Etter at Arbeidstilsynet i fjor avdekket store uregelmessigheter mellom timelistene som Vlantana Norge fremla som dokumentasjon for sjåførenes arbeid, og kjøre- og hviletidsdata innhentet av Statens vegvesen, gikk begge etatene til anmeldelse.
«Våre undersøkelser viser at sjåførene i Vlantana Norge AS har arbeidet flere timer og på andre tider av døgnet enn det som fremgår av mottatte timelister fra arbeidsgiver. Arbeidstilsynet er av den oppfatning at mottatt dokumentasjon fra arbeidsgiver ikke viser reell arbeidstid», skrev Arbeidstilsynet i sin rapport i forkant av anmeldelsen.
De mente det var «overveiende sannsynlig» at sjåførene har blitt underbetalt i hele perioden som Arbeidstilsynet har undersøkt, som strekker seg over flere måneder.
Har flere litauiske biler enn norske i trafikk i Norge
Men det er ikke bare Vlantana Norge som opererer her til lands. En enda større flåte av litauisk-registrerte lastebiler er fortsatt å se på norske veger. Her foreligger det så langt ingen vedtak om stans eller andre sanksjoner. Men selv om den pågående politietterforskningens søkelys enda ikke offisielt har flyttet seg over på praksisen i moderselskapet i Litauen, har flere transportkjøpere allerede tatt grep og sagt opp sine avtaler med Vlantana UAB.
Og det er ikke helt uten grunn: Det er mye som tilsier at lovbruddene i Vlantana Norge slett ikke har blitt utført her til lands, men har blitt orkestrert fra Vlantanas hovedkontor i Litauen. Dette var Arbeidstilsynets konklusjon etter å ha undersøkt forholdene over lengre tid:
«Vlantana UAB har blant annet ansvar for all flåtestyring i Vlantana Norge AS. Personaloppfølging og lederansvar gjennomføres av hovedkontoret til Vlantana UAB. Det ble som et eksempel opplyst at dersom en bil blir stanset i kontroll og det avdekkes brudd på kjøre- og hviletid e.l., da rapporterer sjåførene direkte til trafikkleder i Vlantana UAB.»
Slik ser en timeliste fra Vlantana Norge ut. Legg merke til hvor mange ganger tallet 04:30 går igjen.
Identiske timelister
Det vil derfor ikke komme som en stor overraskelse hvis det skulle vise seg at også moderselskapet bedriver manipulasjon av timelister også for sjåførene ansatt i den litauiske avdelingen. Nå har det også dukket opp tydelige indikasjoner på at dette kan være tilfelle.
I et vegkanttilsyn mot en litauisk-registrert Vlantana-bil i 2019 ble det spurt etter timelister for å få rede på hvorvidt sjåføren hadde fått lovpålagt norsk minstelønn under kabotasjekjøring, altså innenlands transport i Norge med utenlandsk lastebil.
Vlantana UAB kunne fremvise både timelister og lønnsslipper som så tilsynelatende prikkfrie ut. Det er bare et lite problem.
Timelistene har ikke bare noen få likhetstrekk med de som i Vlantana Norge-saken er mistenkt for å ha vært totalt fiktive. Utover å være fremlagt på engelsk i stedet for norsk fremstår de som nærmest identiske. I eksemplene under har Lastebil.no lagt på samme sladd på den «norske» timelisten (usladdet lenger oppe i saken) som på timelisten fra Vlantana Litauen, for å gjøre det lettere å sammenligne:
På denne timelisten fra Vlantanas litauiske avdeling har Arbeidstilsynet sladdet de detaljene som ikke er relevante for å kontrollere kabotasjekjøringen.
Timeliste fra Vlantana Norge, sladdet på lik måte som timelisten fra Vlantana UAB.
Vlantana: – Timelistene er tilpasset Arbeidstilsynet
Timelistene har samme oppsett, samme inndeling, samme layout og samme skriftfont. I tillegg har heller ingen skift på den litauiske timelisten varighet over fire timer og tredve minutter. I Vlantana Norge-saken var dette en tydelig indikator på manipulering. Les mer om dette her.
Tomas Stonys, operasjonsdirektør i Vlantana-eide Stonys Group, svarer på vegne av bedriften. Han sier at Vlantana var bekymret for at Arbeidstilsynet ikke ville forstå timelistene som de benytter i Litauen, og at de derfor valgte å bruke Vlantana Norges mal for å vise arbeidstiden for de aktuelle sjåførene.
Med andre ord: Timelistene som ble sendt til Arbeidstilsynet, er ikke de samme som sjåførene faktisk har levert etter kjøringen.
– For å kunne møte Arbeidstilsynets forventninger, valgte vi å presentere de etterspurte timelistene i tråd med den norske utførelsen. Etter at vi ga fra oss disse dokumentene til Arbeidstilsynet, ble tilsynet lukket, sier Stonys.
Under et pressemøte i november 2019 innrømte Vlantana-ledelsen «alle feil». Fra venstre: Styremedlem Vladas Stoncius Senior, aksjonærrepresentant Tomas Stonys og styreleder Vladas Stoncius Junior. Foto: Stein Inge Stølen
Vil distansere Vlantana Norge fra Vlantana Litauen
Han understreker at de kun har benyttet denne malen i et fåtall av tilfeller.
– Å overføre data fra våre litauiske timelister til de norske timelistene krever for mye arbeid. Siden september 2019 har vi derfor kun videresendt kopier av de litauiske timelistene.
Det er også verdt å minne om at Stonys, under det nå berømte pressemøtet som Vlantana Norge arrangerte i november 2019, gikk langt i å hevde at alle lovbrudd har blitt utført av ledelsen i Vlantana Norge, og at moderselskapet i Litauen ikke hadde noe med dette å gjøre.
– Hvis du ser på tilsyn utført mot Vlantana i Litauen, ser man at alle kalkulasjoner er i orden, uttalte han den gang.
Se Vlantana-ledelsens svar på pressemøtet i videoen under: