Svenske myndigheter har lagt milliarder på bordet for å bygge ladestasjoner for tungbil, men i Norge skal oppbyggingen av denne infrastrukturen stå på kommersielle ben. Enova støtter ikke i etableringen av ladestasjoner for tungbil, men retter seg mot depoladere.  

Circle K arbeider med ladestasjoner over et svært bredt felt, og er til stede på alle arenaer. Målet er å få bygget ut en solid ladeinfrastruktur for tungbil i Norge, men det er mange flaskehalser som må løses før det kan komme tilstrekkelig med ladestasjoner på tung bil her til lands. 

Tidkrevende 

Åse Bomann-Larsen, eiendomsansvarlig i Circle K Norge, forteller at den store utfordringen med å få etablert ladestasjoner for tungbil først og fremst ligger i møtet med myndighetene og hos netteiere.  

– Det virker så enkelt, men det er en komplisert prosess, forklarer Bomann-Larsen. 

Hun forteller at de har prosjekter gående på flere av hovedstrekningene i Sør-Norge.  

– Det betyr at vi har sendt inn en nettmelding til nettselskapene på våre største stasjoner i disse områdene. Nettselskapene bruker opptil seks måneder å behandle søknaden, og svaret er som regel at det ikke er kapasitet i nettet, eller at det først må gjøres store utbedringer, forklarer Bomann-Larsen.

Artikkelen fortsetter under bildet.  

Plasskrevende 

I de tilfellene man kan utbedre kapasiteten bruker nettselskapene alt fra ett til to år før de er klar til å koble dem opp på nettet. 

– Deretter kommer neste utfordring, og det er at nettstasjonen kan ha et fotavtrykk opptil 72 kvadratmeter. Det er betyr at vi må finne areal på stasjoner som i utgangspunktet ikke har nok areal. Strøm er med andre ord plasskrevende, sier Bomann-Larsen.  

Hun forteller også at dersom de trenger mer enn fem megawatt, må det også meldes ifra til Statnet.  

– Det er med andre ord ingen ting som skjer parallelt og det er ikke noe som er strømlinjeformet. Mye tyder på at det er krevende for nettselskapene å gi oss den kapasiteten ladestasjonene trenger, forklarer Bomann-Larsen.  

Hun mener at det settes politiske mål samtidig som rammeverket rundt ikke er satt.  

Key Account Manager i Circle K, Roar Fjeld, mener at det i denne sammenhengen er svært spesielt at ikke nettselskapene, eller NVE som er premissgiver for nettselskapene, er tatt med i større grad, når myndighetene ønsker å lande dette el-prosjektet. 

Urealistisk? 

Ifølge nettselskapet Elvia er utgangspunktet at de skal bygge like mye nett de kommende fire årene som de har gjort de siste 120 årene. Det sier kanskje litt om realiteten i den situasjonen man står i.  

– Utfordringen nettselskapene sitter med, og det de kan tilby, synes derfor ikke å være helt koordinert med målene for elektrifisering som er satt, mener Anders Kleve Svela, kategorisjef for e-mobility og lading i Circle K Norge. 

Artikkelen fortsetter under bildet.  

Etterspør støtteordning 

– Ved siden av å få nettilgang og areal, må det også være lønnsomhet i prosjektene. Vi vil gjerne tilby trucklading, men etterspør en støtteordning, slik at vi kan få på plass infrastrukturen slik at lastebileiere kan begynne å ta de investeringene som trengs på elbil uten å bekymre seg for om man får ladet dem eller ikke, sier Kleve Svela. 

Det er mange veier til Rom 

Roar Fjeld minner også om at det ikke bare er en vei for å nå de målsetningene myndighetene har satt.  

– El er en av flere løsninger og man må ikke glemme de andre alternativene som biodrivstoff, biogass, hydrogen og syntetisk diesel.  Ved å ta i bruk flere av disse, kan man benytte allerede eksisterende infrastruktur, fremfor å investere i helt ny og dyr teknologi, sier Fjeld. 

Politiet fikk melding klokken 08.56 om raset på E18 ved Lillesand mellom Kvernåstunellen og avkjøring til Birkeland i vestgående retning.

Ingen skadde

Begge retninger har vært stengt hele formiddagen og omkjøring er skiltet. Østgående retninger er nå åpnet opp igjen for trafikk.

Ingen skal være skadet av steinraset, ifølge politiet, melder  NRK.

Politiet jobber med å hjelpe bilistene som står fast mellom raset og bommen som stenger veien.

Stort ras

Raset er rundt 40–50 meter bredt hvor steinblokkene veier flere tonn, ifølge politiet.

– Vi er usikre på om det kan få flere ras. Geologene er på stedet og underønsker stedet nå. Veien vil nok være stengt i en lengre periode, sier innsatsleder ved Agder politidistrikt, Stig Vang, til nyhetsstedet.

Lettet

– Jeg er sjeleglad for at det ikke gikk liv tapt, sier administrerende direktør i Agder OPS vegselskap, Trond Heia, til NRK.

De har ansvar for alt av vedlikehold av veistrekningen.

– Det er nok rundt 50 lastebillass med stein som må fjernes.

Han anslår at E18 kommer til å forbli stengt resten av uken.

Dette er en praksis man ikke før har sett Statens vegvesen (SVV) har reagert på tidligere. 

Det var i fjor påske at to sjåfører ved Bendiks Transport ble stanset ved Lanner kontrollstasjon. Der fikk de fikk tildelt bøter på henholdsvis 17.000 og 9500 kroner for det som kan anses å vær en overtredelse av en ordensregel. 

Raste inn med saker 

Selskapet er heller ikke alene. I samme periode datt det inn med tilsvarende henvendelser og saker til både NLF og til NLF-advokatene i advokatfirmaet Vectio. Alle kom fra Lanner kontrollstasjon i Porsgrunn, Telemark. 

– Her får altså sjåførene ilagt et forelegg for å ha unnlatt å registrere i fartsskriveren en lovlig gjennomført ukehvil, eventuelt også døgnhvile. Ikke i noen av de tilfellene vi har fått inn, er det mistanke om at det ikke er gjennomført den pålagte ukehvilen, eller på annen måte brutt bestemmelsene om kjøre- og hviletid. Etter hva vi kjenner til, er ny og endret kontrollpraksis på dette området oppstått lokalt, og er ikke noe som er endret fra Vegvesenet sentralt, forklarer NLF-advokat, Robert Aksnes, i advokatfirmaet Vectio.  

Han mener bestemt at døgnhvile og ukehvil anses å være registret godt nok, så lenge det ikke er registrert annen aktivitet på kortet. 

SVV endret intern instruks 

Også NLF-advokat, Skjalg Halvorsen i Vectio, har arbeidet med flere tilsvarende saker.  

Med bakgrunn i denne radikale endringen i anmeldelsespraksis og bøtepraksis, rådet advokatene i Vectio de bøtelagte sjåførene om nå nekte å vedta foreleggene. 

– Statens vegvesen har som en følge av denne pågangen fra vårt kontor, endret egen intern instruks hvor det nå står at manglende manuelle registeringer som ikke medfører brudd på forordning 561/2006 artiklene 6 til 8, og hvor det er åpenbart at føreren ikke er kjent med plikten til å utføre manuelle registreringer, gis det en skriftlig advarsel. Ved gjentakelser skal anmeldelse vurderes, forteller Halvorsen. 

Etter gjennomført testsak og flere runder med brevutveksling og samtaler med påtalemyndighetene, besluttet ansvarlig påtalemyndighet å henlegge flere av sakene.

Glad for medhold 

– For at noen skal kunne straffes, må det foreligge overtredelse av en klar straffebestemmelse. I disse tilfellene, er det i bestefall en ordensregel som er overtrådt. Når Statens vegvesen plutselig endrer sin anmeldelsespraksis, gjør dette forholdene for transportnæringen veldig uforutsigbare. Det som var lovlig den en dagens, er plutselig et alvorlig lovbrudd dagen etter. Her var heldigvis politiet etter hvert enig med oss, avslutter Aksnes.     

Av de ti «Lanner-sakene» som kom inn til NLF-advokatene, er de fleste nå henlagt. Det arbeides videre med å få avsluttet de siste. Etter det Lastebil.no vet, er ingen av «Lanner-sakene» blitt prøvd for retten. 

Les mer om disse sakene og om Bendiks Transport i neste utgave av NLF Magasinet som snart er på vei i posten til alle medlemmer.