Forhistorien er at Vegard Kåsa havnet i en kontroll på Ørje i fjor høst og ble pålagt ukehvil på stedet fordi han ved to anledninger hadde vasket vogntoget inne på lukket område, uten kortet i skriveren. Saken ble anmeldt og sjåføren fikk en bot på 20.000 kroner, for det Statens vegvesen mente var brudd på kjøre- og hviletidsbestemmelsene.
Hobby
Etter rettsmøtet den 15. November, håpet både Kåsa, og hans advokat, Robert Aksnes i advokatfirmaet Vectio, at fornuften skulle seire. Det gjorde den heldigvis.
Kåsa forklarte i retten at han de aktuelle dagene hadde registrert at han hadde avsluttet arbeidsdagen, og at vask og poleringen av lastebilen var frivillig og noe Kåsa initierte selv. Han brukte utstyr han selv hadde kjøpt inn og fikk følgelig ikke betalt for arbeidet som ble gjennomført. Kåsa har forklart at det er forventet at han som sjåfør vasker bilen i vaskehaller etter endt oppdrag. Samtidig var den aktuelle runden med vask og polering noe som fant sted utenom arbeidstid, og noe han gjorde av egen interesse.
De aktuelle helgene ble lastebilen vasket og polert ettersom bilen skulle stilles ut på en messe. Messen som Kåsa deltok på, var også i privat regi.
Full frifinnelse
Tingretten har konkludert med at kjøring på lukket område, ikke krever sjåførkort. I tillegg er de like klare på at den vaskingen og poleringen som arbeidstaker i dette tilfellet har utført, er å anse som fritid, og ikke arbeidstid.
– Jeg mener at forklaringen som Kåsa ga til kontrollørene på kontrolltidspunktet, og som senere også er kommet frem i artikler i Tungt, burde ha ført til at saken ikke ble anmeldt, eller at anmeldelsen og tiltalen burde ha vært trukket før saken gikk så langt som til tingretten, kommenterer Aksnes.
Veldig glad
– Nå er jeg først og fremst veldig glad for at fornuften seiret og at de riktige faktaene kom på bordet, forteller Vegard Kåsa, til Lastebil.no.
Han forteller at en av de største grunnene til at han valgte å bli yrkessjåfør, er at han er over gjennomsnittet interessert i lastebil og anser vasking og polering på lastebil som en stor hobby.
– Hadde jeg ikke blitt frifunnet kunne det raskt ha bidratt til å ta den gnisten og gleden fra meg. Å vaske og polere bil er noe jeg bruker mye tid på, og jeg har også brukt mye egne penger på denne lastebilen. Dersom jeg ikke lenger skulle få lov til å drive med dette på fritiden min, hadde min karriere som yrkessjåfør raskt dødd ut, bekrefter Kåsa.
Utover dette vil han også takke sin arbeidsgiver, Kaasa Transport, for all støtte under hele denne prosessen.
– Øystein Kaasa har stått bak meg hele veien og nektet å gi seg. Det er jeg glad for, avslutter Vegard Kåsa.
I domsuttalelsen heter det at:
«Retten viser til at Kåsa utelukkende har kjørt på privat område tilhørende hans arbeidsgiver Kaasa Transport AS. Området er markert som privat, og sperret av med sperrebånd og/eller kjegler. Det er følgelig ikke tale om kjøring på offentlig vei. Retten vil også bemerke at kjøringen uansett ikke kan anses for å være (person- eller godstransport. Ut fra forklaringene til Kåsa, har kjøringen utelukkende bestått av å flytte lastebilen fra en ende av terminalbygget til en annen for å få tilgang til vannuttaket - samt parkering. Kjøringen er dermed heller ikke foretatt i forbindelse med og omfattes ikke av fartsskriverforordningen. Det kan derfor ikke stilles krav om at Kåsa skulle anvendt sjåførkortet og han kan følgelig ikke straffes for dette».