På E134 befaring med myndighetene

Oslofjordområdet fikk mye oppmerksomhet

Dagslett - E18 prosjektet er ikke plassert på prioritert liste i NTP og det er ikke avsatt midler til annet enn videre planlegging. Planprosessen er i mål og det er oppnådd enighet om et annet og dyrere trasealternativ enn det både SVV og NLF hadde anbefalt. Dette innebærer at det tas sikte på å bygge en 4,5 km lang tunnel frem til E18 i området mellom Liertunnelen og Kjellstad. Prosjektleder Nils Brandt påpekte at grunnforholdene er krevende ved at det er dypt ned til fjell og mye kvikkleire som krever omfattende geotekniske tiltak. Med en trafikk på 20.000 biler hver dag, hvorav mye er tungtransport, er det stort behov for endelig å få utbedret denne strekningen som er svært trafikkfarlig og har store fremkommelighetsutfordringer med vanskelige områder, svinger, rundkjøringer, lyssignaler, avkjøringer til bebyggelse og annet, 40 soner, fartshumper og generelt dårlig veistandard.

Oslofjordtunnelens andre løp er vedtatt og vi står nå foran en utbyggingsprosess som er planlagt å være frem til 2033, hvor målet er å ha åpning den 8. mars. Under byggeperioden vil det bli betydelige trafikale utfordringer med blant annet 3 år med sprengning tre ganger om dagen. Da vil det andre løpet bli stengt ofte i en halv times tid av hensyn til sikkerheten, fordi de to løpene ligger så nær hverandre. Når det nye tunnelløpet er ferdig skal det gamle løpet stenges helt i 1 år for rehabilitering. Dermed forventes det ikke normal trafikkavvikling i 2034. Da vil også mye avhenge av om Dagslett strekningen vil være løst i samme periode. Hvis ikke vil trafikkproblemene på denne delen av E134 kunne vedvare i enda flere år.

NLF påpekte også det store behovet for å få etablert døgnhvileplass i Drammensområdet, og kritiserte at dette ikke var blitt planmessig ivaretatt i forbindelse behandlingen av Dagslettprosjektet. Nå sliter Statens vegvesen med å få tomtetilbydere til områder som har egnet beliggenhet og er store nok.

Utfordringer i vest

Noe må etter hvert skje med Karmsund bru. Den ble bygget i 1955 og har beregnet levetid til 2040. Karmsund havn informerte om at de har stort behov for tilrettelegging av veisystemet inn til det som er en av landets største og mest trafikkerte havner.

Strekningen fra vestkyst området opp mot fjellet har fortsatt mange partier som er svært dårlige og hvor europaveien fortsatt er så smal at det ikke er gul midtstripe. Det var blant annet stopp ved en liten bro i Etne hvor to biler ikke kan møtes. Et annet sted var det utbedringer rett etter en tunnelåpning hvor det hadde gått ras.

Reisefølget hadde en avstikker ned mot Låtefoss. Her kunne Nye Veier melde om at det var registrert 210 skredhendelser i området. Det er trangt og vanskelig. Lastebiler, busser og utrykningskjøretøy har store problemer med å komme frem.

Arbeidet med ny Røldalstunnel i gang

Det ble avlagt besøk til anleggsområdet som er etablert i forbindelse med bygging av ny Røldalstunnel. 12,4 kilometer ny vei gjennom fjellet skal være ferdig i 2030. Det vil bli etablert 5 snuplasser for vogntog inne i tunnelen. I prosjektet ligger det til grunn 100 kroner i bompengesats for personbiler og 300 for lastebiler. En transportør som har kjøring på strekningen hver dag anslo at den nye tunnelen ville gi dem en dieselbesparelse på 30 liter på hver tur.

Neste planlagte byggetrinn Røldal - Seljestad - Vågsli vil få tre kortere tunneler.

Fjellovergangen trenger fremtidsrettet løsning

Behovet for å lang Haukelitunnel ble tema på strekningen over fjellet. Statens vegvesen betegnet Haukeli som en kritisk fjellovergang hvor det kan være svært vanskelig kjøreforhold om vinteren. I samarbeid med transportnæringen har de fått på plass flere nye tiltak for å forsøke å oppnå optimal oppetid for næringstransporten. Beredskapen er forsterket, det er innkjøpt ny kjempefres og det er åpnet for egne tungbilkolonner. Likevel vil det bli utfordrende når 40 sekundmeter vind og mye snø skal takles i det vanskelig fjellterrenget. Det eneste sikre tiltaket for å sikre fremkommeligheten hele året vil være å bygge en lang Haukelifjelltunnel slik mange har tatt til orde for gjennom årtier.

Effektive utbedringstiltak

Spesielt Statens vegvesen Sør har hatt en planmessig offensiv gjennom flere år for å gjøre utbedringer for å bedre fremkommeligheten og styrke sikkerheten på eksisterende E134. Siden 2020 har de brukt rundt 1 milliard på en rekke mindre tiltak som har hatt god effekt. De har systematisk utvidet, rettet ut, sikret, sprengt, ryddet vegetasjon osv. for å gjøre veien bedre. Blant annet fikk NLF gjennomslag for viktige tiltak ved Elgsjø og ny Kobbervoll bru som førte til fjerning av to flaskehalser med 40 soner.

Slo et slag for døgnhvileplasser

De to NLF regionsjefene som deltok på befaringsreisen slo også et slag for gode og innholdsrike døgnhvileplasser med riktig plassering. Det er behov på hver side av fjellovergangene, og positivt at flere prosesser er i gang. Seljord er akkurat fullført og Kongsberg og Drammensområdet er utlyst. NLF er opptatt at etableringene fremover vil ha nok biloppstillingsplasser og gode servicetilbud til sjåførene. Grønne energistasjoner i tilknytning til døgnhvileplassene bør i størst mulig utstrekning også ha biogass fyllestasjoner i tillegg til tungbillading. Beliggenhet er svært viktig, og det er urovekkende at det er vanskelig å finne god plassering i enkelte tett befolkede områder slik som for eksempel i Drammen. Her må planmyndighetene gjøre mer for å bidra til god lokalisering.