Velger Høyre fetere statskasse fremfor mer konkurransekraftig næringsliv?

I tillegg har Høyre lag og -politikere over hele landet forsøkt å forklare sin egen partiledelse at de er på ville veier. Likevel holder holder den urbandominerte partiledelsen fast på at deres strategi nå skal være en annen enn å ha en tydelig linje i forhold til å oppnå bedre konkurransevilkår for næringslivet. Riktignok sier de at de vil ha andre tiltak for næringslivet, men det hjelper lite når de mangler flertall for det.

NLF Region 3 har sendt brev til alle Høyre ordførere og fylkesordførere i vår region, og har mottatt en rekke positive tilbakemeldinger om at de følger opp mot sin egen partiledelse.

Regionsjefen og fylkeslederen i Buskerud har møtt Lier ordfører Kjetil Kivle om saken. Han sitter i sentrale organer i partiet, og hadde behov for å ta med seg mer inngående informasjon fra oss dit. Flere andre har vi også hatt oppfølgingssamtaler og epost dialog med.

Følgende brev ble sendt 17. august fra NLF sin regionsjef til Høyre ordførere i Buskerud, Vestfold og Telemark:

«Jeg henvender meg til deg som Høyre ordfører i vår region, etter blant annet å ha registrert sterke reaksjoner fra folk hos oss i transportnæringen som har ulike former for tilknytning til Høyre – enten som medlemmer, folkevalgte eller velgere.

Vi stiller oss alle uforstående til det strategiske veivalget Høyre har signalisert at de vil gjøre i spørsmålet om videreføring av redusert drivstoffavgift, og håper dere med nøkkelroller for partiet rundt om i landet kan gjøre det dere kan for å slå et slag for en viktig del av nasjonens næringsliv. 

NLF representerer rundt 3000 transportbedrifter som holder Norge i gang med alle mulige former for leveranser til alle deler av samfunnet. Vi er i en svært vanskelig konkurransesituasjon, og perioden med redusert drivstoffavgift har gitt oss et pusterom som vi har sterkt behov for å få fortsette med. Det samme gjelder for en hardt prøvet entreprenørnæring som også trenger den vitamininnsprøytningen som avgiftsreduksjonen gir.

Her har Høyre mulighet til å sikre et flertall for noe som har større ringvirkninger enn mange kanskje tenker over. Det vi risikerer hvis vi må skru opp våre priser etter 1. september er at dette vil forplante seg videre gjennom ny generell prisøkning i Norge. Det pusterommet vi hadde nå bidro til å dempe prispresset slik at vi også unngikk den renteøkningen som var fryktet. Transportprisenes innvirkning på kostnadsutviklingen må ikke undervurderes. Det demper presset i økonomien hvis transportkostnadene kan holdes nede. Derfor er det viktig å opprettholde muligheten vi har hatt til å holde igjen på prisøkninger de siste månedene. Det gjør at vi også får jevnet ut forholdene noe i det internasjonale bildet og at vi kan være med å konkurrere om oppdrag i et tøft internasjonalt marked. Hvis ikke vil vi sakke sterkt akterut i forhold til bl.a. Sverige som viderefører sine ekstraordinære avgiftsvilkår. 

I det offentlige ordskiftet som har vært om drivstoffavgiften kan det virke som om Høyre sine talspersoner er mest opptatt av at privatbilistene vil kunne leve med økt drivstoffavgift fra 1. september. Den store utfordringen er imidlertid konsekvensen for næringslivet. Økte kostnader for oss, som vi må videreføre til andre deler av næringslivet, offentlig sektor, private husholdninger og alle deler av samfunnet – vil gi økte priser, press i økonomien og svekket konkurranseevne som tidligere forklart.

Mange små og mellomstore transport- og entreprenørvirksomheter rundt om i landet har det tungt og har prekært behov for å få videreført dagens lettelse i drivstoffavgiftsvilkårene. Det hjelper ikke oss å høre om en skattelette som Høyre ikke har flertall for. Høyre bør også være tilfreds med å kunne sikre flertall for lettelse i byrdene som er pålagt næringslivet. Enten det heter skatt eller avgift så dreier det seg om kostnader som næringslivet betaler inn til en stat som har et betydelig høyere offentlig forbruk enn land det er naturlig å sammenligne med.

I dag er situasjonen den at pumpeprisen vil være tilbake der den var i mars dersom avgiften justeres tilbake til gammelt nivå. Da anerkjente Høyre at situasjonen var dramatisk. Nå tyder mye på listeprisen er ytterligere på vei oppover, og da bør vi kunne forvente at Høyre og andre opprettholder sitt standpunkt om behov for avgiftsreduksjon.

For å ta et ganske gjennomsnittlig eksempel vil en transportbedrift med 6 vogntog kunne ha et normalforbruk av 22.000 liter diesel på en måned. Hvis Høyre nå bidrar til å øke avgiften vil denne bedriften fra 1. september få en ekstrakostnad på 75.000 kroner + mva. pr. måned. Dette vil kunne få dramatisk virkning for bedriften og negative konsekvenser for samfunnet. Denne type bedrifter representerer verdiskapning i din kommune og gir arbeidsplasser som lokalsamfunnet trenger. De har i utgangspunktet høye kostnader og en fortjenestemargin som normalt ligger på kun 2 – 4 %, noen enda lavere. Det er altså ikke mye å gå på. Det er heller ikke uten videre enkelt å hente inn all kostnadsøkningen i markedet. I vår landsdekkende konkjunkturundersøkelse svarer transportbedriftene at 14 % av de private kundene ikke gir priskompensasjon, 33 % av kommunene og hele 62 % av fylkeskommunene gir ikke hurtig priskompensasjon. Dette innebærer at mange transportforetak sitter med betydelige tap når kostnadene øker, og at det kan gå lang tid før de får justert sine priser. Bedrifter og arbeidsplasser kan dermed stå i fare med økte drivstoffkostnader.

Vi håper virkelig Høyre vil opprettholde den profil de tradisjonelt har hatt som et næringslivsvennlig parti. Da må partiet være opptatt av resultater både på kort og lang sikt. Næringsvennlig politikk er å lette på næringslivets byrder og å bidra til å styrke vår konkurransekraft. Dette håper vi Høyres grasrot rundt om i landet vil hjelpe oss i transportnæringen med å formidle til partiets ledelse i hovedstaden.»

Nå gjenstår det å se om de mange vi har på vår side i Høyre kan lykkes med å presse urbanledelsen til å endre syn.