Stengingen ble vedtatt av bystyret i Trondheim i 2022, og fylkestinget høsten 2023.

«Fylkestinget har fulgt opp vedtaket fra bystyret, og bestemt dette grepet. Det viser at vi, sammen med bystyret i Trondheim, mener alvor med satsingen på fremkommelighet for bussen. Stenging av krysset vil være viktig for å redusere gjennomkjøringen i sentrum, slik at Metrobussene kan få enda bedre fremkommelighet.» sier Pål Sæther Eiden, fylkesvaraordfører i Trøndelag.

Arbeidet med ny skilting vil gjøres natt til 22. oktober, og fra kl. 7 om morgenen vil privatbiler ikke kunne kjøre gjennom krysset. Varebiler og taxi vil fortsatt ha tilgang. Endringer i trafikken: - Fra sør: Ta til venstre ved Trøndelag teater til Erling Skakkes gate. - Fra nord: Kjør rett fram ved Prinsens gate til Sandgata. Det kan bli mer kø i starten. Vi ber bilførere i Trondheim om å være tålmodige og tilpasse seg det nye kjøremønsteret. Hvis mulig, bruk kollektivtransport, sykkel eller gange.

For ytterligere spørsmål er dere velkomne å ta kontakt med fylkeskommunens representant i Miljøpakkens kontaktutvalg, fylkesvaraordfører Pål Sæther Eiden på telefon 90527323 eller seniorrådgiver Frank Axel Lien på telefon 93431809.

Årsaken er at de ansatte i Vegvesenets enhet som leverer ledsagertjenester til transportnæringen er på en intern samling disse dagene.

– Vi oppfordrer transportørene til å planlegge transporter som krever ledsagelse til andre dager, sier Fred Anton Mykland, avdelingsdirektør i Statens vegvesen.

Vegvesenets ledsagertjeneste bistår spesielt tunge kjøretøy, og ved kompliserte transportoppdrag. Hensikten er å sørge for at viktige transporter kommer fram, samtidig som sikkerheten på veger og bruer blir ivaretatt.

– Vi beklager ulempene dette medfører for transportnæringen som er avhengige av denne tjenesten, avslutter Mykland.

Som sjåfør er du til enhver tid ansvarlig for at kjøretøyet er riktig skodd for gjeldende føre. Fra 1.november skal mønsterdybden i dekkene skal være minst 5 millimeter og kjetting skal også være med. For Nordland, Troms og Finnmark kreves det minst 5 millimeter mønsterdybde mellom 16. oktober og 30. april.

For tunge kjøretøy er det påbudt med vinterdekk i perioden 15. november til 31. mars.

– Et vinterdekk for tunge kjøretøy er et dekk av typen «Mud and snow» eller «3 peak mountain snowflake». Vinterdekkene kan være med eller uten pigger, sier Roy Harald Holm i Statens vegvesen.

Tenk sikkerhet

Er det vinterføre må kjøretøyet ha vinterdekk med eller uten pigger også utenfor tidsperiodene nevnt ovenfor.

– Riktige dekk er helt avgjørende for sikkerheten din og de andre bilistene på veien. Det er viktig å huske på at riktig merking og mønsterdybde på dekkene ikke er en garanti for godt nok veigrep, sier Holm i Statens vegvesen.

Dersom du kan forvente snø- eller isdekke, skal du ha med kjetting uansett tid på året.

– Husk at på alle tunge kjøretøy er vinterdekk påbudt i de angitte tidsperiodene. Å ferdes i overgangen mellom høst og vinter vil alltid være mer krevende enn sommerkjøring. Vi oppfordrer derfor dere alle om å kjøre oppmerksomt, sier Holm.

Vi er føre var

Viser prognosene at det blir væromslag, og det nærmer seg nullføre, er entreprenørene våre ute og salter på forhånd, også når det er plussgrader. Selv om det er plussgrader i lufta, kan det være minusgrader på vegen. Salt senker frysepunktet på vannet sånn at vegen ikke blir isete.

– Selv om det er plussgrader i lufta, kan det være minusgrader på bakken. Er det fuktig i lufta, så fryser vannet på vegen og det kan bli veldig glatt. Dette kan også gjelde i skyggepartier på en ellers fin dag. Og husk at forholdene kan endre seg raskt, avslutter Holm.

Les mer om kravene til vinterdekk og kjetting på tunge kjøretøy på https://www.vegvesen.no/kjoretoy/yrkestransport/dekk-og-kjetting/dekk-pa-tunge-kjoretoy/

Øvelsen finner sted klokken 18.00-20.15. Omkjøring er skiltet på fylkesveg 6573 like ved tunnelen.

Tunnelen vil åpnes klokken 20.15.

Trygg tunnel

– Vi har forståelse for at stengt tunnel kan være krevende for trafikantene, men det er nødvendig i en kort periode slik at vi kan få øvd dersom noe skulle skje, sier brannvernleder Lasse Djupvik i Statens vegvesen.

Statens vegvesen er en del av den totale samfunnsberedskapen. Å forberede seg på andre situasjoner enn hverdagen er en sentral del av dette.

– Det er et krav i tunnelsikkerhetsforskriften at vi skal holde slike øvelser. Det viktig å minne om at vi gjør dette nettopp for trafikantene, som en del av vårt kontinuerlige arbeid, hver dag, hele året, for å holde tunnelene trygge, legger han til.

– Vi gjør dette for å være forberedt

– Vegdrift handler om konsekvens. Vi gjør derfor det vi kan for at stengninger, både akutte og planlagte, skal bli så korte som mulig, understreker Djupvik.

Beredskapsøvelse i tunneler er et eksempel på en planlagt og nødvendig stengning.

– Ved å øve sammen med nødetatene driller vi våre rutiner og sørger for at beredskaplinjene er best mulig forberedt den dagen en situasjon skulle inntreffe. For å simulere brann i kjøretøy benytter vi røykmaskin for å lage røyk i tunnelen.

Statens vegvesen oppfordrer som alltid trafikanter til å sjekke  175.no eller appen Vegvesen trafikk før de skal ut og reise.

Her finner man til enhver tid oppdatert informasjon om situasjonen på alle landets veier.

Det har aldri vært flere muligheter til å holde seg oppdatert på trafikkbildet enn det er i dag.

Soknedalstunnelen

Den 3,6 kilometer lange Soknedalstunnelen ble åpnet i 2020. I dag kjører det i gjennomsnitt 5726 kjøretøy daglig gjennom tunnelen.

Det er dette som heter årsdøgntrafikk (ÅDT). Av dette er 23 prosent, eller 1316, lange kjøretøy (tungtrafikk).

Familiehusene vil gi familier et tilnærmet normalt hverdagsliv ved å skape et hjemlig miljø nær sykehusene. Dette vil gjøre det lettere for foreldre og søsken å være nær barnet som får behandling, og gi dem muligheten til å opprettholde en følelse av normalitet i en utfordrende tid.

Normalitet i en unormal tid

Norges Lastebileier-Forbund er stolte av å støtte denne viktige aksjonen, og har bidratt med 25.000 kroner til spleisen. I tillegg til dette vil NLF gjennomføre aktiviteter knyttet til flere av sykehusene som er involvert i årets TV-aksjon.

– Vi oppfordrer alle våre medlemmer og samarbeidspartnere til å bidra for å gjøre dagen litt lettere for disse barna, sier administrerende direktør i NLF Knut Gravråk.

Hver lastebil teller!

Hver donasjon bringer oss nærmere målet om å bygge familiehusene som vil gjøre en stor forskjell for familier i hele landet.

• Trykk her for å gi din gave til barna

«Hver lastebil teller» – Vi oppfordrer i tillegg våre medlemmer om å donere en sum for hver lastebil i deres flåte gjennom denne spleisen. Send så utfordringen videre til andre transportbedrifter med #hverlastebilteller #lastebilerforsmåhelter #sammenforsmåhelter

For mer informasjon om hvordan du kan bidra til TV-aksjonen og støtte Barnekreftforeningen, besøk NRK og TV-aksjonen sine nettsider. La oss stå sammen for å gi barna og familiene støtte og håp!

I en serie artikler møter vi tungbilsjåfører under tretti år, blir litt kjent med dem, hører deres bakgrunn for yrkesvalget, hva de tror om fremtiden i transportnæringen og kanskje om de har tips til andre som vurderer dette yrket.

• Navn: Knut Håkon Fritzon
• Alder: 20 år
• Bor: Støren
• Jobb: Kjører småkylling og slaktekylling for Norsk Kylling
• Arbeidsgiver: Gildset kyllingtransport AS
• Kjører privat: Audi A4 Allroad, 2014-modell
• Sivil status: Har kjæreste

Da Knut Håkon kontaktet Opplæringskontoret på Tiller, fikk han god hjelp av rådgiver Magne Johansen. Han har vært til stor hjelp og støtte i prosessen med å få alt på plass.

– Jeg hadde hørt at Gildset Kyllingtransport kunne være et spennende sted å jobbe. Høsten 2022 ringte jeg derfor dit og fikk napp, smiler Knut Håkon, og forteller videre at han syntes virksomheten til Gildset virket spennende og valgte å begynne der, selv om han egentlig hadde fått tilsagn fra et annet selskap også.

Tatt godt imot

– Hos Gildset fikk jeg kjempegod mottakelse, og det er nok sterkt medvirkende til at jeg trives så godt her.

Han forteller at jobben hans handler om utkjøring av småkylling fra rugeriet på Støren til bønder i hele Midt-Norge.

– Jeg henter også slaktekylling fra gårdene, og kjører dem til Norsk Kyllings store slakte- og videreforedlingsanlegg på Orkanger. Gårdene ligger i området fra Alvdal i sør til Snåsa i nord, forteller Knut Håkon.

Spesialtransport

– Når jeg er på jobb, tenker jeg mye på at det er levende vesener jeg har i lasta, og på hva jeg må gjøre for at dyrevelferden blir ivaretatt. Transport av kylling er spesialtransport som stiller store krav, både til meg som sjåfør og til bilene. Det er for eksempel veldig strengt når det gjelder luftkvalitet og temperatur.

– Jeg har gjennomført praktisk og teoretisk kurs og fått sertifiseringsbevis. Da lærte jeg om skånsom håndtering og hva som er viktig for at kyllingene ikke skal oppleve stress. Norsk Kylling registrerer alltid kyllingenes tilstand når de ankommer slakte- og foredlingsanlegget.

Bilen har klimaskap med backup-systemer, slik at kyllingene er sikret stabil temperatur på 28 grader og god luftkvalitet under hele transportetappen. Oppbygde luftganger i tak og gulv må til for at temperaturen skal være stabil. Sensorer med direkte overvåkning gjør at Knut Håkon har full kontroll på miljøet i bilen under transport. App-styringen gjør at han kan slå på anlegget hjemmefra en time før han trenger å dra på jobben.

Godt fornøyd

– Jeg liker denne jobben godt, presiserer Knut Håkon. Jeg er glad i friheten som jobben innebærer, og jeg trives godt i bilen, hvor jeg gjerne sitter og prater med kamerater som kjører lastebil, eller med kjæresten min fra Skaun, som jeg traff på agronomutdanningen.

– Rugeriet styrer en del av tiden min, og det kan bli en del sene kvelder. Vel hjemme igjen etter en tur venter to timer med vasking og desinfisering av bilen før jeg er ferdig, men det er en del av pakka, smiler han.

Grønn transport

Bilen Knut Håkon kjører, er en Scania som går på biogass. Norsk Kylling har som mål at all transport skal over på fornybart drivstoff innen 2030, og foreløpig har Gildset tre slike biler i drift. I samarbeid med Norsk Kylling har de etablert et eget fylleanlegg for biogassdrivstoff på Støren. Anlegget er åpent for alle brukere med biogasskjøretøy.

Råstoffet som går inn i biogassproduksjonen, kommer blant annet fra organisk avfall fra rugeriene. Vi snakker dermed om en egen sirkulærøkonomi, hvor kyllingene som transporteres til Norsk Kylling, kjøres på eget avfall!

For Knut Håkon som sjåfør fungerer det greit med biogass som drivstoff. Bilen har noe mindre dreiemoment enn en dieselbil og krever noe mer turtall, men dette er i stor grad en vanesak. Rekkevidden er tilstrekkelig til å komme seg rundt i Midt-Norge.

Tror på fremtida

– Jeg har tro på en fremtid i transportnæringen. Kanskje plusser jeg på med fagskolen innen logistikk etter hvert. Da kan jeg lettere kombinere det med eventuell drift av gården, hvis eller når det blir aktuelt.

– Jeg anbefaler virkelig andre unge å prøve transportnæringen og sjåføryrket! Det er en spennende bransje som gjør at du kan drive med vidt forskjellige ting hvis du først har kommet innenfor. Jeg råder også andre til å bruke Opplæringskontoret for transportfag, som jeg personlig har fått mye hjelp fra, avslutter den reflekterte og sindige Støren-gutten.

Yrkeslivet på veien innebærer daglig risiko i trafikken. De som har vært innblandet i alvorlige hendelser, enten det gjelder ulykker, ran eller overfall, trenger ofte hjelp til å bearbeide det de har vært gjennom. 

Uvurderlig hjelp 

– Hjelpen en yrkessjåfør kan gi til en kollega som har opplevd noe lignende, er uvurderlig. Kollegahjelperne kjenner bransjen og har gjennomgått opplæring i menneskelige reaksjoner og samtaleteknikker etter alvorlige hendelser. Etter en ulykke kan det psykiske presset være enormt, og det å ha noen å snakke med kan være en stor lettelse, sier Guttorm Tysnes, regionsjef i NLF og fagansvarlig for Kollegahjelpen. 

Hvert år bistår Kollegahjelpen flere sjåfører, og det er viktig å understreke at man ikke trenger å være NLF-medlem for å få hjelp. Flere sjåfører som Kollegahjelpen har hjulpet, forteller at den støtten og veiledningen de har fått har vært avgjørende for å komme seg tilbake bak rattet.  

• Les også: – Viktig å få snakket ut etter ulykken>>>

Kollegahjelpen er også opptatt av å gi støtte til sjåfører som er vitner til en ulykke, for eksempel som bil nummer to eller tre, som ofte ser og opplever traumatiske scener. 

– Disse sjåførene kan også bli vitne til grusomme hendelser og kan bli nødt til å utføre førstehjelp på stedet. De må også ivaretas i ettertid, understreker Tysnes. 

Normalt å få en reaksjon 

Det er helt normalt å reagere psykisk etter en alvorlig hendelse i trafikken. Følelser som uvelhet, redsel, tristhet, eller bekymring er naturlige reaksjoner på unormale hendelser. 

Hvis du sliter med tanker etter en ulykke som er vanskelig å legge fra seg, ikke nøl med å ta kontakt med Kollegahjelpen. Alle kollegahjelpere har taushetsplikt! 

• Les også: Hanne hadde bare kjørt lastebil i to uker da det smalt>>>

Slik fungerer Kollegahjelpen: 

Etter en hendelse, enten det gjelder en trafikkulykke, ran eller overfall, kan sjåføren selv, en pårørende, arbeidsgiver, kollega, politiet eller helsepersonell kontakte Kollegahjelpen. 

Ring 415 44 400. Alarmsentralen setter deg i kontakt med den kollegahjelperen som er geografisk nærmest. Kollegahjelperen tar deretter direkte kontakt for å tilby støtte. 

• Her kan du lese mer om Kollegahjelpen>>>

NLF inviterte Sigbjørn Gjelsvik (SP) og Frank Sve (FrP) til studio for en spennende debatt sammen med NLF-direktør Knut Gravråk, hvor vi analyserte og diskuterte statsbudsjettet. Hva betyr det for transportbransjen – og hva kan vi forvente fremover?

• Se sendingen i reprise her>>>

Gjorde opp status på en kjent gjenganger

Økte vekter og dimensjoner har vært et tema som har overlevd to vegdirektører og fire samferdselsministere. Selv om vi ennå ikke har kommet i mål, handler det om aldri å gi seg.

Høringen har blitt sendt ut fra Statens vegvesen (SVV), og i studio hadde vi Haaken Hasberg Gran fra SVV, som var med på å utforme den. Under møtet fikk deltakerne en gylden anledning til å stille spørsmål i chatten underveis, samtidig som vi oppsummerte status i saken.

NLF belyste utfordringer med nattarbeid og YSK

I den siste tiden hadde NLF mottatt flere henvendelser angående reglene for nattarbeid. Møtet ga en grundig diskusjon av problematikken og anbefalinger for hvordan regelverket best kan håndteres.

Vi så også nærmere på YSK, og forsøkte å avklare hvor skoen trykker, samt når vi kan forvente endringer i reglene.

• Se sendingen i reprise her>>>

Mandag 7. oktober la regjeringen frem statsbudsjettet for 2025.

Økning på 8,9 prosent

I 2025 forslår regjeringen å bruke 46,9 milliarder på veiformål, noe som representerer en økning på 8,9 prosent sammenlignet med budsjettet for inneværende år.

Den største økningen går til Statens vegvesen (SVV), hvor budsjettet øker fra 36.5milliarder til 40 milliarder, som tilsvarer en økning på 9,8 prosent, mens Nye Veier får økning på 3,8 prosent, som så vidt er over forventet prisstigning på 3,0 prosent.

Lite nytt om tungbilpakken

Regjeringen har i siste Nasjonal Transportplan (NTP) signalisert at den ville satse på å redusere klimagassutslipp fra tungtransport. Som en del av dette ble den såkalte tungbilpakken introdusert. Her ble det foreslått å investere 3,7 milliarder kroner i løpet av planperioden (2025 – 2036) for å etablere flere raste- og døgnhvileplasser med ladestasjoner for tyngre kjøretøy.

Dette tiltaket skulle være en viktig brikke for å støtte overgangen til elektrisk tungtransport i tillegg til å sikre sjåførene gode områder for å kunne ta sine lovpålagte pauser og døgnhvile.

Når statsbudsjettet for 2025 nå er lagt frem, er det vanskelig å finne midler som er satt av til dette tiltaket. NLF mener dette er en alvorlig unnlatelse. Manglende midler til tungbilpakken sender et tydelig signal om at regjeringen verken prioriterer klimaet eller yrkessjåførenes arbeidsforhold.

– Det er spesielt bekymringsfullt siden Stortingets mål om å få på plass 80 døgnhvileplasser innen 2023 ikke ble nådd, og man fremdeles ligger langt bak. Vi har i årevis presset på for flere døgnhvileplasser, men regjeringen ser ut til å ignorere de kritiske behovene til tungtransporten, sier administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk.

Døgnhvileplasser ble ikke nevnt i budsjettet for 2024, og det er fortsatt begrenset fokus på dem i 2025-budsjettet. Det eneste som indikerer fremdrift, er muligheten for etablering av døgnhvileplasser på E6 i Akershus og Nordland, men disse er kun nevnt som eksempler på nye tiltak som kan være aktuelle.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Midler til prioriterte vegstrekninger uteblir

Budsjettlekkasjene har allerede avslørt at statsbudsjettet for 2025 prioriterer prosjektstart for E45 Kløfta i Finnmark og Fellesprosjektet Vossebanen/E16 Arna–Stanghelle i Vestland.

Videre legges det til rette for effektiv fremdrift i allerede igangsatte prosjekter, med anleggsstart for prosjektene E134 Oslofjordforbindelsen (byggetrinn 2 i Akershus), E134 Røldal–Seljestad i Vestland, rv. 13 Lovraeidet–Rødsliane i Rogaland, og E6 Megården–Sommerset i Nordland.

Det betyr imidlertid at de resterende fem prioriterte vegprosjektene i den første seksårsperioden av NTP ikke vil motta midler i denne runden.

I realiteten kutt i støtten til GLP

Det blir heller ikke store økningen til Grønt Landtransportprogram. I år settes det av 1,6 millioner kroner. Til sammenligning ble det i 2023 satt av 1,5 millioner kroner og i 2024 1,575 millioner kroner.

Det betyr altså en minimal økning på 25.000 kroner som tilsvarer en økning på 1,6 prosent.

– Sett opp mot en forventet prisvekst på 3 prosent, er dette i realiteten kutt i støtten. Det synes at regjeringen ikke har vilje til å prioritere et godt samarbeid om grønne transportløsninger på tvers av næringen, sier Gravråk

Øker bevilgningen til Enova

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Enova i 2025 med 1,7 milliarder kroner hvor 1,2 er øremerket til tungbil og lading.

– Det er bra at regjeringen foreslår en slik økning til Enova for å styrke innsatsen mot utskifting av tunge kjøretøy. Men man bør derimot evaluere om  ordningen utformes på den mest hensiktsmessige måten og foreta nødvendige endringer for å i større grad skape forutsigbarhet for lastebileierne som faktisk skal ta investeringene, mener Gravråk.

Artikkelen fortsetter under bildet.

 – En dråpe i havet

Det har også kommet flere budsjettlekkasjer som NLF allerede har kommentert. Nå har disse informasjonene blitt bekreftet i fremleggelsen av statsbudsjettet.

NLF-direktøren har karakterisert økningen til drift og vedlikehold av riks- og fylkesveiene som en dråpe i havet, og denne vurderingen står fortsatt ved lag etter bekreftelsen av bevilgningene.

 Regjeringen gir 1,1 milliarder kroner mer til riksveien, og med dette setter de av 10,8 milliarder kroner til drift og vedlikehold av riksveiene

– En økning på 1,1 milliarder kroner er et steg i riktig retning, men det er langt fra nok til å løse de grunnleggende problemene. Kostnadene til drift og vedlikehold har skutt i været siden 2015, uten tilsvarende forbedringer i veistandard eller sikkerhet. Det er avgjørende at regjeringen sikrer at disse midlene brukes effektivt, slik at vi faktisk ser resultater og tar igjen det forsømte vedlikeholdet, sier Knut Gravråk, administrerende direktør i NLF

Advarer mot aktivt forfall av fylkesveiene

Videre økes budsjettet til vedlikehold av fylkesveiene med 481 millioner kroner i 2025, noe som tilsvarer en økning på 11,4 prosent.

– Økningen på 481 millioner kroner til fylkesveiene er ikke nødvendigvis en seier. Uten øremerking kan pengene forsvinne inn i fylkeskommunenes generelle budsjetter, og vedlikeholdet av fylkesveiene vil fortsatt bli nedprioritert. Dette vil ramme tungtransporten og næringslivet i distriktene hardt, sier Gravråk, som er bekymret for at økte midler til fylkesveiene ikke nødvendigvis vil bli brukt til veiformål.

Han peker også på at han er skuffet over at regjeringen ikke holder seg til det som var planen i Nasjonal transportplan for 2025–2036, som kom i vår, der de signaliserte at bevilgningene til fylkesveiene i snitt skulle økes med 1 milliard kroner per år.

– NLF minner om at selv en økning på en milliard kun er en marginal forbedring, og nå kommer de i tillegg kun med halvparten. Behovet er mye større enn det som foreslås. Den foreslåtte økningen vil ikke løse de grunnleggende problemene; den kan snarere forverre situasjonen med økt slitasje på kjøretøy, lengre transporttider og høyere kostnader for tungtransporten. Vi risikerer ikke bare stagnasjon, men et aktivt forfall av fylkesveiene, advarer Gravråk.

FAKTA:

Anslåtte virkninger i 2025 av budsjettforslaget for 2025 på indikatorer for riksveinettet:

• Antall km veinett utbedret med gul midtstripe:  34,5 (nesten dobling fra i fjor)
• Antall km firefelts vei med fysisk adskilte kjørebaner åpnet for trafikk: 20,9
• Antall km to- og trefelts vei med midtrekkverk: 5,0
• Antall km riksvei med forsterket midtoppmerking: 18,9
• Antall skredutsatte strekninger/punkt utbedret:1 (stor reduksjon fra 2023, da antallet var 8)

Det kan komme endringer gjennom budsjettåret som følge av fremdrift i prosjekter og virksomhetenes prioriteringer.

Mobilitetspakken består av flere regler som skal forbedre arbeidsforholdene for sjåfører og gjøre transportbransjen mer rettferdig og bærekraftig. Pakken ble vedtatt i EU i juli 2020 og er deretter gradvis innført i EU og Norge.

Var uenige

Flere land – Litauen, Bulgaria, Romania, Kypros, Ungarn, Malta og Polen – tok saken til EU-domstolen for å få opphevet Mobilitetspakken hvor de søkte om annullering av enkelte bestemmelser i pakken (punktene er opplistet nederst i saken).

EU-domstolen har i stor grad bekreftet gyldigheten av mobilitetspakken, med unntak av kravet om at kjøretøy må returnere til hjemlandet hver åttende uke, som nå er opphevet. Grunnen til dette er at EU-lovgiverne (EU-parlamentet og Rådet) ikke hadde fått utført konsekvensanalyser som sikrer tilstrekkelig informasjon for å vurdere om denne regelen var forholdsmessig, altså om den var rimelig i forhold til målet den skulle oppnå.

Mest av alt en seier

Felleskontoret for Veitransport (BGL, FNTR og NLA) uttrykker skuffelse over opphevelse av kravet om retur av kjøretøy og mener at en slik formell feil ikke burde gå på bekostning av rettferdig konkurranse i Europa. De peker på at dette rammer transportbedrifter som allerede har tilpasset seg ved å flytte sine hovedkontorer til land hvor de utfører mesteparten av sin virksomhet som følge av Mobilitetspakken. Samtidig er de fornøyde med at de fleste søksmål fra de syv EU-medlemsland ble avvist, og ser på dette som en viktig seier for å sikre rettferdig konkurranse og motvirke sosial dumping i europeisk veitransport.

Nå oppfordrer Felleskontoret for Veitransport derfor EU-kommisjonen til raskt å fremme et nytt lovforslag, basert på en konsekvensutredning, slik at kravet om retur av kjøretøy kan bli en del av Mobilitetspakken igjen.

Viktig dom for å sikre like konkurransevilkår

– Vi er godt fornøyde med at EU-domstolen har slått fast at en rekke av de reglene som ble vedtatt i mobilitetspakken, ligger fast, og er glad for at EU-domstolen bidrar til å sikre gode arbeidsvilkår, lik konkurranse og høy trafikksikkerhet innenfor det europeiske veitransportmarkedet, sier administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk.

Dette var punktene de syv EU-landene hadde innvendinger mot:

1. Forbudet mot at sjåfører kan ta sine normale (45 timers) eller kompenserende ukentlige hvilepauser i kjøretøyet.
2. Kravet om at transportselskaper må organisere sjåførenes arbeid slik at de kan returnere til hjemlandet eller sin bopel hver tredje eller fjerde uke for å ta sine hvilepauser der.
3. Tidspunktet for innføring av andre generasjons intelligente fartsskrivere.
4. Kravet om at kjøretøy brukt til internasjonal transport må returnere til hjemlandet hver åttende uke.
5. Kravet om en «cooling off» periode på fire dager etter at siste lovlige kabotasjeoppdrag er utført før kjøretøyet kan utføre nye operasjoner i det samme landet.
6. At sjåfører klassifiseres som «utstasjonerte arbeidstakere» under visse transportoperasjoner, og dermed må følge arbeidsvilkårene i vertslandet.

Det var altså kun punkt 4 som EU-domstolen fant grunn til å oppheve.