deler av Orkland og Heim kommuner  
2. Røroskontrakten som dekker kommunene Holtålen, Røros, Tydal, Selbu og deler av Midtre Gauldal og deler av Malvik. 
   Begge kontrakter vil gjelde fra september 2025 med en varighet fem år.

Interessant for flere enn tidligere

Trøndelag fylkeskommunes vegnett er delt inn i driftskontraktsområder. Hver kontrakt dekker i snitt cirka 50 mil med veg. Innholdet i kontraktene er bla. vinterdrift som brøyting strøing, og sommerdrift som renhold og kantslått.  
I tillegg vil kontraktene inneholde vedlikeholdsoppgaver samt inspeksjon og beredskap.  
Trøndelag fylkeskommune har totalt elleve driftskontrakter som dekker hele Trøndelag. For kontraktene i 2025 har fylkeskommunen gjort kontraktsmessige grep som vi tror vil gjøre det mer interessant for flere lokale entreprenører å gi pris.

Ny og bedre kontraktsform

Med å dele opp tradisjonelt store rundsumposter og endre oppgjørsform, vil byggherre ta mer risiko for værforhold og mer ansvar for omfanget i utførelsen.  
Fylkeskommunen har blant annet utført dimensjonering av vinterdriften slik at entreprenørene kan prise hver enkelt enhet som skal benyttes i vinterdriften. Fylkeskommunen har nå fastsatt brøyterodene og ber om pris pr. rode. I tidligere kontrakter måtte entreprenøren selv sette antall enheter for å oppfylle kravene i de respektive kontraktene. 
Fylkeskommunen mener dette gjør det enklere for entreprenørene å forstå hva de skal gi pris på. I tillegg er omfanget i kontrakten er mer spesifisert enn tidligere.

Tilbudskonferanse fredag 17. januar

Det er også gjort endringer i andre store oppgaver som renhold og skjøtsel av grøntområder. Med dette ønsker fylkeskommunen å få styrt mer midler fra drift og over til varig vedlikehold på vegene. Denne målsetningen er også noe vi tror brukere av vegene vil merke på sikt.  
Fredag 17. januar klokken 12:00 avholdes digital tilbudskonferanse for påmeldte entreprenører.

Kontaktperson:

ArneIversenSeksjonslederSend epost74 17 43 67 954 98 041

De

en skade som strekker seg over en lengre strekke, hvor det er kjent utfordrende grunnforhold.

Skaden er i etterkant blitt vurdert av geoteknikere, og planleggingen av utbedringen går nå mot slutten.

I forbindelse med planleggingen av utbedringen har det vært gjennomført befaringer, samt at man blant annet har brukt grunnboringene som nylig er tatt i området i forbindelse med Lakseveg Nord prosjektet, for å gjøre stabilitetsberegninger. Det har vært flere geoteknikere involvert i vurderingene og beslutningene.

runnet utfordrende grunnforhold, og hensynet til sikkerheten, vil det bli jobbet kun i dagslys, og vegen vil bli stengt for annen trafikk mens det jobbes med utbedringen.

Vi planlegger nå for oppstart av utbedringsarbeidet tirsdag 28.01 og dersom alt går som planlagt vil vi bli ferdige fredag 31.01.

Vegen vil i dette tidsrommet være helt stengt fra 09.00 på morgenen, til 15.00 på ettermiddagen.

Det vil bli skiltet omkjøring via Fv. 7110 og 7112.

Eventuelle spørsmål kan rettes til byggeleder Arnt Frode Solvang på telefon 92 22 35 34.

Brukte deler representerer en grønnere fremtid for transportnæringen.

– Dette er både et miljøvennlig alternativ og en nøkkel til å få lastebilene på veien igjen raskere. Dersom en ny del har lang leveringstid, kan vi tilby brukte deler fra vårt lager, slik at lastebilen kan komme i drift umiddelbart, sier Christian Herlufsen, deleansvarlig ved Bertel O. Steen Lastebil og Buss Jessheim.

Bruktdelesenteret sender deler til kunder over hele Norge. I tillegg til de egne merkene, kan teamet på Jessheim også skaffe brukte og alternative deler til andre lastebilmerker som er på verksted.

– Vår ambisjon er å hjelpe alle lastebilkunder, uansett merke. Selv om vi ikke har spesifikke bruktdeler på lager, er vi ofte i stand til å skaffe det nødvendige raskt for å få bilene tilbake på veien, legger Herlufsen til.

Engasjert team med kundeservice i fokus

Forhandleren på Jessheim er kjent for sitt engasjement og serviceinnstilling.

– Er det en kunde i nød, stiller vi opp – også på kveldstid, sier Carl Thorstein Fossum, plassjef ved forhandleren. Han er svært fornøyd med teamets innsats for å realisere satsningen på bruktdeler.

Vekststrategi og kundebehov

Bertel O. Steen Lastebil og Buss Jessheim har ambisiøse mål for fremtiden.

– Vi har som mål å øke omsetningen på brukte deler med 25 prosent. I dagens økonomiske klima ser vi at flere kunder velger å beholde lastebilene sine lenger og investere mer i vedlikehold og reparasjoner. Dette er kostnadseffektivt for kundene, samtidig som det er et mer bærekraftig alternativ, sier Herlufsen.

Stort utvalg og effektiv utnyttelse

I lokalene på Jessheim finnes et showroom med alt fra seter og ekstralys til bøyler for de som ønsker å oppgradere lastebilene sine. Per Lindstad og Terje Moseng, to erfarne fagfolk, står klare til å gi kunder ekspertråd om bruktdeler.

– Når vi hugger en lastebil, sørger vi for at vi tar vare på de mest etterspurte delene, som fangerhjørner, stigtrinn, lamper, bremsecalippere, bremseklokker og luftventiler, forklarer Lindstad.

Huggingen av en lastebil tar i gjennomsnitt 14 dager, og omtrent 60 prosent av lastebilen blir gjenbrukt i forskjellige deler.

Fremtidsrettet satsning for bærekraftig drift

Med åpningen av det nye bruktdelesenteret på Jessheim, bekrefter Bertel O. Steen Lastebil og Buss sitt engasjement for å levere bærekraftige, kostnadseffektive løsninger til lastebilmarkedet. Satsningen er et viktig steg mot et mer miljøvennlig og fremtidsrettet tilbud til kundene, samtidig som det styrker selskapets fokus på høy kvalitet og kundeservice.

Åpningen ble markert 30. januar.

Siden 2020 har Oslo tatt store steg for å redusere utslippene fra tungtransporten, noe som har resultert i en omfattende omstilling fra diesel til nullutslipp- og biogasslastebiler. Veitrafikken står for 42 prosent av byens klimagassutslipp, hvorav over 30 prosent stammer fra tungtransport. For å nå Oslos ambisiøse klimamål har det derfor vært avgjørende å redusere utslippene fra denne sektoren. 

Målrettet arbeid 

De siste fem årene har Klimaetaten i Oslo kommune jobbet målrettet med prosjektet Foregangsby for utslippsfri tungtransport. Gjennom en helhetlig virkemiddelpakke har de vist hvordan betydelige utslippskutt kan oppnås. En ny sluttrapport, utarbeidet av Hafslund Rådgivning i samarbeid med Klimaetaten, oppsummerer erfaringeneog resultatene. I 2020 var tungtransporten i Oslo nesten utelukkende fossilbasert, men i løpet av prosjektperioden har salget av el- og biogasslastebiler økt betydelig. I dag utgjør disse 13,4 prosent av lastebilene i Oslo. I 2024 var 15 prosent av alle nyregistrerte lastebiler over 12 tonn elektriske, mens 19 prosent gikk på biogass. Til sammenligning var tilsvarende tall på landsbasis, uten Oslo og Akershus, henholdsvis 6 og 9 prosent. 

Artikkelen fortsetter under bildet. 

En viktig forutsetning for denne utviklingen har vært etableringen av lade- og fyllestasjoner for tunge kjøretøy. Oslo har nå 40 hurtigladepunkter og fire biogasstasjoner, noe som gjør det enklere enn noensinne å velge fossilfritt. Neste år vil tilbudet utvides ytterligere. 

Les rapporten: Oslo som foregangsby for utslippsfri tungtransport

Nye tilskuddsmidler til hurtigladestasjoner for tungtransport 

For å ytterligere akselerere overgangen til utslippsfri tungtransport, utlyser Oslo kommune en ny runde med støttemidler til bygging av hurtigladere for tunge kjøretøy. Støtten skal sikre lademuligheter langs viktige veistrekninger, og utbyggere kan søke om å få dekket inntil 80 prosent av kostnadene for å etablere offentlig tilgjengelige hurtigladere for lastebiler og busser. 

Dette bygger videre på tidligere suksesser. I perioden 2022-2024 ble det gitt tilsagn til ni ladestasjoner med totalt 65 ladepunkter. Behovet for strategisk plasserte hurtigladere er imidlertid fortsatt stort. 

– Byrådet vil få opp tempoet i utskiftingen av forurensende tungtransport, men da trengs det også flere ladere. Kommunen lyser derfor ut en ny runde med støtte til utbygging av hurtigladere, slik at det blir enklere og mer lønnsomt for næringslivet å kjøre utslippsfritt i Oslo, sier Marit Vea, byråd for miljø og samferdsel. 

Artikkelen fortsetter under bildet. 

Støtteordningen er konkurransebasert, med en pott på opptil 25 millioner kroner og et maksimalt støttebeløp på 10 millioner per prosjekt. Det stilles strenge krav til ladestasjonene, blant annet: 

• Minst to ladepunkter for tunge kjøretøy med en effekt på minimum 350 kW hver. 

• Døgnåpen drift med minst 97 prosent tilgjengelighet. 

• Fossilfri anleggsdrift under bygging. 

• Trafikksikker utforming. 

• Registrering i NOBIL-databasen som en hurtigladestasjon for tunge kjøretøy. 

Les mer om den nye støtteordningen her:  Offentlig tilgjengelige hurtigladere for tunge kjøretøy

Veien videre 

Det gjenstår fortsatt mye arbeid for å nå målet om at alle lastebiler i byen skal være utslippsfrie eller biogassdrevne innen 2030. Kristine Hjorth-Gulbrandsen i Hafslund Rådgivning, som har ledet arbeidet med sluttrapporten, oppfordrer Oslo kommune til å bygge videre på suksessen. Hun mener at Oslo bør videreutvikle og styrke eksisterende virkemidler for å opprettholde fremdriften i overgangen til utslippsfri tungtransport.

Artikkelen fortsetter under bildet. 

For å sikre denne fremdriften anbefales det en utvidelse av lade- og fyllestasjoner, både lokalt og regionalt, slik at tilgangen blir bedre for transportaktører i hele regionen. Det er også behov for økt støtte og tilrettelegging for små transportaktører, som ofte har færre ressurser til å gjennomføre overgangen til utslippsfrie kjøretøy. Videre bør det politiske arbeidet ovenfor nasjonale myndigheter styrkes for å sikre bedre rammebetingelser som kan gjøre det lettere for hele bransjen å investere i fossilfrie alternativer. Til slutt er det viktig å opprettholde kontinuitet i dagens vellykkede tiltak, slik at utviklingen ikke stopper opp. 

Les mer om rapporten og støtteordninger for tungtransport: Energi- og klimatilskudd til Oslos befolkning og næringsliv.  

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) ønsker løyveplikten velkommen og reagerer derfor kraftig på det de mener er næringsfiendtlige holdninger fra Fremskrittspartiet.

– Skal vi ha en velfungerende konkurranse, så må aktørene ha noen felles rammer å forholde seg til. Det finnes knapt noen reguleringer i varebiltransporten i dag, og det er de seriøse aktørene som taper på mangelen, sier administrerende direktør i NLF Knut Gravråk.

– Hårreisende

I tillegg til like konkurransevilkår understreker NLF viktigheten av å sikre sjåførene anstendige arbeidsforhold, og viser til rapporter som dokumenterer at varebiltransporten, grunnet mangel på regulering, over tid har hatt store utfordringer med useriøse aktører og arbeidslivskriminalitet.

– Kontrollene fra A-krimsenteret i Oslo har blant annet avdekket unndragelse av skatter og avgifter, brudd på arbeidsmiljøloven og utnyttelse av sårbare arbeidstakere. Det er helt hårreisende at FrP vil gjøre det vanskeligere for bedrifter å drive seriøst ved å rulle ut en rød løper for useriøse aktører, advarer Gravråk.

FrP ignorerer bransjens ønske om løyveplikt

I dag er bedrifter som driver lastebiltransport underlagt løyveplikt med krav til vandel, kompetanse og økonomiske garantier. Samtidig kan hvem som helst frakte det samme godset med varebiler uten noen krav. NLF, som representerer over to tusen norske transportbedrifter, mener godstransport må reguleres likt, uavhengig av størrelsen på kjøretøy.

– Flere av våre medlemmer driver kun med varebiltransport, og de ønsker selv denne reguleringen velkommen. Løyveplikten vil ikke løse alle utfordringene i bransjen, men det er et viktig skritt i riktig retning. Regjeringen spiller i denne saken på lag med både transportnæringen og yrkessjåførene. Når FrP skyver hensynet til næringslivet foran sin motstand mot løyveplikt, har de ikke bare sovet i timen; de har muligens skulket hele semesteret, avslutter Knut Gravråk.

– For oss er det viktig å understreke at våre støtteordninger er gode. Mange er kanskje ikke klar over hvor enkelt det er å søke støtte til elektriske lastebiler, og derfor ønsker vi å forklare prosessen nærmere, sier Arnt-Gunnar Lium, virkemiddelansvarlig for tunge nullutslippskjøretøy i Enova. 

Prosessen forklares i fire enkle trinn:   

 1. Innhent pristilbud 

Det hele starter hos lastebilforhandler hvor du sammen med selger finner den lastebilen som passer best for din bedrift. Du ber da om et pristilbud på både en elektrisk lastebil og et tilsvarende dieseldrevet kjøretøy. Dette tilbudet er ikke bindende. 

2. Send inn søknad og få raskt svar 

De to pristilbudene legger du ved søknaden som sendes inn til Enovas søknadssenter. 

Selve innsendingen tar noen få minutter og du får svar på søknaden på epost senest en uke etter søknadsfristen.  

3. Bestill kjøretøy 

Etter å ha fått innvilget støtte kan du signere kjøpekontrakt på kjøretøyet.  

Kjøpekontrakten må signeres senest 55 dager etter at du fikk innvilget støtte, noe som skal være tilstrekkelig i forbindelse med transportkontrakter.  

Dersom kjøretøyet skal benyttes i offentlige anskaffelser, må det settes i bestilling senest innen 55 dager fra kontrakten med offentlig oppdragsgiver er inngått. 

4. Registrer bil og få utbetalt støtte 

Utbetaling av støtten skjer etter at kjøretøyet er registrert i kjøretøyregisteret. 

Fordel med forutsigbart støttebeløp 

Du kan søke om støtte på inntil 60 prosent av prisdifferansen mellom et utslippsfritt kjøretøy og et tilsvarende dieseldrevet kjøretøy. I søknaden til Enova bestemmer du selv hvor mye støtte du ønsker å søke om innenfor den øvre grensen.  

Får man støtte hos Enova vil man få det støttebeløpet man har søkt om.  

Mange vinner gjennom  

Lium forteller at de aller fleste som har søkt støtte hittil har fått positivt svar på sine søknader.  

– Rundt 95 prosent av de som søkte på programmet i 2024 fikk støtte. De fleste av disse har fått mellom 700 000 kr og 1,6 millioner kroner i støtte. Vurderer du å kjøpe elektrisk lastebil, er det altså gode muligheter for å få støtte, understreker Lium. 

Enova ønsker å få til så store utslippskutt som mulig, og konkurransen handler derfor om hvor mye CO2 som kuttes for støtten som blir gitt.   

– Her har vi utviklet en beregning som vi kaller for rangeringsscore, hvor lav rangeringsscore er bra for å nå opp i konkurransen.  

For at den enkelte lastebileier skal slippe å regne ut dette selv, gjør Enova det for deg i søknaden. Det kan imidlertid være lurt å sjekke din rangeringsscore ved å legge inn type bil du ønsker å kjøpe og støttebeløpet i  dette regnearket. Har du en rangeringsscore under 32-35 så ligger du godt an. 

Støtteprogrammet har månedlige søknadsfrister, og neste frist er 16. februar kl. 12.  

Les mer om støtteprogrammet «Tunge nullutslippskjøretøy». 

Ønsker å motivere  

Tunge kjøretøy stod i 2023 for 6,3 prosent av landets klimagassutslipp, ifølge  Norsk klimastiftelse. 

Utslippskutt i denne sektoren er viktig for at Norge skal nå sine klimamål. Enova ønsker å bidra til denne omstillingen av næringen. 

Skal dette lykkes, må flere el- og hydrogenlastebiler ut på de norske veiene. For å skyte fart på utviklingen støtter Enova både kjøretøy og offentlig tilgjengelige hurtigladere.  

Vi har gitt støtte til en rekke  ladestasjoner over hele landet, som gir mulighet for lading underveis.  

Den første offentlige ladestasjonen vi har støttet åpner snart, og i løpet av dette året og det neste vil mange flere åpne.  

Det er med andre ord gode utsikter for elektriske lastebiler.  

Fakta om elektriske lastebiler og Enovas støtte:  

• En gjennomsnittlig diesellastebil koster 2,1 millioner kroner, mens en elektrisk lastebil koster omtrent det dobbelte uten støtte, ifølge tall fra Enovas søknadsrunder.  

• For en søker som får 50 prosent støtte så vil dette utgjøre 1,125 millioner kroner. Mellomlegget for å kjøpe en elektrisk lastebil blir da 1,125 millioner kroner. Til gjengjeld får du lavere drivstoffkostnader og en bil som er stillere og mer behagelig å kjøre, sier flere lastebilsjåfører Enova har snakket med. 

• Enova støtter kjøp av nye tunge nullutslippskjøretøy som går på batteri eller hydrogen.  

• Kjøretøyet må ha tillatt totalvekt over 4 250 kg.   

• Det er konkurranse om midlene, og Enova støtter de kjøretøyene som bidrar til å kutte mest CO2 per støttekrone.  

Arnt- Gunnar Lium er åpen for innspill om du ønsker å gi noen tilbakemeldinger på støtteprogrammet. Epost: arnt-gunnar.lium@enova.no  

Meld deg gjerne på nyhetsbrevet fra Enova her. 

– Vi har lagt opp til at vegeiere kan angi om et toalettanlegg er vinterstengt, og i hvilke tidsperioder dette gjelder. Selv om det ideelt sett hadde vært ønskelig å rapportere faktisk status i sanntid, har vi vurdert at det er bedre å sikre god kvalitet på informasjon om når toalettene normalt er vinterstengt, fremfor å være avhengig av løpende innrapportering fra vegeiere og deres entreprenører, sier Frode Kvam, Produkteier for Vegvesen Trafikk. 

Status for toalettanlegg per 28. januar 2025 :

Basert på data fra Nasjonal vegdatabank (NVDB), er statusen for rasteplasstoaletter som følger: 

• 65 toalettanlegg er registrert som vinterstengt. 

• 282 toalettanlegg er registrert som vinteråpen. 

• 39 toalettanlegg har foreløpig ukjent status. 

Statens vegvesen jobber aktivt med å få oversikt over de siste 39 anleggene som fortsatt står med ukjent status. 

Slik fungerer den nye funksjonen 

I Vegvesen Trafikk App kan du nå enkelt klikke deg inn på en rasteplass og se om toalettanlegget er vinterstengt eller ikke. Informasjonen er basert på åpne data fra NVDB, som vedlikeholdes av de enkelte vegeierne. 

Denne oppdateringen gjør det enklere for trafikantene å planlegge reiser og finne åpne toaletter langs veien, spesielt i vintermånedene. 

Det kan forekomme noen mangler eller feil i dataene, og SVV ønsket at dette videreformidles til trafikkapp@vegvesen.no 

Last ned eller oppdater Vegvesen Trafikk App i dag for å få tilgang til den nye funksjonen! 

– Regjeringen ønsker en trygg og seriøs transportnæring med gode lønns- og arbeidsvilkår. Løyvekravet har som mål å fremme like konkurransevilkår og seriøsitet i bransjen. Med innføringen følger vi opp enda et tiltak i regjeringens handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

I mai 2024 sendte Statens vegvesen et forslag om løyvekrav for varebiler på høring.  Høringen inneholdt to forslag. Det ene forslaget var at reglene for godstransport over 3,5 tonn og internasjonal godstransport med tillatt totalvekt mellom 2,5 og 3,5 tonn også skulle gjelde for nasjonal varebiltransport. Det andre forslaget var å innføre et eget løyve for nasjonal varebiltransport.

– Dette styrker det seriøse arbeidslivet, også i en del av transportbransjen som mer eller mindre har vært uregulert. Vi gir likere konkurransevilkår og sørger for at de som jobber i bransjen har arbeidsvilkår som er i tråd med norske standarder og verdier. Det er bra for den enkelte arbeidstaker, og for arbeidslivet i stort, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.

Les også: – Useriøse aktører må dras opp med rota

Nytt nasjonalt varebilløyve

På bakgrunn av innspillene i høringsrunden innfører regjeringen et nytt nasjonalt varebilløyve som gjelder for godstransport med tillatt totalvekt mellom 2,5 og 3,5 tonn.

– Regjeringen har nulltoleranse for arbeidslivskriminalitet. Derfor jobber vi alltid med å stille klare og tydeli.ge krav til transportnæringen. Det er viktig at aktørene har tingene i orden når de er ute på veien. Ett nytt nasjonalt varebilløyve vil gi oss fleksibiliteten vi trenger for å tilpasse regelverket vårt best mulig, sier Nygård

Ved å innføre et nasjonalt løyve er man ikke bundet av EØS-rettens regler, og man kan fastsette nasjonale krav. På bakgrunn av dette er det fastsatt nasjonale krav til fagkompetanse for løyvehaver og kravet er bedre tilpasset varebilbransjen.

Løyvehaver skal oppfylle krav innenfor emnene; yrkestransport- og veitrafikkregelverket, arbeidsmiljølovgivningen, kjøreatferd og trafikksikkerhet, HMS, regler for etablering av foretak og ulike organisasjonsformer, økonomisk styring av et foretak, økonomiforvaltning og regnskapstjenester, skatter og avgifter. For andre løyvekrav som økonomi, vandel og etablering, er det fastsatt at reglene i yrkestransportforskriften skal gjelde fullt ut.

Står friere til å tilpasse regelverket

Innføring av en ny løyvetype gjør at man står friere til å gjøre tilpasninger i regelverket på et senere tidspunkt. En potensiell justering av regelverket vil kunne være å senke vektgrensen til under 2,5 tonn, om noen aktører skulle benytte seg av lettere varebiler eller personbiler for å unngå løyveplikten.

Det er ennå ikke fastsatt gebyrsats for å utstede løyve og gebyrsats for å gjennomføre eksamen. Statens vegvesen tar sikte på å sende ut forslag til satser på høring i løpet av 1. kvartal 2025 slik at dette er på plass i god tid før ikrafttreden den 1. januar 2026.