God beredskap krever gode veier

Transporten er en av de viktigste bærebjelkene i beredskapen i Agder og Rogaland. Likevel er det én utfordring som peker seg særlig ut: et voksende vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene.

I arbeidet med regjeringens langtidsplan for sivil beredskap er transport løftet frem som ett av tre kritiske områder, sammen med kraft og ekom. Samtidig viser innspill fra transportnæringen at beredskapen i vår region i stor grad bygger på et veinett som i dag ikke er robust nok.

En av hovedutfordringene er et sårbart fylkesveinett, der mange strekninger mangler gode alternative ruter og holder for lav standard. Dette er veier som i praksis fungerer som ryggraden i det regionale transportsystemet. Når en hovedvei stenges, er det fylkesveiene som skal ta unna trafikken. Når disse ikke holder mål, svekkes både fremkommeligheten og beredskapen.

Samtidig forsterkes problemet av at transportkapasiteten i økende grad samles hos færre og større aktører. Det gjør systemet mer sårbart dersom noe svikter. I tillegg øker avhengigheten av strøm og energiforsyning i takt med elektrifiseringen. Men uten et fungerende veinett hjelper verken kapasitet eller teknologi – varene kommer ikke frem.

Det er nettopp derfor vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene er så alvorlig. Forfallet er ikke bare et spørsmål om hull i asfalten, men om samfunnssikkerhet. Fylkesveiene er avgjørende for varetransport, nødetater og mobilitet i hele regionen – særlig når kriser oppstår.

Erfaringene fra Norden viser at transport må ses som en del av totalberedskapen. For Agder og Rogaland betyr det først og fremst å sikre et veinett som faktisk fungerer når det gjelder. Uten dette faller mye av beredskapen bort.

NLFs budskap er tydelig: Midlene som tilføres fylkene må gå til vedlikehold og opprusting av fylkesveiene. Å spre midlene på andre formål nå vil være å forsterke problemet.

– Når transporten stopper, stopper samfunnet. Skal vi styrke beredskapen, må vi begynne med veiene.