Beredskap uten veier er bare fine ord

Men når budsjettet kommer til Trøndelag, mangler en av de viktigste investeringene av alle:

Fylkesvegene.

Vi får videreføring av prosjekter som allerede er vedtatt. Det er bra. Men vi får ikke det løftet fylkesvegnettet så sårt trenger.

Det er vanskelig å forstå.

For hva skjer når E6 stenger?

Det vet vi i Trøndelag bedre enn de fleste. Skredet ved Nesvatnet i Levanger viste hvor sårbart transportsystemet vårt er. Da hovedåren ble stengt, var det fylkesvegene som måtte ta belastningen.

Slik vil det være neste gang også.

Derfor er fylkesvegene ikke bare lokale veier. De er beredskapsveier.

De brukes hver dag av skolebusser, melkebiler, fisketransport, tømmertransport og vareleveranser. De knytter sammen bygder, industriområder, havner og hovedvegnettet. De holder hjulene i gang når samfunnet fungerer normalt, og de er avgjørende når noe går galt.

Likevel fortsetter vedlikeholdsetterslepet å vokse.

Politikerne har i årevis vært enige om problemet. Alle erkjenner at standarden mange steder er for dårlig. Alle snakker om viktigheten av robuste transportårer.

Men når statsbudsjettet legges fram, uteblir de store grepene.

Resultatet er at Trøndelag fortsatt må leve med smale veier, svake bruer og manglende omkjøringsmuligheter på veger som er helt avgjørende for næringsliv og beredskap.

Det holder ikke.

Hvis regjeringen mener alvor med beredskap, må den også satse på veiene som faktisk skal brukes når krisen kommer.

Statsbudsjettet for 2027 sikrer drift.

Andre fylker får utvikling.

Trøndelag får fortsatt vente.

Når neste krise rammer, er det ikke den nye motorveien som redder situasjonen. Det er fylkesvegen som allerede er der. Da må den være i stand til å gjøre jobben.

Leif Jarle Christensen
Regionsjef, Norges Lastebileier-Forbund Region 6 Trøndelag