Maksi Distribusjon er et lokaleid distribusjonsselskap med stor aktivitet i Rogaland og et kjent syn i trafikken her lokalt med 36 biler – fra varebiler til lastebiler med lift. Selskapet ble etablert i januar 1980 av Kåre Joa Ravndal som fortsatt driver selskapet sammen med kona Helga. Ettersom de begge nærmer seg pensjonsalder har de etter lengre forhandlinger bestemt seg for å selge selskapet til SR Group.

SR Group ble etablert i 1983 og eies av SRG Holding som er eierselskapet for transport- og logistikkselskapene i SRG Konsernet. SRG Holding eies av grunderen Bjørn Røstad gjennom Røsi, Inro, Stangelandgruppen. Et 20-talls ansatte har også aksjer i konsernet.

Vil drive som før

SR Group vil drive Maksi videre i samme drakt og med de samme ansatte som tidligere. Maksi Terminalen på Sola inngår også i transaksjonen.

Overtakelsen vil ikke medføre noen endring for Maksi sine kunder og samarbeidspartnere. Kåre og Helga vil også bidra i selskapet i en overgangsfase.

SR Group og Maksi har i varierende grad samarbeidet i en årrekke og selskapene kjenner hverandre godt.

– Jeg er sikker på at Maksi vil bli en svært god komplettering av aktiviteten i SRG konsernet og vil kunne levere utfyllende tjenester til våre selskaper. Maksi vil bli en viktig brikke for å kunne utvikle våre tjenester. Selskapet driver godt med en spennende kundeportefølje og gode relasjoner, sier gründer, Bjørn Røstad i SR Group.

Trygg videreføring

– Jeg kjenner SR Group som et seriøst og skikkelig selskap. Jeg er opptatt av at Maksi skal drives videre på den gode måten vi har drevet i 43 år og det er jeg trygg på vil skje med Bjørn og SR Group ved roret, sier Kåre Joa Ravndal.

Maksi har 43 ansatte og driver flere distribusjonsruter i Rogaland og kjører også lokal og nasjonal transport for kunder. I tillegg har Maksi en trailer flere ganger i uken til og fra Gardermoen. Selskapet har kontor, terminal og lager i Flyplassvegen på Sola.

SR Group har 145 ansatte (vel 300 i konsernet) med tilstedeværelse i Tananger, Bergen, Mongstad, Kristiansund, Alta, Gardermoen og Vestby. Hovedkontoret ligger i Energivegen i Risavika.

Selskapet driver med transport – i hovedsak lokalt og langs kysten. I tillegg har selskapet en avdeling som frakter fisk fra anlegg i Vestlandet til Oslo/Gardermoen. Videre har man en spedisjonsavdeling som håndterer kundenes logistikkbehov globalt. SR Group driver også utstrakt lager og terminalvirksomhet på sine lokasjoner.

Salgsavtalen ble signert fredag 16.12 og overtakelsen skjer formelt 1.1.2023.

For å bedømme kapasitet og rekkevidde på gassbiler, utførte PostNord en test ved å kjøre tur/retur Oslo-Bergen på én tank. Til tross for vanskelig vinterføre, minusgrader og tøft terreng, var det god kapasitet igjen da de parkerte bilen i Oslo.   

Mangler fyllestasjoner

Med biogassfyllestasjoner i de store byene på Østlandet og i Trøndelag, er det enkelt for PostNord å hente og bringe varer mellom disse strekningene. Men det er flere byer som mangler fyllestasjoner, og en av dem er Bergen. Målet er å knytte de store byene sammen med et grønt alternativ.

En ressurskrevende kjøretur

Tommy Slåttum, Head of Fleet i PostNord, bekrefter at det var en krevende tur.

– Til tross for alt dette klarte bilen seg bra, og brukte totalt 351 kilo biogass på cirka 1000 km. Det var god kapasitet igjen da vi parkerte tilbake i Oslo. Denne testen viser at vi får en helt ny fleksibilitet når det gjelder kapasitet og rekkevidde til containerbilene. Det gjør at vi kan løse mange forskjellige oppgaver, og i prinsippet kjøre hele døgnet rundt, sier Slåttum i en pressemelding.

Rune Hammer, Key Account Manager i IVECO Norge, mener denne leveransen viser at biogass ikke trenger å gå på bekostning av rekkevidde og kapasitet.

Hagens Transport, påklaget avgjørelsen om gebyr i en klage 26. oktober 2021. Gebyret ble opprettholdt av Statens vegvesen i vedtak datert 17. november 2021. Hagens Transport ba 19. desember 2021 om at saken skulle oversendes til tingretten.  

Statens vegvesen sendte saken til Østre Innlandet tingrett 14. januar 2022. Det ble samtidig vurdert at det ikke forelå «særlige grunner» til å frafalle gebyret, og gebyret ble opprettholdt. Østre Innlandet tingrett avsa 1. april 2022 kjennelsen om at klagen ikke ble tatt til følge. 

Fikk ikke medhold hos lagmannsretten 

Hagens Transport anket avgjørelsen videre til Eidsivating lagmannsrett, men fikk heller ikke der medhold.  

Selskapets advokat, Robert Aksnes, en av NLFs advokater i Advokatfirma Vectio, forteller til Lastebil.no at saken nå ankes videre til høyesterett.  

– I dommen fra lagmannsretten, opprettholdes altså vedtaket, men de mener at Hagens Transport hadde grunn til å prøve saken. Nå går saken videre til Høyesterett. Årsaken til dette, er at forskrift om gebyr til foretaket for brudd på kjøre- og hviletidsbestemmelsene som en ansatt gjør, i visse tilfeller, fører til dobbelt gebyr til foretaket. Dette til tross for at foretaket ikke er å bebreide for forholdet, påpeker Aksnes.  

Prinsipiell sak 

 – Dette har blitt en prinsipiell sak for oss. Det er ikke riktig at vi skal bøtelegges dobbelt, når vi som selskap ikke kan klandres for det en av våre sjåfører har gjort feil. Vi har sett oss lei på at denne bransjen har blitt en skyteskive, og nå må vi stå mer samlet for å få noen rettigheter, sier Kai Hagen, daglig leder i Hagens Transport. 

Han mener at de er fryktelig urettferdig behandlet, og at Statens vegvesen har helt feil fokus.  

–  Dette er helt feil bruk av tid og ressurser, og det er nesten så en mister lysten til å drive med det en gjør fordi det er så høy risiko for å bli stemplet som nær sagt kriminell for småting, sier Hagen.  

– Ikke akseptabelt 

Han synes derfor man ikke bare skal godta at transportselskapene risikerer å få dobbelt opp med bøter hver gang en sjåfør gjør en feil.

–  Hvis det blir sånn, lurer jeg videre på hvor grensene går. Skal det være slik at dersom en sjåfør blir tatt med en mobil i hånden under kjøring, så skal vi som selskap få en ekstra bot? Slik kan vi ikke ha det, og dette kan vi ikke akseptere, avslutter Hagen. 

Dette er grunnen til at han har bestemt seg for at denne saken bare må tas videre.  

– Viktig sak 

Hagen får også støtte av NLF-direktør, Geir A. Mo. 

– For NLF er det et avgjørende prinsipp at dersom en bedrift skal ilegges straff, gebyr eller bot må selskapet være å bebreide, altså enten å ha unnlatt å gjøre noe de skulle ha gjort, eller gjort noe de ikke burde ha gjort. I saken som Hagens Transport fremstår det åpenbart at de ikke er å bebreide. Da skal de heller ikke ilegges gebyr automatisk, slik vi har sett i denne saken. Jeg er derfor glad for at denne saken havner i Høyesterett, da dette er en viktig prinsippsak som vil berøre mange, sier Mo. 

Dette skriver Tungt.no på sin nyhetsside.

20 000 kroner i bot

Vegard Kåsa fra Notodden, fikk i fjor høst fikk et forelegg på 20.000 kroner av politiet for å flytte bilen på lukket område uten kort i skriveren. Partene møttes i Follo og Nordre Østfold tingrett den 15. november, og dommen kom uken etter. Kåsa ble frikjent på alle punkter. 

Tingretten konkluderte med at kjøring på lukket område, ikke krever sjåførkort. I tillegg er de like klare på at den vaskingen og poleringen som arbeidstaker i dette tilfellet har utført, er å anse som fritid, og ikke arbeidstid.  

Advokat Robert Aksnes, en av NLFs advokater i Advokatfirma Vectio, uttalte i etterkant av frifinnelsen, at den forklaringen Kåsa ga til kontrollørene på kontrolltidspunktet burde ha ført til at saken ikke ble anmeldt, eller at anmeldelsen og tiltalen burde ha vært trukket før saken gikk så langt som til tingretten.

Les også: Dommen i vaske-saken har falt

Tar saken til etterretning

Statens vegvesen hadde to uker på seg å anke dommen fra tingretten, men de har bestemt seg for å ikke anke, og de tar dommen til etterretning.

De vil likevel ikke endre dagens praksis.

– Statens vegvesen kan ikke se at dommen endrer dagens praksis eller instruks på noen måte, men vi tar dommen til etterretning, og den vil inngå som et vurderingsmoment i senere kontrollarbeid for våre kontrollører. Det presiseres, i likhet med dommen, at «Rengjøring og teknisk vedlikehald» fortsatt er inkludert i definisjonen «arbeidstid» og må registreres som «annet arbeid», skriver Roy H. Holm, seksjonssjef Fag utekontroll, i en e-post til tungt.no.

Les hele saken på Tungt.no

Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Skien, Mysen og Kongsberg er alle steder der man har opplevd at frekke tyver har forsynt seg grovt. Bare i Kongsberg ble hele 13 lastebiler stående ubrukelige igjen. 

Krever flere kontroller 

– Tollvesenet og politiet må kontrollere grenseovergangene ut av landet mye mer. Meldingene vi får kan tyde på at dette er utenlandske bander som stjeler, fyller varebiler med tjuvgodset, og setter snuten nedover i Europa. Det er derfor viktig at de stanser biler på vei ut av landet, ikke bare inn, sier administrerende direktør i NLF, Geir A. Mo.  

Han mener at både den generelle prisøkningen i samfunnet, og mangelen på tilgjengelige deler fra fabrikk, gjør at det blir mye mer lukrativt for kriminelle å stjele deler.  

 – Når gevinsten er høy, og sjansen for å bli tatt er så lav når politiet ikke har nok kontroller, så kommer vi nok bare til å se en økning i problemet framover, mener Mo.  

Nå mener han også at norske myndigheter må samarbeide mer med Sverige og Finland for å få bukt med tyveriene. 

 – Når bandittene ikke bruker de mest kontrollerte grenseovergangene må man i større grad bruke kamerateknologi, og samarbeide med myndighetene i nabolandene som kan stanse og kontrollere biler man mistenker har med seg tyvgods, sier Mo.  

Kom på jobb til et trist syn 

En av dem som har fått kjent hvordan tyvene har herjet er Dag Arne Halvorsen i Larvik. Han driver Dag Arne Halvorsen transport, og kjører for Unicon betongstasjon i Larvik. I forrige uke kom han på jobb til et trist syn. 

– Allerede før jeg var kommet til bilen hadde jeg fått SMS fra bekjente som lurte på om jeg hadde vært og skrudd på bilen. Jeg skjønte derfor at noe var galt før jeg kom frem, forteller Halvorsen.  

Da han fikk se bilen var mesteparten av fronten på bilen demontert.  

– De skal virkelig vite hva de gjør, for det er store og tunge deler på en betongbil. Alt var utført på en profesjonell måte. For å få åpnet fronten på den måten de hadde gjort, har de måttet åpnet sentrallåsen. Hele panseret og stigetrinnet var også skrudd av, forteller Halvorsen.  

Føler seg ikke trygg 

Han forteller at han var heldig siden han fikk bilen raskt reparert og på veien igjen. 

– Andre har nok ikke vært like heldige, og spesielt for de som har fått mange biler ødelagt og frastjålet deler, kan det være snakk om måneder før de er i full drift igjen. Det betyr mange tapte kroner i inntjening, sier Halvorsen. 

Han synes hele situasjonen er kjempefrustrerende. 

– Jeg føler meg ikke trygg lenger. Vi forsøker å parkere bilene så godt vi kan inntil vegger og innenfor bommer med overvåking, men det ser ikke ut til at tyvene bryr seg om det. Nå må det komme på plass bedre kontroller på vei ut, slik at vi kan få stoppet tyvene, mener Halvorsen. 

– Kan rive ned næringen på sikt 

Lars Erik Skjønhaug i Skjønhaug Transport har ennå ikke blitt frastjålet noe, men han er på vakt for han venter bare på at det skal skje.  

– Det har være mange tyverier i mitt område, og etter at korona-pandemien har roet seg ned har antall tyverier eksplodert. Nå er det på tide at grensekontrollene blir bedre, mener Skjønhaug.  

Han mener at det er skremmende at tyvene stadig blir grådigere.  

– De går etter helt spesifikke deler som er vanskelig å få tak i, som for eksempel stryenheter og slikt. I tillegg tar de dører og fronter og gjør at bilene ikke kan kjøres. Dette kan rive ned næringen på sikt, dersom de får herje fritt, mener Skjønhaug. 

Får god informasjon fra politiet 

Underdirektør i tolletatens grensedivisjon, Kari Klævold, forteller at tyveriene som er nevnt overfor i utgangspunktet er en sak for politiet.  

– Tolletaten har derimot et godt samarbeid med politiet og etatene har gode rutiner for utveksling av informasjon med hverandre, blant annet i saker som gjelder grensekryssende kriminalitet, forteller Klævold. 

Utover dette svarer hun ikke på spørsmålet om de kjenner til økningen i antall biltyverier. 

– I henhold til grensesamarbeidsavtalene Norge har med Finland og Sverige, er hovedregelen at Finland og Sverige har ansvar for å kontrollere transporter inn i disse landene, mens Norge har ansvar for å kontrollere trafikken inn i Norge. Vi utfører likevel kontroller av transporter på vei ut av landet, og det kan være i samarbeid med politiet, forklarer Klævold. 

Av hensyn til den operative kontrollvirksomheten har hun ikke anledning til å gå inn på hyppigheten på kontrollene de foretar seg, eller om det er økte kontroller. 

–På generelt grunnlag kan vi si at vi deler informasjon med politiet i saker hvor det er grunn til å undersøke om noen forbereder, begår eller har begått en handling som kan medføre straff som er høyere enn seks måneders fengsel, sier Klævold. 

Avslutningsvis understreker hun at det er politiet som har som hovedoppgave å avdekke tyvegods, og at hun derfor ikkekan si noe om tyvegods som eventuelt er avdekket.