Fra Norges Lastebileier Forbund, Oslo og Akershus, NR. 11 UKE 41, 2026

NÅ SKAL LIV GUSTAVSEN KJEMPE FOR VEG OG TRAFIKK

Stortingsrepresentant Liv Gustavsen (Frp) går nå fra Familie- og kulturkomiteen til Transport- og kommunikasjonskomiteen (samferdselskomiteen). Hun blir dermed den eneste representanten fra Romerike i komiteen. Komitébyttet handler også om å sikre geografisk balanse i partiets samferdselsgruppe.

– Frp ser at vi trenger å styrke Akershus på samferdsel, og da mine gode kolleger i fraksjonen er fra nord, vest og sør ble det helt tydelig at vi trengte å styrke laget med noen fra det sentrale Østlandet, altså Akershus og Oslo, sier Liv Gustavsen.

- Nå er jeg valgt inn, og det blir gøy. Jeg har god erfaring som fraksjonsleder for Frp på samferdsel i Viken, og har hatt et stort engasjement rundt samferdsel i Akershus som fylkesleder og gruppeleder.

Nå lover hun å bruke den nye posisjonen til å heve stemmen for hjemtraktene.

FYLKESVEI 33 – FYLKET HAR KONKLUDERT

Akershus fylkesråd har bestemt seg for løsning for strekningen gjennom Byrudberga. Fylkesveien har hatt høy prioritet hos fylkesrådet, og Håkon Snortheim (H), fylkesråd for samferdsel, sier at dette er en viktig milepæl for arbeidet med ny vei. Fylkesrådet har valgt tunnelalternativ 6 til videre planlegging for den rasutsatte strekningen. Dette innebærer tunnel med påhugg under dagens vei i sør.

Tunnelalternativet er utformet for i størst mulig grad å unngå alunskifer for å forenkle anleggsgjennomføringen. Akershus fylkeskommune planlegger å starte arbeidet med ny reguleringsplan i vinter med oppstart neste år.

Prosjektet har en prislapp på nærmere en halv milliard kroner. Fylkesrådet er opptatt av å holde kostnadene så lave som mulig, da halvparten av finansieringen dekkes av bompenger.

Les mer her: Har valgt alternativ for Byrudberga - Akershus fylkeskommune

Og her: Mulighetsstudie for fv. 33 Byrudberga: Nytt tunnelalternativ anbefales - Akershus fylkeskommune

FELLES LØFT FOR FREMTIDENS TRANSPORT- OG LOGISTIKKNÆRING

Invitasjon til samarbeid om etablering av kompetansesenter på Gardermoen.

Gardermoregionen er et av Norges viktigste knutepunkter for transport, logistikk og lagerdrift.

Samtidig melder bransjen om økende mangel på faglært arbeidskraft innen transport- og logistikkfagene. Akershus fylkeskommune arbeider derfor med å etablere et regionalt kompetansesenter for transport- og logistikkfagene på Gardermoen. Senteret skal utvikles i tett samarbeid med bransjen, Opplæringskontoret for Service og Samferdsel (OSS) og Nav. For å lykkes med denne satsingen er Akershus fylkeskommune avhengig av konkret støtte fra bransjen.

Hva skal kompetansesenteret tilby?

• Praksisnær opplæring innen logistikk- og yrkessjåførfaget
• Læreplassgaranti gjennom samarbeid med næringslivet
• Førerkortopplæring, relevante sertifiseringer og resertifiseringer
• Modulbasert voksenopplæring og kvalifisering av nye arbeidstakere
• Etter- og videreutdanning for ansatte i bransjen gjennom eget fagskoletilbud
• Arena for fagprøver og bedriftskurs

En opplæringsarena bygget på reell drift

Kompetansesenteret planlegges med om lag 10 000 m² lokaler, hvorav ca. 5 000 m² skal benyttes til en kommersiell skolebedrift med lager- og terminalfunksjoner. Skolebedriften vil gi elever, lærlinger og voksne opplæring gjennom reelle oppdrag for næringslivet, med hovedvekt på omlast, korttidslagring og logistikkrelaterte tjenester. Gjennom bruk av moderne digitale logistikksystemer får deltakerne praktisk erfaring som er direkte relevant for arbeidslivet. Ved full drift anslås skolebedriften å kunne omsette for mellom 8 og 15 millioner kroner årlig. Alt overskudd sluses tilbake til kompetansesenterets drift for å finansiere førekortopplæring mm. Det beregnes at skolebedriften kan være i full drift i løpet av 2029-30

Kapasitet i senteret

Målsetting er årlig:

• 60 yrkessjåfører
• 60 elever ved vg2 transport og logistikkfaget
• 30 voksne deltakere innenfor modulstrukturert opplæring

• to klasser fagskoleelever

   

Hvorfor samarbeide?

Bransjen etterspør betydelig økt kapasitet innen transport- og logistikkfagene. I dag tilbys opplæringen gjennom tre klasser ved Sørumsand vgs. og én klasse ved Ås vgs., noe bransjen vurderer som både for lav kapasitet og feil lokasjon. For å gjennomføre det nødvendige kompetanseløftet er fylkeskommunen avhengig av et tett samarbeid med bransjen.

Viktig forutsetning

For at fylkesrådet skal kunne anbefale etablering av kompetansesenteret overfor fylkestinget 10. desember, må bransjen dokumentere sitt engasjement gjennom intensjonsavtaler med konkrete bidrag til prosjektet.

Hvordan kan bedrifter bidra?

Vi ønsker dialog med virksomheter om:

• Konkrete investeringer i form av sponsorer til etablering av senteret
• Praksis- og læreplasser i form av læreplassgarantier
• Utstyr, teknologi, serviceavtaler, drivstoffutgifter i forbindelse med kjøreopplæring
• Fagkompetanse og instruktørressurser
• Oppdrag til skolebedriften

Ved interesse, ta kontakt med trondp@afk.no tlf: 93853813 eller randim@afk.no tlf: 93052992

MER INFORMASJON HER:

Intensjonsavtale om samarbeid og bidrag til kompetansesenter for transport- og logistikkfagene på Gardermoen

Avtalens parter

Akershus fylkeskommune og [Bedriftens navn] har inngått følgende intensjonsavtale. Partene er kjent med at avtalen kan være gjenstand for innsyn etter offentleglova § 3.

1. Bakgrunn

Akershus fylkeskommune arbeider med etablering av et kompetansesenter for transport- og logistikkfagene på Gardermoen. Formålet er å styrke fagopplæringen gjennom tett samarbeid med arbeidslivet.

2. Formål

Partene ønsker å bidra til økt rekruttering, kompetanseutvikling og arbeidslivsnær opplæring innen transport- og logistikkfagene, til beste for elever, lærlinger og næringen.

3. Bedriftens planlagte bidrag

Beskrivelse av bidrag:

Anslått verdi: _______________________________________________

Tidsperiode for utlån: _______________________________________________

Eventuelle forutsetninger: __________________________________

4. Eksempler på aktuelle bidrag

• Utlån av lastebiler til kjøreopplæring (bør være konkret varighet og type bil)
• Programvare og diverse utstyr til drift av skolebedrift innen logistikkfaget
• Trucker
• Sikkerhetsutstyr
• Reoler og lagerinnredning
• Vedlikehold, service og dekkskift på trucker og kjøretøy
• EU-kontroller
• Instruktør- og kjøreopplæringskompetanse
• Opplæring i Yrkessjåførfaget (YSK-opplæring)
• Praksis- og læreplasser
• Økonomiske bidrag
• Faglige foredrag og utviklingsarbeid

5. Synliggjøring av samarbeid

Partene er positive til å synliggjøre samarbeidet gjennom informasjonstiltak og profilering etter nærmere avtale.

6. Rammer for intensjonsavtalen

Avtalen som er inngått er en intensjonsavtale. Avtalen forutsetter at fylkestinget vedtar etablering av kompetansesenteret og at kompetansesenteret etter eventuelt vedtak, og at de praktiske og økonomiske rammene for samarbeidet avklares i etterfølgende avtaler.

Ingen av partene er økonomisk eller kontraktsrettslig forpliktet til å gjennomføre de beskrevne bidragene før særskilt avtale er inngått.

7. Avtalens varighet

Avtalen gjelder fra signering og frem til etableringsprosessen er avsluttet og partene inngår særskilt avtale, eller til en av partene skriftlig meddeler at de ikke ønsker å videreføre intensjonen om samarbeid.

8. Signaturer

For Akershus fylkeskommune

Sted/dato: ____________
Navn: __________________
Signatur: ______________

For [Bedriftens navn]

Sted/dato: ____________
Navn: __________________
Signatur: ______________

Dette er den nasjonale rekrutteringsturnèen for yrkessjåfører, drevet av NLF, SOTIN og NHO LT. Det er stopp ved 39 skoler fra Kirkenes til Arendal. Mandag 5. oktober var turen kommet til Jessheim videregående skole. Store lastebiler sto på rekke og rad utenfor skolen, og elevene fikk møte bedrifter fra transportbransjen og prøve kjøresimulatorer.

Harry Nilsen, Tor Vidar Frydenlund, Hans Martin Fredstad, Jan Rune Østereng, J.Kristian Bjerke og Kjell Olafsrud stilte fra oss. Målet er å få flere inn i transportbransjen, og vise ungdommene hvilke spennende muligheter som finnes innen transport og logistikkfagene.

Opplæringskontoret for Service og Samferdsel ved daglig leder Øivind Aksberg, ønsker at flere unge får øynene opp for mulighetene i bransjen. Behovet for nye sjåfører og fagarbeidere er stort. Det er behov for 2500 nye sjåfører hvert år frem til 2030. Lærlinger i transportfaget er blant de best betalte lærlingene i Norge. Det viser en nasjonal oversikt i mer enn 50 yrker, publisert i Fagbladet. For en næring som skriker etter arbeidskraft, er dette et viktig signal til ungdom som skal velge utdanning.

Torsdag 8. oktober fikk Neskollen barneskole på Hvam besøk av Venner på veien. 58 ivrige førsteklassinger fikk lære om skilter og hva blindsoner er. I regnvær ble det trent på «Stopp – Se og Vink» før veien krysses.

Takk til Timetrekkeren AS, Lure AS og Stian Østby Transport som stilte med lastebiler, og Tom Oppegaard og Hanne Lystad for hjelpen!

BIODRIVSTOFF LIKESTILLES MED ELEKTRISKE MASKINER PÅ ANLEGGSPLASSER

Et flertall på Stortinget åpner for flere utslippsreduserende teknologier på norske anleggsplasser. Forslaget innebærer at biodrivstoff kan brukes på lik linje med elektriske løsninger for å oppfylle miljøkrav, og blir godt mottatt av MEF.

Det ligger an til en viktig kursjustering i regjeringens plan for utslippsfrie bygge- og anleggsplasser. Senterpartiet, Høyre og KrF har samlet seg om et forslag om teknologinøytralitet, og med støtte fra Fremskrittspartiet får forslaget flertall på Stortinget.

Dette er en sak NLF har jobbet mye med, blant annet sammen med MEF. Men siden gjennomslaget kommer på anleggsplasser er det naturlig at MEF får/tar seieren. Uten at det hjelper oss i media så har NLF jobbet minst like mye med den.

Samtidig har, og fortsatt kommer NLF til å fortsette å jobbe mye med bruk av biodiesel. Politisk er det i mange kretser stor motstand mot biodiesel. NLF mener selvsagt at om det hadde blitt lagt til rette for en økt bruk ved hjelp av ytterligere incentiver ville også produksjonen gått opp.

NLF vil fortsette å jobbe med alt som går på bruk av bio, også langs vei, men det er en del andre mekanismer som slår inn for å få det til. Vi må finne de løsningene som er praktisk løsbare og som gir utslippsreduksjon.

Et spor vi jobber med nå, og som ble presentert for Støre i møte denne uka, er en kombinasjon av bruk av Bio sammen med proffdiesel som vi ser som en stor mulighet.

Da vil det være mulighet for å fjæren alle avgifter og tom gi støtte til ekstra utslippsreduksjon. Utfordringene ligger i å overbevise de som er motstandere av biodiesel og de som mener dette skal løses med økt omsetningskrav.

ENOVABEVILGNING REDUSERES – UKLART HVA DET BETYR FOR EL-LASTEBILSTØTTE

Regjeringen kutter knallhardt i Enovas midler i forslaget til statsbudsjett. Regjeringen sier imidlertid ikke noe om hvor det skal kuttes i støtte.

Regjeringen legger opp til at Enova må kutte kraftig i 2027. I forslaget til statsbudsjett er det imidlertid ikke spesifisert hvor det skal kuttes. Foto: Grønt Landtransportprogram

Bransjesamarbeidet Grønt Landtransportprogram mener regjeringens kutt i overføringer til Enova er dramatisk for tungbilbransjen.

Refser regjeringen: – Det henger ikke sammen

https://www.tungt.no/article/view/1249999/enovabevilgning_mer_enn_halveres_uklart_hva_det_betyr_for_ellastebilstotte

STATSBUDSJETTET - BOMPENGE-REKORD: SÅ MYE MÅ DU BETALE

Onsdag la finansminister Jens Stoltenberg (Ap) fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Der kom det fram hvor mye regjeringen anslår at staten vil kreve inn i bompenger neste år. Totalt skal bilistene betale 19,44 milliarder kroner i bompenger på riks- og fylkesveiene neste år, ifølge anslaget.

Romerikes Blad skriver at regjeringen foreslår å øke CO2-avgiften betydelig, samtidig som veibruksavgiften settes ned for å kompensere. I praksis blir økningen 25 øre per liter bensin, mens diesel blir 27 øre dyrere inkludert moms. Det er flere ulike avgifter som til sammen utgjør rundt 70 prosent av pumpeprisen på bensin og drivstoff. De viktigste er CO2-avgiften, veibruksavgiften og moms.

Sp viser til at anleggsdiesel er fritatt for veibruksavgift, og får dermed ikke glede av det foreslåtte kuttet i veibruksavgiften.

Les mer her: Bompenger, Samferdsel | Så mye skal tas inn i bompenger i 2027

Statsbudsjettet: Dette betyr det for lastebiler, busser og varebiler

MØTE MED AKERSHUS SENTERPARTIS PROGRAMKOMITE

Regionsjef J.Kristian Bjerke var mandag 05.10. i møte med Akershus Senterpartis programkomite. Der sitter representanter for de ulike lokallagene i Akershus SP, som ledes av Anders Graven. Gravne er fylkestingsrepresentant for SP, gruppeleder og han jobber til daglig på SPs hovedkontor. De ønsket å høre hvilke saker vi i NLF er opptatt av.

De viktigste sakene som ble presentert, var: -Høye bompengeavgifter og spesielt dette med 3 ganger avgift på dager med høy luftforurensning. Det er helt urimelig å straffe en bransje med en slik avgift når vi allerede dynges ned med avgifter og pålegg. Dessuten ble det pekt på at det er svevestøvet som er hovedproblemet, ikke nødvendigvis CO2. NOx er vi gode på med Euro6.

-Fylkeskommunens viktige rolle som tjenestekjøper. Fylkeskommunen må sørge for at det er midler til å dekke store, uforutsette kostnadsøkninger som vi opplever nå.

-FV 33 og fullføring av tunellene der. -Fetsundbrua. ---Kunnskapssenteret på Gardermoen.

FOR DISSE KJØRETØYENE ER DET IKKE NOK MED GODE VINTERDEKK

Vinterføret kan komme raskt. Eier du et kjøretøy over 3500 kilo, er det ditt ansvar at kjettinger er med.

Riktige dekk er avgjørende for sikkerheten, men sjåførene i tunge kjøretøy må også vurdere føret og kjøre deretter. Foto: Bård Asle Nordbø/Statens vegvesen

Som sjåfør er du alltid ansvarlig for at kjøretøyet har tilstrekkelig veigrep og er riktig utrustet for føret. Det gjelder også før de kalenderfestede vinterkravene trer i kraft.

– Ikke vent på det første snøfallet. Forholdene kan endre seg raskt, og selv om det er plussgrader i lufta, kan temperaturen på veien være under null. Derfor bør både dekk og kjettinger kontrolleres i god tid, sier Roy Harald Holm i Statens vegvesen.

Dette er kravene

For kjøretøy over 3500 kilo gjelder følgende:

• Fra 1. november skal dekkene ha minst 5 millimeter mønsterdybde, og kjøretøyet skal ha med kjettinger.
• I Nordland, Troms og Finnmark gjelder kravet til mønsterdybde og kjettinger fra 16. oktober.
• Fra 15. november skal vinterdekkene på drivaksler og fremre styreaksler være merket med 3PMSF, også kjent som alpesymbolet.
• Dekk på øvrige aksler og tilhengere skal være merket med M+S.
• Dersom det kan forventes snø eller is på veien, skal kjøretøyet ha med kjetting uavhengig av årstid.
• Vinterdekk er påbudt for tunge kjøretøy fra 15. november til 31. mars. Kravet gjelder også tilhengere med tillatt totalvekt over 3500 kilo

Riktige dekk er ikke alltid nok

Selv dekk med riktig merking og tilstrekkelig mønsterdybde er ingen garanti for godt veigrep. Fart og kjøremåte må alltid tilpasses vær- og føreforholdene.

– Riktige dekk er avgjørende for sikkerheten, men sjåføren må også vurdere føret og kjøre deretter. Overgangen mellom høst og vinter kan være spesielt krevende, sier Holm.

Glatt selv om gradestokken viser pluss

Når værprognosene viser væromslag og temperaturer nær null, kan entreprenørene salte veiene på forhånd. Temperaturen på veibanen kan være lavere enn temperaturen i lufta, særlig på utsatte steder og i skyggepartier.

– Er veien fuktig, kan vannet fryse og gjøre veien svært glatt. Husk at forholdene kan endre seg raskt, avslutter Holm.