– Nedgangen i søkertallene er vi nødt til å snu. Transportnæringen mangler tusenvis av sjåfører hvert år, og vi vet at behovet for transport kommer til å øke fremover. Norsk næringsliv er avhengig av tungtransporten, og dersom samfunnet skal gå rundt er vi nødt til å utdanne og rekruttere flere lastebilsjåfører, sier administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund (NLF), Geir A. Mo.
Blokkert tilgangen
En av NLFs samarbeidspartnere på rekruttering er Sotin, som består av opplæringskontorer og arbeidsgiverorganisasjoner innen transport og logistikkbransjen i Norge.
– Når vi ser på hva ungdommen søker fra år til år, gjør de nye søkerne stort sett det samme som årgangen før dem. Sånn sett er ikke søkertallene i seg selv så dramatiske. Det som er mer dramatisk og tydelig, er at søkertallene til transport og logistikk etter 2019 ble redusert med en tredjedel over natten, sier Trond Helge Henriksen, styreleder i Sotin og daglig leder i Opplæringskontoret for Bil & Transportfag i Nord.
Årsaken til dette har sammenheng med en endring i skolereformen, som førte til at elever ikke lenger kunne søke seg videre fra service og samferdsel over til transport og logistikk. På den måten har dette bidratt til å blokkere denne karriereveien for mange ungdom.
– Vi har derfor mistet mange potensielle elever, som en ren konsekvens av at færre elever fikk muligheten til å kvalifisere seg til transport og logistikk.
Skoleplassene fylles
Både Norges Lastebileier-Forbund og Sotin har arbeidet med å få på plass et tilsvarende kryssforløp igjen, men de fikk avslag fra Utdanningsdirektoratet i mai i fjor.
– Isolert sett kan man mistet nattesøvnen når vi vet hvor mage sjåfører som trengs, men om vi ser større på det er det flere veier til å bli yrkessjåfør, heldigvis, sier Henriksen.
Han forklarer at søkertallene representerer ungdom på mellom 16-17 år som skal ta et yrkesvalg.
– Det er tidlig å ta et yrkesvalg, og det er ikke alltid det er rett valg. Videre skal søkertallene omsettes til elevtall og deretter skal det etableres skoleplasser. I flere tilfeller fylles disse plassen opp med elever som kanskje hadde transport og logistikk på andre valg, forklarer Henriksen.
Han mener derfor at til tross for at søkertallene svinger, er antall elever ganske stabile.
Må øke kunnskapen
– Det arbeider aktivt med er å bruke de mulighetene og den innflytelsen vi har overfor skoleeier, for å sikre at det opprettes nok skoleplasser. Her er det viktig å forsikre dem om at det ikke er noen risiko å øke antall elevplasser, for de blir fylt opp, sier Henriksen.
NLF-direktør, Geir A. Mo, peker videre på at det i tillegg til dette, er viktig å gjøre rådgivere i skolen mer opplyst og gi dem mer kunnskap om hvilke muligheter man kan få ved å gå transport og logistikk.
– Vi er en næring der man er garantert læreplass, trygge og regulerte arbeidsforhold og en utrolig variert jobbhverdag med fantastisk norsk natur som «kontorutsikt», påpeker Mo.
– Et politisk ansvar
Mo legger samtidig ikke skjul på at det kan være dyrt for skoler å utdanne lastebilsjåfører, og at enkelte skoler velger å nedprioritere linjen dersom det ikke er nok søkere.
– Det er et politisk ansvar å sørge for nok finansiering av utdanningsplassene, og at vi får et skoleløp som gjør det enklere å velge transport og logistikk. Det er avgjørende for å få utdannet nok sjåfører til en av Norges mest kritiske infrastrukturer, sier Mo.
En annen del av rekrutteringsarbeidet som Sotin og NLF driver, er kampanjen «Følg drømmen ikke strømmen»-turnéen.
– Det har blitt gjort en kjempejobb, og vi satser på like gode resultater med årets turné, sier Mo.
Positiv utvikling på antall lærlinger
Går vi over til en statistikk som er mer gledelig, så er det tallene på antall lærlinger. Disse har økt jevnt og trutt de siste årene og har mer enn doblet seg på ti år.
– Det som er gledelig er at antall kvinnelige lærlinger øker betydelig. Det er de som står for den største veksten, mens antall mannlige læringer er stabile. På fire år har antall kvinnelige lærlinger doblet seg, forteller Henriksen.
Som noe positivt, trekker han frem at jentene ofte er litt eldre enn guttene når de kommer inn som lærlinger.
– Det betyr at de har gått noen år ekstra i livet og valget er trolig et bevist valg, der de har tenkt nøye gjennom at de ønsker å bli yrkessjåfør, mener Henriksen.
Utover dette er det mulig å bli med på ordninger for full opplæring i bedrift, noe som også er et viktig bidrag til å rekruttere nye yrkessjåfører.