Denne uken inviterte "fergesjefen" i Statens Vegvesen seg selv på møte hos NLF. Det var knyttet stor spenning til utfallet av Adm.dir. Knut Gravråks møte med etaten. Vi har de siste årene jobbet med ulike tilnærminger for å finne løsning på underkapasiteten på fergene i landet.
Vårt forslag med fortrinnsrett  for godstransporten ville de ikke være med på, og gratis-fergene for turistene var ett problem som politikerne har skapt i sin iver etter å sanke stemmer hos den norske befolkning som er avhengig av fergetransport.
Det er spesielt Nordland og deler av Vestlandet som sliter med disse utfordringene, begge områdene har mange fergestrekninger og veinett som i mange tilfeller ikke er tilpasset dagens sommertrafikk.

NLF jobber videre for å finne løsninger hvor vi som utfører samfunnskritisk transport får muligheten til å opprettholde fremføringstiden og leveringsforpliktelsene.

Første trinn må være å kutte ut "turist-sponsing", deretter få fortrinnsrett for godstransporten, campingforbud på utkjørsler som vi skal benytte for å gjennomføre pålagt kjøre-/hviletids pålegg.

Dette kommer utvilsomt til å være en viktig sak i valgkampen i år!  

Mandag denne uken gjennomførte representanter fra Statens Vegvesen, Indre Salten Energi og NLF en befaring på tomten for den fremtidige ladestasjonen på Fauske. Plasseringen er i tilknytning til eksisterende døgnhvileplass og vil strekke seg nord-østover langs E6.

ISE/SKS har allerede fått tilsagn på støtte fra Enova og planlegger 4 - 6 hurtigladere, og en rekke 50KW ladere for de som ønsker å lade samtidig som døgnhvilen avvikles. Det er etter NLFs mening satt av for lite areal og energitilførsel. Hvis vi i fremtiden skal kunne benytte EL-lastebiler er vi avhengig at samtlige som gjennomfører 45 minutters hvilen kan lade i samme tidsrom. Med en årsdøgns trafikk på ca 800 tunge kjøretøy vil dette kreve ladekapasitet og oppstillingsplasser som overstiger det planlagte arealet med mange dekar.

Det er beklagelig at våre politikere og byråkrater ikke forstår omfanget av det grønne skiftet de jobber mot.

Det er første premiss i gjennomføring av omstillingen til fosilfri transport, at det er mulig for aktørene å få tilgang på energi.

27 og 28 mai ble den første industri og kraftkonferansen i Finnmark dratt i gang av Alta næringsforening sammen med NHO og LO. Fokus for konferansen kraftsituasjon i Finnmark og regjeringens kraftløft som ble lagt frem i 2023. Situasjon i dag er at det er kraftoverskudd i fylket men det er ikke god nokk kapasitet på linjene til Øst-Finnmark. Det er også nødvendig å forsterke linjenettet for å få ut kraften fra planlagte vindmølle anlegg. Den store elefanten i rommet er elektrifiseringen av Melkøya som vil skape ett kraftunderskudd dersom det ikke bygges ut ny kraft. Det er svært konfliktfylt å bygge ut mer kraft i Finnmark fordi naturvern og reindrifts interesser står sterkt og utfordrer myndighetene på rettslig grunnlag. Første dag av konferansen  bar preg av å fronte industriens interesser. Dag 2 var det flere motstemmer under den samepolitiske debatten. Konferansen ble avsluttet med valgdebatt med stortingskandidater for de ulike partiene. NLF deltok med fylkesleder Pål Edvin Olsen og regionsjefen. 

Landslinjen for sjåførutdanning ble åpnet i Alta i 1975 , det ble derfor invitert til 50 års markering på i Alta 26 mai. Fra NLF deltok fylkesleder Pål Edvin Olsen og regionsjefen. 50 årsmarkeringen falt sammen med åpning av nyrestaurerte og utvide lokaler på Latari hvor skole ligger. Fylkesordfører Hans Jakob Bønå sto for den offisielle åpningen og kom i sin tale inn på den viktige samfunnsfunksjon en yrkessjåfør har og roste skolen for å levere kvalitet over mange år. I løpet av de 50 årene skolen har bestått har den levert 2000 sjåfører til bransjen, noe vi er svært takknemlig for. Skolen har 6 lastebiler i tillegg har de busser som blir  i opplæring. Fylkesordføreren hadde med seg en jubileumsgave på 50 000 til skolen. NLF fikk en fin omvisning på den nyoppussede skolen av de ansatte. NLF har alltid hatt ett tett og godt samarbeid med skolen. 

Historien om Breivikeidet bru er en historie om en forfeilet samferdselspolitikk. i 2009 starter arbeidet med å bygge ny bru over Breivikelva i regi av Statens vegvesen , under byggingen begynte en av brukarene å synke i leirgrunnen som den var anlagt i , til tross for anbefalinger fra lokalbefolkningen ble brua anlagt på sviktende grunn. Allerede da forelå det planer om å bygge ny veitrase over Breivikeidet. Som vi kjenner til måtte Statens vegvesen anlegge en midlertidig bru og den påbegynte brua ble etter hvert revet. I 2010 vedtok Stortinget en forvaltningsreform hvor en stor del av riksveinettet som  staten da hadde ansvaret for ble overført til fylkene. NLF ga klart utrykk for at vi ikke var enige i reformen og pekte spesifikt på FV 91 som vi mente fortsatt burde være statlig. Troms fylkeskommune overtok da uten protester FV 91 med en midlertidig bru på kjøpet. Troms fylkeskommune har i ettertid forsøkt å få ansvaret for en ny bru over på Staten vegvesen uten å lykkes med det. Det nærmeste vi har vært  ei ny bru, var vinteren 2023. Statens vegvesen kjøpte da inn en ny midlertidig bru, en Mabey Compact 200, med tilnærmet samme egenvekt og grunntrykk som dagens Baileybru. Men fylkeskommunen ville ikke overta brua, som ble liggende på lager i Bjørkelangen utenfor Oslo.

I forbindelse med tildelingen har NLF Troms sendt ut følgende pressemelding :

Troms fylkeskommune «sparer» 580 millioner, hvem tar regningen for besparelsen. 

Historien om de sparte millioner har flere sannheter.  

I utgangspunktet ble driftskontrakter for fylkesveiene for Indre Troms og Midt Troms lyst ut som 7 kontrakter, dette i tråd med fylkeskommunens vedtatte kontrakts strategi som skal legge til rette for lokalt næringsliv som består av små og mellomstore bedrifter. Så tenker vi at fylkeskommunen i større grad kunne forenklet administrasjon og dokumentasjonskravene for å legge bedre til rette for flere tilbydere og økt konkurranse. Drift og vedlikehold av veinettet er en praktisk jobb, da er det bedre å bruke midlene på veien fremfor masse administrative stillinger som skal dokumentere hver miste detalj av utførelsen.

Etter at anbudene var levert inn valgte fylkeskommunen avlysning av kontraktene med begrunnelse i manglende finansiering, anbudene var høyere enn rammen som var satt av.  

I den nye utlysningen går fylkeskommunen bort fra sin vedtatte kontrakts strategi og lyser ut 2 store helårskontrakter, vel vitende om at de utelukker de lokale aktørene fra å regne anbud på grunn av størrelsen på kontraktene. Fylkeskommunen som tar mål av seg å være en samfunnsutvikler, legger altså til rette for store riksdekkende entreprenører med hovedkontor på Østlandet eller i Sverige å vinne anbudene.  I avisa Nordlys 30.5 opplyser fylkeskommunen at Veidekke som er en stor riksentreprenør har vunnet anbudene på begge kontraktene og at fylkeskommunen sparer 580 millioner i forhold til forrige utlysning. De som vant kontrakten er faktisk 221 millioner billigere enn nærmeste konkurrent på de 2 kontraktene til sammen. Det er oppsiktsvekkende differanser! La oss håpe at de ikke forsøker å hente dette inn ved å presse underentreprenørene til usunne betingelser.  

En av de viktigste årsakene til besparelsene er at fylkeskommune har redusert noen av kravene i de nye kontraktene, det blir færre lastebiler som skal utføre jobben, rodene på vinterdrift blir lengre. De har også tatt ned stipulerte brøytekilometer i kontraktsperioden.

I praksis betyr dette at det er vi som veibrukere som betaler besparelsen i form av redusert fremkommelighet og redusert trafikksikkerhet. Når vi allerede vet at det er 90% større risiko for å bli drept eller hard skadd på en fylkesvei kontra riksvei så er dette grepet betenkelig. Når roden blir lengre så tar det lengre tid mellom hver gang brøytebilen passerer, enten de skal strø når det er glatt eller brøyte når det snør.  

Vi er bekymret for at det de små entreprenørene konkurrerer om akkurat nå, i realiteten er hvem som kan bemanne og utføre vinterdrift billigst mulig for de store riks-entreprenørene. Beredskap døgnet rundt i 7,5 måneder koster. Arbeidsmiljøloven har klare bestemmelser om arbeidstid, det setter krav om riktig bemanning på brøytebilene som ikke kan fravikes. Vi er bekymret for at våre medlemmer kan la seg overbevise av utsikten til fast arbeid for de neste 5 årene, der en stor landsdekkende entreprenør skal hente inn sin egen lave pris på dårlige betingelser hos de små aktørene.