I 2018 ble E16 mellom Arna-Stanghelle kåret til «Norges verste vei», i sterk konkurranse med 3000 andre vegstrekninger. 

I mai presentert Statens vegvesen sin prioriteringsliste over vegprosjekter som var overmodne for oppstart, og på toppen tronet akkurat denne farlige veistrekningen.  

Rystet 

Skuffelsen var derfor stor da forslaget til statsbudsjett ble presentert den 6. oktober. Nok en gang ble K5 (E16 mellom Arna-Stanghelle og jernbanen til Voss) utsatt.  

– Vi er rystet over at liv og helse ikke prioriteres når det er det som gjelder i alle andre sammenhenger. Dette prosjektet må starte nå, for vi kan ikke akseptere flere tapte liv før noe gjøres, sier Willy Padøy, som er leder i Aksjonskomitèen NOK er NOK og leder i Bergen Lastebileierforening. 

Lørdag 5. november gjennomførte Aksjonskomitèen NOK er NOK, i samarbeid med blant annet Bergen Lastebileierforening, NLF avdeling Hordaland og flere andre viktige organisasjoner, en storstilt aksjon mellom Bergen og Voss  

Enorm respons 

Oppslutningen var enorm. Til sammen ble det dannet en konvoi med flere hundre biler som var en mil lang i utstrekning. Med denne konvoien markerte en samlet transportnæring misnøye med budsjettforslaget (se videoen fra aksjonen nederst i saken).  

– Det ble en viktig og synlig markering med sterke virkemidler, forteller Padøy, når NLF Magasinet treffer ham utenfor Stortinget mandag ettermiddag. 

Han forteller at først i konvoien viste de frem hva som vil skje med en bil dersom den blir truffet av en 3,7 tonn tung steinblokk. Det var den sammen steinen som ble brukt i en tilsvarende konvoi for to år siden, og under lå en knust bil.  

– Etter at regjeringen la frem forslag til statsbudsjett ble vi rett og slett forbanna over at de velger å utsette dette veiprosjektet enda en gang. Her raser det stein annenhver dag og så langt har nærmere 60 personer omkommet siden 90-tallet på denne rasutsatte veien. De aller fleste mellom Bergen og Voss. Dette finner vi oss rett og slett ikke i lenger, tordner Padøy. 

Invitert til Stortinget 

Aksjonen ble vekket også oppsikt i resten av landet, og de ble videre invitert til Stortinget til samtaler.  

Mandag 7. november reiste derfor en delegasjon på 50 personer, bestående av organisasjoner, næringsliv og politikere, med toget fra Bergen til Oslo.  

Padøy understreker at man ikke må glemme at jernbanen mellom Bergen og Voss stort sett går parallelt med veien, og er like rasutsatt. Det er nettopp derfor K5-prosjektet er så viktig for Vestlandet. Det er dette de kom for å fortelle politikerne. 

– Det burde vært helt unødvendig at vi måtte komme til Oslo for å fortelle dem hvor farlig denne vegstrekningen er. Hvis de ikke skjønner det nå, skal jeg egenhendig ta med meg den 3,7 tonn tunge steinen og bilen, heise den opp og plassere den foran dørene på Stortinget. Kanskje de forstår alvoret da, sier Padøy.  

Blikket i øynene hans forteller at han mener alvor.  

– Vanskelig å sende ut sjåfører på denne veien 

En annen person som var med til Oslo denne mandagen, var Torgils Rogne. Han er nestformann i NLFs fylkesstyre i Hordaland, og driver Olav Rogne Transportforretning i Voss. Selv ble han truffet av en stein på veien i 2015, og bare flaks gjorde at verken han eller samboeren, som var passasjer, kom til skade.  

– Jeg representerer oss som arbeidsgivere i dag. Vi har stadig fortvilede sjåfører som er bekymret for å kjøre E16 mellom Bergen og Voss. Det er bare sånn at vi kommer ikke unna. Det er hovedfartsåren mellom vest og øst. Når jeg har fortvilede sjåfører, er det tungt å være sjef og sende ut folk på denne vegstrekningen, forteller Rogne.  

Han mener det er på høy tid at de som sitter på Stortinget forstår alvoret i dette. 

Klart budskap 

Nå er begeret fullt for både Rogne, Padøy og transportbransjen ellers. 

– Det er ikke mye vi ber om her. Det trengs 200 millioner kroner for å kunne planlegge og videreføre prosjektet mede oppstart i 2024. Totalt vil man kunne spare fire milliarder på K5 prosjektet, men de har ikke med i regnestykket hva det koster at transporten ikke kommer frem, eller at det i verste fall går liv tapt, sier Rogne.  

Budskapet til alle de fremmøtte foran Stortinget denne mandagen var derfor krystallklar: 

– Dette vegprosjektet kan ikke neglisjeres lenger. Man må ikke glemme at E16 er blodåren mellom Norges to aller største byer. Nå må dette prosjektet komme i gang for å spare liv og helse, avslutter Padøy. 

– Kjører med livet som innsats 

NLFs regionsjef, Jan Ove Halsøy, var også til stede under mandagens møte med stortingspolitikerne. Han holdt også innlegg hvor han bidro til å legge press på å få videreført prosjektet. 

– Aksjonskomitèen NOK er NOK har gjort en formidabel jobb for å fremme dette budskapet. Slik det er i dag, må de som ferdes mellom Bergen og Voss kjøre med livet som innsats. Om man kommer seg trygt gjennom arbeidsdagen som yrkessjåfør på denne rasutsatte vegen, er basert på flaks. Slike arbeidsforhold er ikke akseptable og vi merker at vi mister sjåfører til yrket på grunn av disse forholdene, sier Halsøy.  

Han forklarer videre at grunnen til at K5-prosjektet er så viktig er at 70 prosent av alt som distribueres fra Vestlandet fraktes med jernbanen på denne strekningen. 

– Raser det her, vil det trolig treffe jernbanen først. Den eneste måten å trygge alle, som ferdes på denne vegen, er å legge strekningen i tunnel, sier Halsøy.  

Forsiktig optimist 

I etterkant av møtene på Stortinget kan Halsøy fortelle at det var gode samtaler. 

– Det var hele 14 stortingsrepresentanter som møtte oss, og jeg mener at vi på en god og saklig måte fikk lagt frem hvorfor det er så viktig å ta med K5 inn igjen i statsbudsjettet. Samtlige stortingspolitikere gav den samme tilbakemeldingen om at de er enige i at dette prosjektet er for viktig til ikke å ta med. Jeg er derfor forsiktig optimist, avslutter Halsøy.   

Konvoi: Til sammen ble det dannet en konvoi med flere hundre biler som var en mil lang i utstrekning. Med denne konvoien markerte en samlet transportnæring misnøye med budsjettforslaget. Filmen er laget av Christer Halsøy

Den ungen mannen hadde egentlig tenkt å bli elektriker, men skiftet kurs da han fant ut at det var yrkessjåfør han egentlig ville bli. Det har han ikke angret på.  

Emil er kanskje ikke den klassiske typen yrkessjåfør som ofte er født inn i familier som allerede er i transportbransjen. Han er nemlig bygutt, oppvokst i Oslo, men flyttet til Kristiansand etter endt læretid som elektriker, for å bli lastebilsjåfør.  

– Morfaren min var en sånn alt mulig-mann og hadde sertifikat på alt man kunne ha sertifikat på, men utover det er det helse og trening som går i min familie, forteller Emil. 

Han har derfor gått sine egne veier, og funnet det han liker og mestrer. 

Emil startet læretiden sin hos Mandal bil og transport, men gikk over til Leif Hodnemyr i juni i år. 

Norgesmesterskap 

I september konkurrerte han på høyt nivå med 26 andre lærlinger innen yrkessjåførfaget, og han kunne etter to dager med konkurranser, smykke seg med tittelen norgesmester. 

– Det var om å gjøre å få minst poeng, for dersom du gjorde en feil fikk du poeng. Vi ble blant annet testet i lastsikring, økonomikjøring, presisjonskjøring med truck, presisjonskjøring med semitrailer, ulykkesberedskap og teori, forteller Emil. 

Konkurransen gikk over to dager og tredje dagen var det premieutdeling. 

At han gikk helt til topps kom faktisk som en overraskelse.  

– Jeg trodde ikke jeg kom til å få pallplass. Nå har jeg alltid satt veldig høye krav til meg selv, så det slo sikkert litt inn, forklarer Emil, og smiler bredt. 

En god problemløser 

På spørsmålet om hvilke gode egenskaper han har som gjorde at han gikk av med seieren, må han tenke seg litt om før han svarer. 

– Nå har jeg kjørt en god del truck og jeg har en del erfaring med å kjøre på smale veier og trange steder med semitrailer. Det tror jeg hjalp meg mye. Utover det mener jeg at jeg er ganske god på problemløsing samtidig som jeg klarer å holde hodet kaldt i en stresset situasjon, sier Emil. 

– Tar vare på lærlingene 

– Jeg trives veldig godt og har funnet meg godt til rette her, og det er aldri sure miner om det er noe jeg lurer på eller må spørre om hjelp om. Det ble heller ikke noen big deal da jeg måtte ringe Tore og fortelle at jeg hadde fått tralla ut i grøfta, så her hos Leif Hodnemyr transport tar de godt vare på lærlingene sine, mener Emil.  

Han har, fra han var liten av, alltid synes det virket tøft å kunne kjøre store kjøretøy.  

– Det virket spennende å klare å manøvrere store semitrailere i trafikken uten å gjøre skade på seg selv eller andre, forklarer Emil. 

Dette mestrer han svært godt allerede, og enda bedre skal han bli. 

– I tillegg passer det meg å kjøre lastebil fordi jeg er ekstremt morgengretten. Jeg er sånn at jeg må ta meg sammen dersom jeg skal være sammen med andre mennesker tidlig på morgenen. Da er det ren terapi å få sette seg alene i bilen og kjøre, og jeg blir blid etter kun en timinutters kjøretur sier Emil og ler godt.  

Tar utfordringer på strak arm 

– Noe av det beste med å være yrkessjåfør er problemløsning. I 95 prosent av tilfellene står man alene i de utfordringene man møter på. Skal man kjøre i et smalt eller trangt område, kan man ikke alltid spørre om hjelp, men man må finne ut hvordan man skal fikse det selv. Det liker jeg veldig godt, forteller Emil. 

Han mener også at det er fint å ha mange gode kollegaer på jobb.  

– Man møter selvsagt ikke alle hver dag, og det er ikke slik at vi spiser lunsj sammen til et gitt klokkeslett, men det å hilse på dem langs veien er nok til å få frem smilet. I tillegg er det alltid stas å kjøre forbi alle skolebarna langs veien. De fryder seg og vinker når jeg kommer, og dersom man gir dem et tut med hornet, har man gjort dagen deres fantastisk. Det er små gleder gjennom arbeidsdagen, mener Emil. 

Stolt av jobben 

Transportbransjen trenger mange kvalifisert yrkessjåfører fremover. Hele Norges land er avhengig av transportyrket, og landet hadde stoppet opp uten det. 

– Jeg har den siste tiden fått stadig mer lyst til å få inn flere folk i yrket, spesielt damer. Det å rekruttere folk tror jeg handler om å komme seg ut på ungdomsskoler og vise dem mulighetene. Spesielt er jeg opptatt av å fremme at man veldig ofte får en studietid uten studiegjeld og det å kunne tjene penger og klare seg selv tidlig, ser jeg på som et pluss. Det er rett og slett befriende, sier Emil.  

Videre mener han det er viktig å snakke frem yrket og endre gamle holdninger der lastebilsjåfører ikke har hatt så høy status.  

– Vi må snakke mer om hvilken samfunnskritisk rolle dette yrket har, og vi må få ut informasjon. Fremdeles er det mange som ikke vet at det er en egen linje på videregående for yrkessjåførfaget, og da er det noe som er galt, mener Emil. 

Nå er han engasjert, og han vil trolig være et godt forbilde for mange unge der ute som kanskje ønsker å kjøre lastebil. 

Småbarnsliv 

Førerkortet tok han på et 19 ukers intensivkurs på Sam Eyde videregående skole i Arendal.  

– Jeg startet rett før Covid slo ut alt i Norge, så midt oppi disse 19 ukene ble vi sendt hjem fra skolen og kunne kun komme til én og én og kjøre. Teorien måtte vi gjøre på egenhånd, og det var en prøvelse i seg selv, men jeg kom i mål.  

For Emil er det ekstra viktig å komme seg ut i fast jobb og tjene penger. Han har nemlig en liten sønn som akkurat har begynt i barnehagen. 

– Det har vært mer krevende å kombinere småbarnsperioden med full jobb, men det går rundt. Jeg er oppdratt til at man bare er borte fra jobb om man er skikkelig syk. Det har derfor vært litt tøft å måtte være hjemme på grunn av sønnen min er syk, men sånn er det for alle, sier Emil. 

Han mener at det tross alt er mulig å kombinere det å ha barn, med å være yrkessjåfør.  

Ser fremover 

Alt ligger til rette for at den unge lærlingen har en lysende fremtid i transportbransjen.  

– Planen videre er at jeg skal innom alle de ulike kjøringene de har her ved bedriften. Jeg startet med asfaltfresing og jobbet om natten, og trivdes godt med det også. Videre har jeg vært innom massekjøring, alt fra store kampesteiner til slam. Jeg har ikke kjørt så mye gods ennå, men det blir det nok mer av. Jeg ser frem til veien videre og å lære enda mer, avslutter Emil.  

I konkurranse med Hæhre Entreprenør AS og Bertelsen & Garpestad AS er Johs. J. Syltern AS tildelt oppdraget med å bygge  E6 Trøndelag grense-Lille Majavatn. Selskapet leverte samlet sett det beste tilbudet når en sammenligner pris og kvalitet.(se tabellen under)

– Det har vært en god og reell konkurranse med tre svært kompetente tilbydere, forteller prosjektleder Bård Nyland i Statens vegvesen, i en pressemelding. 

Medregent moms skal Johs J. Syltern bygge den nye vegen for 370 millioner kroner. Totalkostnad for prosjektet er medregnet moms, grunnerverv, prosjektering, planlegging og usikkerhet, beregnet til 564 millioner kroner (2022 kr) også kalt styringsramme.

Konkurransen

Gjennom forhandlinger ble prisene justert, samtidig ble kvaliteten hevet.

– Vi opplever at forhandlinger der det leveres flere tilbud, gjør entreprenørene mer sikker på hva de skal levere, og at de som en følge av mindre usikkerhet, kan levere en lavere tilbudspris, sier Nyland.

I konkurransen ble gode løsninger og økt kvalitet premiert. Det kunne totalt gi entreprenørene 75 millioner kroner i fratrekk på tilbudt pris. Konkurranseprisen = tilbudspris - fratrekk for gode løsninger og kvalitet.

Tabell: E6 Trøndelag grense-Lille Majavatn:

Om prosjektet

Prosjektet er en totalentreprise. Det vil si at Statens vegvesen i store trekk har beskrevet veganlegget som skal bygges, mens entreprenøren påtar seg å prosjektere og bygge anlegget.

Arbeidene omfatter prosjektering og bygging av omkring 9,6 kilometer ny E6 med fartsgrense 90 km/t på strekningen Trøndelag grense-Majahaugen og Flyum-Kappfjellia. Ny veglinje går stort sett i jomfruelig terreng utenfor eksisterende E6.

I tillegg skal strekningen Kappfjellia-Lille Majavatn klargjøres for 90 km/t. Det er sanering av avkjørsler, bygging av sideveger samt noe bearbeiding av sideterreng som skal utføres på denne strekningen. (Se vedlagt kart)

– Her ligger det an til en rask og effektiv utbygging fordi det meste av vegen ligger i jomfruelig terreng uten større utfordringer, forteller Nyland.

Historisk sus

Johs. J. Syltern AS legger opp til byggestart våren 2023. Vegen skal etter planen tas i bruk i oktober 2024.

– Dette er virkelig stor stas! Det var vi som bygde den aller første delen av gigantprosjektet E6 Helgeland. Da bygde vi E6 Majavatn som sto ferdig i 2010. Når vi nå skal bygge den siste delen av prosjektet er ringen sluttet, sier daglig leder Øystein Syltern i Johs. J. Syltern AS.

Litt lengere nord er LNS AS i gang med å bygge ny  E6 Svenningelv-Lien forbi kommunesenteret Trofors i Grane. Denne strekningen skal åpnes høsten 2025.

Nesten bare 90

Når de siste to strekningene står ferdig har Statens vegvesen siden 2009 bygd 157 km ny E6 gjennom Helgeland. Det aller meste med 90 sone. E6 fra Trøndelag grense i sør til nord på Saltfjellet vil da med få unntak ha gjennomgående god eller høy standard.

Alle de 14 bruene som ble stengt i august etter at Tretten bru falt ned har gjennomgått spesialinspeksjoner. Til nå er ni av bruene kontrollberegnet av ekstern ekspertise.

Bruene Moumbekken (Fredrikstad) og Tveit (Vang i Valdres) er åpnet for ordinær trafikk, mens Norsenga (Kongsvinger) og Evenstad (Stor-Elvdal) er åpnet med redusert belastning.

Flisa (Åsnes), Sundbyveien (Eidsvoll), Sletta (Eidsvoll), Bliksland (Indre Østfold) og Skubbersenga (Eidsvoll) må holdes stengt i påventa av forsterkningstiltak.

For fem mindre skogsveg-bruer pågår fortsatt arbeid med vurderinger

Vegvesenet leder på vegne av de ulike brueierne prosessen med inspeksjoner, beregninger og vurderinger av de stengte fagverksbruene i tre.

Funnet flere avvik

– Gjennomgangen så langt har avdekket ulike avvik knyttet til prosjektering og utførelse for flere av bruene. Totalt er det funnet feil som krever forsterkninger før full gjenåpning på sju av de 14 bruene, sier avdelingsdirektør Nils Audun Karbø i Statens vegvesen (SVV) i en pressemelding.

Det er forventet at flere av de mindre skogsveg-bruene som gjenstår også vil ha behov for forsterkning. Dette arbeidet tas nå videre for en og en bru av brueier. Det er Vegdirektoratet som beslutter hvilken bæreevne bruene kan godkjennes for.

– Vi går nå gjennom rapportene for å oppsummere funnene og hva de vil ha å si for framtidig regelverk og bruk av slike bruer. Men endelige konklusjoner kan vi ikke trekke før Statens havarikommisjon har konkludert om årsaken til kollapsen av Tretten bru, sier Karbø.

I påvente av den endelige gjennomgangen hos Vegvesenet og havarikommisjons rapport etter Tretten-kollapsen vil ingen nye trebruer av denne typen bli godkjent av Vegdirektoratet.

Sikkerheten først

Nils Audun Karbø mener at det ikke er grunn til å tro at slike mulige utfordringer gjelder andre bruer enn denne spesielle brutypen.

– Selv om vi ikke er ferdig med gjennomgang av alle bruene og oppsummeringen av funnene, så var det riktig beslutning å stenge disse bruene. Vi har stor forståelse for og beklager de ulempene dette har medført for lokalsamfunn og trafikanter, men sikkerheten er det aller viktigste.

Gjennom spesialinspeksjoner er hver enkelt bru grundig gjennomgått for å se om de hadde synlige skader eller andre svakheter. Etter disse inspeksjonene blir den enkelte bru kontrollberegnet av ekstern og uavhengig ekspertise med utgangspunkt i prosjekteringen og vektklasse-beregningene, for å finne eventuelle mulige beregnings- eller dimensjoneringsfeil.

Fakta: Dette er status for bruene

Disse bruene er inspisert og kontrollberegnet: 

• Moumbekken bru på rv. 22 (Fredrikstad) og Tveit bru på E16 (Vang i Valdres) er klarert og gjenåpnet for ordinær trafikk.
• Norsenga bru på E16 (Kongsvinger) og Evenstad bru på fv. 2188 (Stor-Elvdal) er delvis klarert og åpnet med redusert trafikkbelastning.
• Flisa bru på fv. 206 (Åsnes), Sundbyveien bru på fv. 1590 (Eidsvoll), Sletta bru på kommunal veg (Eidsvoll), Bliksland bru på fv. 1008 (Indre Østfold) og Skubbersenga bru (Eidskog) må holdes stengt. Her må det gjennomføres forsterkningstiltak før bruene kan åpnes igjen. Omkjøring blir som tidligere.

For disse skogsveg-bruene på det kommunale vegnettet pågår fortsatt arbeid med kontrollberegninger:

• Statsrådveien bru, Fjell-Leet bru og Blakkesrud bru (alle Eidsvoll)
• Majorplassen bru (Kongsberg)
• Skytebanen bru over E6 (Grane).

Kilde: Statens vegvesen