Innlandets to eneste elektriske tungbiler har base i Hamar, og eies av Hagens Transport. Da Volvo-lastebilene ble kjøpt inn, var svenskene interessert i å lære mer om transportbedriftens erfaringer. En av bilene ble derfor en testpilot. 

Økte kostnader 

Hamar-bedriften kommer på sikt til å omstille seg for utslippsfrie kjøretøyer.

– Alle snakker om det grønne skiftet – nå er det tungbilenes tur, men det er en hake. Transportørenes utgifter øker og noe må tas igjen av kundene, sier Hagen, til Hamar Arbeiderblad, som omtalte saken først. 

Selskapet har selv måttet betale for to tungbilladere på egen eiendom (4o kW) i Hamar, men nå kommer det i tillegg en ladestasjon med hurtigladere.  

Sterke krefter 

Bilene innehar tre tonn batterier og vogntoget er på hele 50 tonn. De elektriske bilene går i rute mellom Asko, Brumunddal og Vestby.  Trekkvognene går kortere enn oppgitt før kjøp, og må lade i Vestby før de kjører hjem.  

Med full tank har bilen en rekkevidde på 250–300 kilometer før han må lade. Fra 40 kWt til 250 kWt tar det om lag halvannen time å lade, men ønsket er at det kan gå ensa raskere.  

Roser Stange kommune 

Regionsjef i Norges Lastebileier-Forbund (NLF), Guttorm Tysnes gir all honnør til initiativtakerne og Stange kommune som legger forholdene til rette for tungtransporten på Innlandsporten. Det er nettopp slike tiltak NLF har savnet. 

Tysnes forteller at lastebileierne ser positivt på den nye energistasjonen i Stange som nå vil dekke el-lading, gass og diesel for tungbilnæringen og etter hvert også hydrogen. 

Stor usikkerhet 

Samtidig er usikkerheten også stor når det gjelder skatter og det lang ventetid på elektriske lastebiler. Ikke minst er transportnæringen avhengige av hva politikerne velger.  

Tysnes forklarer at en elektrisk lastebil koster to-tre ganger mer enn et tradisjonelt kjøretøy. Enova dekker 40 prosent av merkostnaden. Strømprisene svinger også langt mer enn dieselprisene. Det gjør det utfordrende for medlemmene å få riktig pris. 

– Det er til slutt kundene som må betale regningen, avslutter Tysnes. 

Roadshowet starter i Oslo 30. - 31. oktober, hvor arrangementet går videre til Telemark første november, og avsluttes i Bergen tredje november. Anders Velta, Country Sales Manager Iveco Norge A/S, ser fram til å presentere Iveco eDaily til det norske markedet.

Unik mulighet

– Dette initiativet gir våre kunder en unik mulighet til å oppleve den bærekraftige fremtiden innen nyttekjøretøy uten å gå på kompromiss med ytelse eller pålitelighet. Roadshowet inviterer til åpent hus-arrangementer på utvalgte stoppesteder, og mulighet for prøvekjøring samt tekniske spørsmål, sier Velta.

Den elektriske utgaven har samme lastevolum, nyttelast, brukervennlighet og allsidighet som Iveco Daily er kjent for. Iveco eDaily kan erstatte fossilbilen innenfor alle oppbygginger og den har blitt testkjørt i Finland helt ned i -30ºC så vi er sikre på at den passer til de norske forhold, forteller Velta.  

God rekkevidde

Elbilen Iveco eDaily har en rekkevidde på opptil 400km, lavere vedlikeholdskostnader, en totalvekt på 3,5-7,2 tonn og kan trekke opptil 3,5 tonn.

– Dette er ikke en fremtidsvisjon eller løfter, dette er noe som skjer nå. Iveco eDaily er klare til bestilling og levering. Sammen tar vi et skritt mot en grønnere fremtid, uten kompromisser, avslutter Velta.

Én buss og to lastebiler har turnert landet rundt og besøkt en rekke videregående skoler for å vise frem alt det flotte transportnæringen har å by på for ungdommen. Totalt har det vært 40 stopp fra nord til sør og fra øst til vest før det hele endte på transportmessen på Lillestrøm den 30. september.   

Stakk seg ut 

Kravet for å bli med i konkurransen var å dele et innlegg fra et av arrangementene merket med #Følgdrømmen2023. Spredning, likes og seer tall ble ikke tatt høyde for når vinner av konkurransen skulle kåres.  

Mange bilder og filmsnutter ble delt, men det var likevel en person som stakk seg ut fra de andre. 

– Innholdet tiltalte oss veldig og noe av grunnen til at det ble nettopp Maria, var fordi hun spredte positivitet rundt yrket og hele veien fikk med seg mange bra elementer fra arrangementet i Fauske, forteller Øyvind Årbogen, seniorrådgiver hos Norges Trafikkskoleforbund.  

Artikkelen forsetter under bildet.

Mye godt humør 

Maria fikk med i innslaget sitt at det var underholdende å være med på følg drømmen, både med musikk, mat, lastebiler og busser. I tillegg gjennomførte hun alt med veldig godt humør.  

– Spesielt likte vi at hun laget et intervju med to bussjåfører, noe som trakk innslaget opp til punktet hvor det ble kåret til vinner av ett førerkort klasse B. I intervjuet klarer hun også å snu det at sjåførene sier at det kan være litt lange dager til noe positivt, og det er godt jobbet, mener Årbogen.  

Følg drømmen-turnéen er et samarbeid mellom Sotin (Samarbeidsforum for opplæringsvirksomheter innen Transport og Logistikkfagene i Norge), Norges Lastebileier-Forbund (NLF) og NHO Transport. Norges Trafikkskoleforbund var med som sponsor og er de som betaler for sertifikatet.  

Foruten Årbogen, hadde han med seg Magne Johansen fra Sotin og Christopher Sternefalk fra NLF i juryen. 

– Betyr mye 

– Det var rørende å se hvor glad Maria ble for premien og nå kommer vi til å ta kontakt med den trafikkskolen som er medlem hos oss, og så betaler vi for kjøretimene hennes når hun er klar, forteller Årbogen.  

Maria må nok vente litt med å kjør opp, men hun er veldig glad for å ha vunnet.  

– Det betyr veldig mye. Jeg hadde konfirmasjon for noen måneder siden, og hadde tenkt å bruke pengene på førerkort. Nå slipper jeg det, sier Maria i en sak på NRK Nordland. 

Hun fortsetter å skryte av kampanjen.  

– Vi dro med klassen vår og vi lærte om alt fra å være bussjåfør til å legge på kjetting, men at jeg skulle vinne førerkort hadde jeg ikke trodd. Jeg tror ikke det har gått skikkelig opp for meg ennå, sier Maria.  

Det var NLFs rådgiver, Frank Lauritz Jensen, som overrakte premien.  

Regjeringen skriver at Statens vegvesen og Nye Veier legger til rette for døgnhvileplasser, og at Nye Veier planlegger en ny døgnhvileplass på strekningen E6-Bergkåk-Vindåsliene i 2024.

I dag er det 55 døgnhvileplasser langs norske veier, og med én ny plass er det langt igjen til målet om 80.

På selveste kvinnedagen den 8. mars tok samferdselsminister, Jon-Ivar Nygård, seg tid til å møte de to kvinnelige yrkessjåførene, Thea Heggen Rognstad, som kjører for Sigurd og Ola Grimstad og Elen Nyhaven, som kjører for Bendiks Birkeland Transport.

Det første budskapet til ministeren var at det trengs flere kvinner inn i sjåføryrket. Det andre klare budskapet var at behovet for flere døgnhvileplasser er enormt. Ikke bare for kvinner, men for alle som har veien som arbeidsgulv.

Nygård viste stor forståelse på det tidspunktet, og nå reagerer viseadministrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund (NLF), Jan-Terje Mentzoni,  på den svake satsingen:

– Døgnhvileplasser og gode sanitære anlegg langs veien er helt avgjørende for at sjåførene skal ha anstendige arbeidsforhold. Dette er en prioritert sak for regjeringen, og da forventer vi at de også sikrer arbeiderne de fasilitetene de har krav på. Regjeringen er langt unna det tverrpolitiske målet om 80 døgnhvileplasser, og her må både dagens regjering og den forrige gå i seg selv. Dette er ikke bra nok, og norske lastebilsjåfører som sørger for at resten av Norge får varene de trenger fortjener bedre, sier Mentzoni.  

Statsbudsjettet for 2024 ble lagt frem fredag morgen. Når gjelder samferdsel, har flere budsjettlekkasjer allerede kommet ut, men i kommende statsbudsjett bekreftes det at det foreslås oppstart for de tre store veiprosjektene E134 Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2, E134 Røldal–Seljestad og E6 Megården – Sommerseth. 

Forventer større ambisjoner 

Den totale potten til veiformål øker med litt over tre milliarder kroner, fra 39,7 til 43 milliarder kroner. Dette er en økning på 8,27 prosent, og med den forventede prisveksten på 3,8 prosent innebærer dette en reell økning ut over prisvekstjusteringer.  

Mye av denne økningen går til blant annet økning av driftsmidler til Statens vegvesen og drift og vedlikehold av riksveier. Selv om den totale potten til vei øker er det lite trolig at det blir noen nye spadetak på prosjektene regjeringen lovet penger til før valget, og økningen i midler til investering av nye riksveiprosjekter er lavere enn prisveksten som gjør at det reelt sett blir mindre penger til riksveiinvesteringer neste år.  

– Etter fjorårets stans av prosjekter viser regjeringen nå at de er på riktig kurs med økning i veibudsjettet. Det er en god start, men jeg forventer større ambisjoner og at regjeringen også selv er mer utålmodige når det kommer til å sikre trygge veier i hele landet. Regjeringen la stor prestisje i disse prosjektene før valget og da nytter det ikke å dytte gryteklare prosjekter ut i tid. De må starte nå, sier, Jan-Terje Mentzoni, viseadministrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund (NLF). 

Nytt løp i Oslofjordtunnelen 

E134 Oslofjordforbindelsen har en prognose for sluttkostnad på om lag syv milliarder kroner. Prosjektet skal finansieres delvis med bompenger. 
 
– For at prosjektet skal starte opp, må Stortinget gi sin tilslutning til opplegget for delvis bompengefinansiering og kostnadsramme, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård. 

NLF har i lang tid lagt press på myndighetene for å få sparket i gang utbedringen av Oslofjordforbindelsen. Forbundet uttrykket glede for at nytt tunnelløp skal bygges da saken ble kjent, men understreket samtidig viktigheten av også å få i gang andre del av Oslofjordforbindelsen, E134 Dagslett-E18. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Prioriterer E6 Megården-Sommerset 

Regjeringen ønsker også å sette av midler til oppstart av prosjektet E6 Megården-Sommerset. 

For å få til oppstart, har regjeringen valgt å dele prosjektet i to delprosjekt. Det gjør at en nå kan begynne på utbyggingen av ny E6 fra Megården til Sommerset. Seks av de tolv tunnelene på mer enn 500 meter mellom Megården og Mørsvikbotn skal erstattes av nye tunneler. 

Kostnadene for første byggetrinn er anslått til om lag 4,2 milliarder kroner. 

Det gjennomføres nå ekstern kvalitetssikring (KS2) av prosjektet, og kostnadsanslaget kan bli endret etter denne kvalitetssikringen. Dersom prosjektet får oppstart i 2024, vil det kunne åpnes i 2029 eller 2030. Regjeringen vil komme tilbake til utviklingen av resterende strekning i ny Nasjonal transportplan, som skal legges fram våren 2024. 

Bedre hovedfartsåre mellom øst og vest 

Regjeringen signaliserer også oppstart av E134 Røldal – Seljestad, som er en av hovedfartsårene mellom øst og vest i Norge. Veien over Haukelifjellet, fra Vågsli i Telemark til Seljestad i Vestland har i dag lav standard. 

E134 Røldal – Seljestad er prioritert i NTP 2022-2033, og har en prognose for sluttkostnad på om lag 4 milliarder kroner. Veien vil delvis bli finansiert med bompenger. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ønsker å videreføre forberedende arbeid på viktig prosjekt 

Etter at disse tre budsjettlekkasjene ble kjent, har Mentzoni tidligere gitt uttrykk for at han setter pris på handlekraft og at regjeringen har vist forståelse for hvor viktig infrastruktur er for verdiskapning i hele Norge.  

Videre ytret han også ønske om at de to siste prosjektene på prioriteringslisten til SVV (E16 Arna – Stanghelle og E39 Ådland – Svegatjørn) også blir iverksatt. 

Nå ønsker regjeringen å prioritere midler til å videreføre forberedende arbeid på fellesprosjektet Vossebanen og E16 Arna–Stanghelle. Prosjektet omfatter ny vei og ny bane mellom Arna i Bergen kommune og Stanghelle i Vaksdal kommune. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen og Bane NOR. 

I den siste kostnadsvurderingen er det lagt til en grunn en samlet kostnad på over 30 milliarder kroner. Veidelen forutsetter delvis bompengefinansiering.  

Statens vegvesen har ikke startet på arbeidet med bompengeproposisjonen. 

Regjeringen vil vurdere videre framdrift for felleprosjektet i arbeidet med ny Nasjonal transportplan, som blir lagt fram våren 2024, melder Samferdselsdepartementet. 

– Jeg vil gjerne gi litt skryt til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård som sikrer en økning i veibudsjettet og starter planlegging av flere viktige prosjekter. Men dette er kun oppstartsplanlegging, og det hviler nå på hans skuldre å få sin gode venn og finansminister Vedum med på å finansiere prosjektene så det faktisk blir noe av og ikke bare tomme valgløfter. Det vil straffe seg ved neste valg, kommenterer Mentzoni. 

100 millioner til teknologi og digitalisering 

I tillegg til prosjektene, gir budsjettet rom for en satsing på 100 millioner kroner til utvikling og forvaltning av IT-systemer. Med dette skal det satses på fremtidens digitale vei som innebærer at den fysiske infrastrukturen blir integrert med den digitale infrastrukturen. Den nasjonale veidatabanken skal på den måten være navet i det framtidige digitale veinettet og det skal og arbeides videre med en dataplattform som vil gi bedre innsikt, analyser og styringsinformasjon.