NLF med innlegg for Transport- og kommunikasjonskomiteen

Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget er på rundreise i Vestland og Møre og Romsdal denne uken. På reisen har komiteen bedt om innspill som de kan ta med seg når Nasjonal Transportplan (NTP) skal gjennomgås/ rulleres. 

I strålende Vestlands-vær møtte NLF komiteen hos Aker Solutions på Stord. Valg av lokasjon på komiteens første reisedag i Vestland var ikke tilfeldig. Verftsdirektør Arne Hammer viste til ordresituasjonen for Aker Solutions frem mot 2030. Allerede fra 2027 vil det være svært lite i ordreboken for det store verftet på Stord. I 2028 er ordrebøkene tomme. For verftet, med 4 000 egne ansatte og ca. 10 000 innleide arbeidere får det naturligvis store konsekvenser. For lokalsamfunnet på Stord, Bømlo og Fitjar vil liten aktivitet på verftet bety stor arbeidsledighet (i dag er den på 0,1%), og for underleverandører betyr det redusert eller ingen aktivitet. Det er med andre ord en dramatisk tid for verftet og lokalsamfunnet. Ifølge verftsdirektøren må regjeringen og Stortinget satse på prosjekter som gir verftsindustrien oppdrag fremover, eksempelvis bygging av vindmøller på land og til havs. Bygging av Hordfast, med flytebro over Bjørnafjorden, ville nok også avhjulpet den dramatiske situasjonen for verftet ifølge verftsdirektøren. Deler av broen kunne verftet på Stord bygd.

Ordførere fra nærliggende kommuner hadde i sine innlegg fokus på diverse veiprosjekter som E134, ferjefri E39, fylkes- og kommunale veier og skred- og rassikring. Fylkesordfører i Vestland, Jon Askeland, listet også opp de samme veiprosjektene. Han viste til et dystert bilde når det gjaldt fremtidsutsiktene for fylkesveinettet i Vestland. Med et vedlikeholdsetterslep på over 20 mrd. kr, store skred- og rasutfordringer (halvparten av skred. og raspunktene i landet finnes i Vestland), forfall på veinettet der 25-30% av fylkesveinettet mangler tilstrekkelig bæreevne og står i fare for å bli nedklasset, kaier som må utbedres, tunneloppgradering m.m, vil de ansvarlige i fylkeskommunen stå ovenfor tøffe prioriteringer fremover. Legg til at Vestland fylkeskommune i dag er det mest belånte fylkeskommune i landet, så blir bildet komplett.

Regionsjef Jan-Ove Halsøy (NLF) fokuserte i sitt innlegg på nettopp vedlikeholdsetterslepet. Det totale vedlikeholdsetterslepet på vei i Norge er ifølge Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) på hele 2 000 - 2 200 mrd. kr fordelt slik:

- 700 mrd. kr. på fylkesveinettet

- 300 mrd. kr. på det kommunale veinettet

- 1 000 - 1 200 mrd. kr. på riks- og europaveinettet 

Store deler av veinettet i Norge er bygd på 60-, 70- og 80-tallet, og har ikke en standard som tilfredsstiller dagens krav og behov. Disse veiene må utbedres i hht dagens krav, ikke til den standarden de hadde når de ble bygd. NLFs oppfordring til komiteen var større overføringer til fylkeskommuner og kommuner slik at vi får trygge og gode veier. Enhver som lever av- og på veiene har krav på et godt arbeidsmiljø. I dag blir helse-miljø- og sikkerhet (HMS) i for stor grad overlatt til "flaks" (HMF). Flaks blir altså det viktigste HMS-tiltaket på vei. Flaks ville aldri blitt godtatt som HMS-tiltak i andre bedrifter.

I tillegg hadde NLFs innlegg fokus på bl.a døgnhvileplasser/ rasteplasser og rekruttering. Rekruttering er transportnæringens største utfordring fremover. Både gods- og bussnæringen sliter med rekruttering. Tidligere kunne sjåfører "hentes" fra andre deler av Europa. I dag er det over 530 000 ubesatte stillinger i transportnæringen i Europa. I tillegg vil over 600 000 sjåfører gå av med pensjon innen 2030. I Norge vil NLFs medlemsbedrifter ha behov for 1500 - 2000 nye sjåfører hvert år frem mot 2030. Gjennomsnittsalderen på sjåfører i Norge er nå 47 år. En tredjedel av sjåførene er over 55 år. Det betyr at en stor del av dagens sjåfører det neste 10-året vil gå av med pensjon.