Nye Skjøiten bru åpnet denne uka og med den er en flaskehals på riksveg 52 mellom Gol i Viken fylke og Borlaug i Vestland fjernet. Dermed kan hele strekningen åpnes for modulvogntog type 1 og 2, noe som lenge har vært etterspurt av transportnæringa. 

Riksveg 52 over Hemsedalsfjellet er den fjellovergangen i Sør-Norge med den klart høyeste andelen tunge kjøretøy på nær 30 prosent.

Missing link åpner 1. juli

Fra før har strekningene Gol–Tuv og Viken grense–Borlaug vært åpne for modulvogntog type 1 og 2, mens den om lag 25 kilometer lange strekningen imellom, Tuv–Viken grense, har vært stengt for de store vogntogene. Årsaken har vært begrensninger på gamle Skjøiten bru.

– Vi er glade for at vi nå kan åpne hele riksvegstrekningen mellom Østlandet og Vestlandet for modulvogntogene. Dette er en viktig tilrettelegging for transportører og næringsliv, sier Anne Grethe Hestenes i Statens vegvesen.

Sammenhengende vegnett for store kjøretøy viktig

Roy N. Wetterstad, regionsjef i Norges Lastebileier-Forbund (NLF), sier det er viktig for transportnæringen, NLF sine kunder, sikkerheten og miljøet at det er et godt sammenhengende vegnett som er dimensjonert for store kjøretøy.

– Skjøiten bru har vært en flaskehals som har hindret fremkommeligheten for modulvogntog. Vi ser nå frem til å kunne ta i bruk den aktuelle strekningen og håper myndighetene fortsetter å ha søkelys på å løse utfordringer i vegnettet slik de har gjort i dette tilfellet, sier Wetterstad.

– NLF har vært blant pådriverne for å få bedre forbindelser mellom de østlige og vestlige delene av landet. I dag kan en rekke fornøyde transportbedrifter heise flagget og glede seg sammen med andre deler av næringslivet og Statens vegvesen, sier han om åpningen av riksveg 52 for modulvogntog type 1 og 2 som skjer 1. juli.

Står i veglistene for riksveger

Fra 1. juli er strekningen rv. 52 Gol–Borlaug å finne i Statens vegvesen sine  veglister for riksveger. Veglistene gir blant annet opplysninger om vegens tillatte bruksklasse, tillatt totalvekt og vogntoglengde. Dette er et viktig verktøy når transportørene skal planlegge sine ruter.

Veglistene blir normalt oppdatert to ganger i året, i mai og november. På grunn av en teknisk feil har Statens vegvesen foretatt en ekstra revisjon av den aktuelle veglista nå i sommer. Det ble dermed mulig å ta denne endringen nå.

Med 1600 km i kupert nordskandinavisk terreng, trenger du ikke være redd for at den flytende biogassen går tørr med gode 40 tonn last.

I en IVECO S-Way med LBG i tankene, kjørte IVECO sin erfarne testsjåfør, Jørgen Andreassen, fra København til Trondheim via Haparanda i Sverige til Helsinki og deretter via Stockholm tilbake til Danmark. En total distanse på 3.460 kilometer i svært variert terreng, som ble tilbakelagt over fem dager.

– Vi ville teste i praksis hvor mye vi kunne redusere miljøbelastningen ved å bruke såkalt miljøvennlig kjøring. I tillegg ville vi vise at det er lett å komme seg rundt i hele Norden, selv om tanken inneholder flytende biogass i stedet for diesel, sier Andreassen,i en pressemelding.

Testbilen kjørte på LBG, så CO2-avtrykket og mengden utslipp ble redusert med omtrent 95 prosent sammenlignet med et dieselkjøretøy. Kjøreturen slapp dermed bare ut 195 kg CO2, hvor en tilsvarende diesellastebil ville ha sluppet ut hele 2658 kg CO2, ifølge IVECO sine beregninger.

Et spørsmål om god stil

S-Way er utstyrt med et fremtidsrettet HI CRUISE GPS-kjøresystem, en 12-trinns HI-TRONIX automatisert girkasse samt IVECO ECO MODE PLUS. Det garanterer maksimal drivstoffeffektivitet.

Til tross for lastebilens tekniske hjelpemidler er førerens kjøreteknikk fortsatt avgjørende. Med sin forutseende kjørestil og en generell reduksjon på ca. 5 km/t av snittfarten, sparte IVECO’s testsjåfør ca. ti prosent drivstoff på turen.

Andreassen sine råd er å tilegne seg en kjørestil som er jevn og smidig, hvor du unngår å kaste bort drivstoffet på raske akselerasjoner. Du bør skifte gir enda tidligere enn du ellers pleier. Hold deretter god avstand til kjøretøyet foran for å unngå bremsing.

– De fleste har nok opplevd sjåfører som kommer frem utslitte med skuldrene helt opp etter ørene. Det er et tegn på at de akselererer for mye og blir hele tiden tvunget til å bremse. Hvis du i stedet legger deg i jevn fart og holder avstand så er det som om trafikken forsvinner. Man konsentrerer seg kun om egen kjøring, sier Andreassen.

Skyhøye drivstoffpriser

Ifølge IVECO’s testsjåfør er det disse små justeringene som gjør det realistisk å redusere drivstofforbruket med rundt 10 prosent over lengre avstander. En betydelig reduksjon for både miljøet og for økonomien.

På turen rundt i Norden var synet av skyhøye drivstoffpriser et tilbakevendende fenomen som i seg selv vil inspirere mange til å forbedre kjørestilen:

– Økonomi er en sterk drivkraft, og jeg er overbevist om at vi vil se en oppblomstring av interessen for miljøvennlig kjøring i hele transportbransjen. Det vil være svært positivt for både trafikksikkerheten og miljøet, avslutter Andreassen.

De fleste tror at de kjøper fossil bensin og diesel, men det stemmer bare delvis. Det ikke alle vet, er at det er blandet inn store mengder biodrivstoff i det drivstoffet som selges i Norge. Dermed blir det misvisende å snakke om bensin og diesel som «fossilt drivstoff».   

– Grunnen til at det blandes inn biodrivstoff er todelt. For det første så ønsker bransjen å være mer miljøvennlig gjennom å blande inn biodrivstoff eller selge rent biodrivstoff. Den andre faktoren er at bransjen faktisk er lovpålagt gjennom produktforskriften, som forvaltes av Miljødirektoratet, at en minimumsandel av det veidrivstoffet vi selger, skal være biodrivstoff.  I 2022 er dette kravet på 24,5 prosent, forteller Anders Kleve Svela fra Circle K, til Lastebil.no 

Han forklarer videre til at det hele er ganske sammensatt og at det ikke er slik at det drivstoffet man kjøper alltid består av 24,5 prosent biodrivstoff.    

 – Det er ikke et innblandingspåbud, men et omsetningspåbud. Drivstoffleverandørene velger selv hvordan de vil løse dette påbudet. I praksis betyr det at noen steder blander vi inn mye, mens andre steder blander inn lite. Deler av året blandes det inn mye, mens andre deler av året blandes det inn lite. I sum gjøres det på en slik at man i løpet av et kalenderår oppnår kravene på en mest mulig kostnadseffektiv og optimal måte, forklarer Svela.    

 En del råstoffer teller dobbelt  

 – Biodrivstoff som er laget av rester og avfall, i henhold til en helt bestemt liste som Miljødirektoratet har utarbeidet, teller dobbelt i oppfyllelsen av omsetningspåbudet. Minst ni prosent av omsetningspåbudet må oppfylles med slikt råstoff. Dette teller da som 18 prosent. Resten, det vil si 6,5 prosent, kan dekkes med råstoffer som ikke teller dobbelt. Dermed vil det fysiske omsetningspåbudet være på ni prosent dobbeltellende, pluss 6,5 prosent enkelttellende. Totalt 15,5 prosent biodrivstoff.  

 – Alternativt kan man løse hele omsetningspåbudet med 12,25 prosent dobbeltellende biodrivstoff. Dermed blir omsetningspåbudet som på papiret er 24,5 prosent, redusert til noe mellom 12,25 prosent og 15,5 prosent fysisk andel bio, avhengig av hvordan det enkelte selskap løser påbudet.   

 – Komplisert?   

– Ja, det synes vi også. Men slik er reglene, forteller Kleve Svela.   

Artikkelen fortsetter under bildet.

 Mest mulig avfall som råstoff  

Circle K har som ambisjon å løse omsetningspåbudet med mest mulig dobbelttellende råstoffer. Dette er de råstoffene som gir størst CO2-reduksjon, og som heller ikke kommer i konflikt med matproduksjon, arealbruk eller avskoging.   

Tidligere har det nemlig vært problemer med at enkelte selskaper har brukt palmeolje som råstoff i biodrivstoff. Dette har blitt dårlig mottatt av både myndigheter og miljøorganisasjoner, ettersom bruk av palmeolje medfører høy risiko for nedhugging av regnskog.   

 – Vi tok tidlig en beslutning om at vi ikke skulle bruke palmeolje. Det er vi stolte av, og vi er glade for at de selskapene som tidligere brukte palmeolje nå ser ut til å ha sluttet med dette, sier Kleve Svela.   

Frityr og slakteavfall 

Chris Gregers, senior Key Account Manager for NLF-avtalen i Circle K, forteller at de råstoffene Circle K bruker mest av er brukt frityrolje og slakteavfall.  

– Dette gir biodrivstoff med en CO2-reduksjon på 80-90 prosent sammenlignet med fossil diesel, opplyser Gregers.  

Kleve Svela fortsetter med å forklare at dette er beregnet ved hjelp av en metodikk som er utviklet av EU, og som er felles for hele Europa.   

 – Når det kjøpes inn biodrivstoff i markedet får vi alltid med et bærekraftsertifikat som forteller både om CO2-reduksjon, opprinnelsesland, råstoff og en lang rekke andre parametere. Dette brukes for å dokumentere overfor Miljødirektoratet at det biodrivstoffet som blandes inn er bærekraftig. Å bruke biodrivstoff som ikke er bærekraftig er uaktuelt, understreker Kleve Svela.  

Artikkelen fortsetter under bildet.

 Tåler bilen biodrivstoffet?  

– All bensin og diesel som selges i Norge, skal tilfredsstille de europeiske standardene for bensin og diesel, uavhengig av mengde biodrivstoff. Man kan derfor føle seg helt trygg på at biodrivstoffet som blandes inn, ikke medfører risiko for bil eller motor. Mengden biodrivstoff er nøye tilpasset, slik at man alltid får drivstoff som er i henhold til kravene, avslutter Kleve Svela.