Vi har fortsatt nytt oppsett og verktøy for nyheter og nyhets brev. Utseende blir litt annerledes enn tidligere. Det skal bli bedre. Nå i starten kan det da bli noen dumper dere må leve med.

Men vi ønsker tilbakemelding på forbedringer og type nyheter. Samtidig er det på sin plass å si HURRA HURRA for Norge. 4-1 skal vi være stolte av

"Venner på veien" besøkte Mære Skole

av Leif Jarle Christensen, 16.06.26

Venner på veien er en spennende og lærerik trafikksikkerhetskampanje for 1. til 4. trinn. Venner på veien er utviklet av Norges Lastebileier-Forbund i samarbeid med flere partnere. Målet er å gjøre barna mer bevisste og trygge i møte med store kjøretøy i trafikken.

16 Juni besøkte vi Mære Skole.

Bedriftene Hatlinghus sjåfør Bastian G Hoseth og Andreassen AS ved Asle Andreassen stilte hver sin bil.

50 barn med lærere bidro til en lærerik formiddag. Og det skulle overraske meg om ikke de barna vil stoppe og vinke neste gang de ser en lastebil.

NLF Trøndelag oppfordrer alle som har barn eller barnebarn eller andre muligheter til å melde inn Venner på veien til sin nærmeste barneskole

Gå til artikkel

Sikrer skredutsatt område på E6 Rosten i Gudbrandsdalen

av Leif Jarle Christensen, 16.06.26

Statens vegvesen skal nå i gang med sikring av den skredutsatte strekningen langs E6 i Rosten sør for Dombås i Gudbrandsdalen. Planlagt oppstart for arbeidet er uke 27, 2026.

Etter planen skal arbeidet ferdigstilles i slutten av september 2026.

Skal montere fanggjerder

Etter flere hendelser med stein som har havnet på vegen de tre siste årene, har sannsynligheten for skred på strekningen økt. Hovedproblemet er steinsprang grunnet iskjøving, det vil si is som dannes i bergskjæringene og i ovenforliggende terreng langs strekningen.

– Det er gjort grundige undersøkelser av geologer og vurdert flere former for sikringstiltak. De faglige og sikkerhetsmessige vurderingene konkluderer med at det er fanggjerder som er den beste måten å sikre strekningen på, sier seksjonssjef Gunnar Eiterjord i Statens vegvesen.

Setter opp 600 meter gjerde

Det er totalt fem områder på strekningen (se oversiktskart) hvor det skal settes opp fanggjerder, og i to av disse områdene har det tidligere gått steinsprang i 2025 og 2026. De fem områdene varierer i lengde fra 30 meter til 260 meter, og utgjør til sammen 590 meter.

– Fanggjerdene sikrer mot steinsprang og delvis også mot flom- og jordskred, da det kan stoppe masser som føres nedover et skredløp. Sikringstiltakene er anbefalt å følge sikkerhetsnivåene til ny veg, hvilket betyr at det på E6 Rosten skal sikres for 50-årsskredet, avslutter Gunnar Eiterjord.

Lysregulering

Mens sikringsarbeidet pågår, vil ett kjørefelt stenges, og trafikken på strekningen vil bli lysregulert. Vi ber trafikanter om å følge med på vegvesen.no/trafikk for oppdatert trafikkinformasjon i perioden arbeidet pågår.

Det er Anlegg Øst som skal utføre arbeidet på oppdrag fra Statens vegvesen.

Gå til artikkel

Forlat rasteplassene slik du selv vil finne dem

av Leif Jarle Christensen, 16.06.26

Mange stopper på Statens vegvesens rasteplasser i løpet av sommeren. Derfor oppfordrer Vegvesenet alle trafikanter til å forlate rasteplassene rene og pene – slik de selv ønsker å møte dem.

– De aller fleste er flinke til å bidra til å holde rasteplassene ryddige og innbydende, slik både vi som eier og trafikantene som brukere ønsker, sier Olav Korsaksel i Statens vegvesen.

Samtidig finnes det dessverre noen unntak.

– Det er disse vi nå forsøker å nå. Vi ber dem rett og slett om å forlate rasteplassene slik de selv ønsker å finne dem, sier Korsaksel.

Både det utvendige området og det innvendige, som sanitæranleggene, er viktige for helhetsopplevelsen av en rasteplass.

Det finnes søppeldunker på alle rasteplassene, og disse tømmes jevnlig. Kravet er at det til enhver tid skal være mulig å kaste søppel.

– Selv med økt sommertømming kan ikke våre dyktige entreprenører være overalt hele tiden. Er det fullt i dunken når du kommer, ber vi deg ta med søppelet videre til neste stoppested.

Ring gjerne 175 – da kommer du til nærmeste vegtrafikksentral, som varsler videre slik at entreprenør kan rykke ut så raskt som mulig, sier Korsaksel.

Nyt sommeren – og la andre gjøre det også

Statens vegvesen håper alle som ferdes på norske veger i sommer får en god og trygg kjøretur.

– Bidra til at også rasteplassene blir en positiv opplevelse, til glede for oss alle, avslutter Korsaksel.

Ansvarsfordeling

Statens vegvesen har ansvar for rasteplasser langs riks- og europaveger.

Fylkeskommunene har ansvar for rasteplasser langs fylkesveger.

Gå til artikkel

Senk farten i anleggsområder – høy fart setter liv i fare

av Leif Jarle Christensen, 15.06.26

Kjører du for fort i anleggsområder, setter du ditt eget og andres liv i fare. Statens vegvesen ber sjåfører skjerpe seg og senke farten. Hvert år registrerer Statens vegvesen rundt 1000 uønskede hendelser i anleggsområder på riks‑ og europaveger. Hendelsene spenner fra farlige forbikjøringer og nestenulykker til påkjørsler av både utstyr og mennesker. Risikoen er særlig høy om sommeren, når mange er på ferie, trafikken er tett og mye vedlikeholdsarbeid pågår samtidig. Den klart vanligste årsaken til hendelsene er for høy fart, og at trafikantene ikke følger skilting og dirigering. – Når du kjører for fort i et anleggsområde, utsetter du både deg selv og andre for alvorlig fare. Det er helt uakseptabelt, sier Cato Løkken, avdelingsdirektør drift og vedlikehold i Statens vegvesen. Små marginer – store konsekvenser Vegarbeidere jobber ofte bare få meter fra trafikken. Når kjøretøy passerer i høy fart, er marginene minimale. – Det skal bare én sjåfør til som ikke senker farten. Da kan konsekvensene bli dramatiske – for dem som jobber der, og for sjåføren selv, sier Løkken. Statens vegvesen får jevnlig meldinger om sjåfører som kjører for fort, ignorerer trafikklys eller velger å ikke følger anvisninger fra trafikkdirigenter. Slike handlinger bidrar direkte til farlige situasjoner i anleggsområder. Fartsgrensen er satt ned av en grunn Mange reagerer på nedsatt fartsgrense og ventetid, særlig når det ikke er synlig aktivitet i anleggsområdet. Likevel er tiltakene nødvendige. – Ofte er sikringsutstyr midlertidig fjernet, rekkverk mangler, vegen er smalere eller dekke og vegskulder er svekket. Da er ikke vegen like sikker, selv om det ikke står folk der akkurat da, sier avdelingsdirektøren. Han understreker at fartsgrensen gjelder i hele anleggsområdet, også utenfor aktiv arbeidstid. – Forskjellen på en ulykke i 50 og 100 km/t kan være liv og død. Derfor må farten ned, sier han. En utsatt arbeidsplass Å jobbe langs vegen er en av de mest risikoutsatte arbeidsplassene vi har. Det har vært flere alvorlige hendelser der vegarbeidere er blitt påkjørt og skadet – også med dødelig utfall. I tillegg rapporteres det om trusler, sjikane og aggressiv atferd mot både vegarbeidere og trafikkdirigenter. – De som jobber langs vegen, gjør en jobb for oss alle. De er noens mamma eller pappa, kjæreste, sønn eller datter. De skal komme trygt hjem etter endt arbeidsdag, sier Løkken. Dette forventer Statens vegvesen av trafikantene Senk farten i anleggsområder Følg skilting, trafikklys og anvisninger fra trafikkdirigenter Vis tålmodighet – litt venting er bedre enn en alvorlig ulykke – Å senke farten koster deg noen sekunder. For dem som jobber langs vegen, kan det bety alt, sier Cato Løkken. Filmer Statens vegvesen har laget to korte filmer om fart og hensyn i anleggsområder. Filmene blir publisert i Vegvesenets sosiale mediekanaler i løpet av sommeren. Filmene kan sees her: Statens vegvesen - Arbeid langs vei_1 Statens vegvesen - Arbeid langs vei_2

Gå til artikkel

Punktvis stenging av fylkesvei 680 Hellandsjøveien i august 2026

av Leif Jarle Christensen, 15.06.26

Deler av fylkesvei 680 langs Hellandsjøveien i Heim kommune stenges i august 2026 som følge av nødvendig vedlikehold.

Arbeidet omfatter utskiftning av dype stikkrenner på strekning ved oppkjøring til Dalemskjølen. Veien vil være stengt fra fredag 7.august til mandag 10. august 2026.

Eksakte tidspunkter for stenging av vei vil fremkomme i en ny pressemelding når disse foreligger.

Vedlagt kart markerer aktuell strekning for stenging av vei. Det vil ikke være mulig å kjøre igjennom anleggsområdet mens arbeidet pågår.

Arbeid med masseutskiftning, rensk av grøfter og bytte av kummer kan forekomme. Dette vil gjelde strekning fra kryss ved avkjørsel til kommunal veg 1062 Storøya og frem til avkjørsel ved Dalemsfjellet.

Under disse arbeidsoperasjonene vil ett kjørefelt være åpent ved bruk av lysregulering. Manuell trafikkdirigering kan forekomme under enkelte arbeidsoperasjoner.

Gå til artikkel

Nå blir det enklere å levere dokumentasjonen for godstransport

av Leif Jarle Christensen, 15.06.26

Pressemeldingen i fra Regjeringen

I dag må transportnæringen ha med seg mye av den lovpålagte dokumentasjonen for godstransport på papir. Arbeiderpartiregjeringen ønsker å gjøre dette enklere for både transportørene og myndighetene, og foreslår derfor å gi transportørene rett til å levere den lovpålagte dokumentasjonen digitalt.

– Arbeiderpartiregjeringen gjør hverdagen enklere for transportnæringen. I dag bruker sjåfører og transportører mye tid på papirbasert dokumentasjon ved kontroll. Vi vil gi dem muligheten til å levere den samme informasjonen digitalt. Det er en fordel for både næringen og myndighetene, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Forslaget er også kjent som EUs eFTI-forordning. Den pålegger medlemsstatene å legge til rette for at transportørene kan levere dokumentasjon om godstransport digitalt. Statens vegvesen skal nå sende gjennomføringen av forordningen på høring.

De gjeldende dokumentasjonskravene blir ikke endret ved gjennomføringen, men transportørene kan fremover benytte elektronisk dokumentasjon i stedet for papirbaserte dokumenter. Det er frivillig for transportørene om de vil ha dokumentene på papir eller digitalt. Regelverket gjelder godstransport på vei, jernbane og i luftfart, men ikke sjøtransport.

Lavere kostnader – for næringen og myndighetene

EU regner med at transportnæringen sparer både kostnader og tid på grunn av eFTI-systemet. I tillegg vil redusert papirbruk og mer effektiv logistikk være bra for miljøet.

– Mindre papirarbeid betyr lavere kostnader og mer effektiv drift for transportbransjen. Samtidig blir det enklere for kontrollmyndighetene å gjøre jobben sin. Det er vinn-vinn, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Slik skal systemet fungere

Transportaktører som ønsker å bruke systemet, kan gjøre dokumentasjonen tilgjengelig via sertifiserte eFTI-plattformer. Disse er koblet til en eFTI-portal som kontrollmyndighetene har tilgang til. Statens vegvesen foreslås som ansvarlig myndighet for portalen i Norge, og vil også yte brukerstøtte. Statens vegvesen arbeider med løsningen, og er i dialog med andre nordiske land om et mulig samarbeid.

Høring

Statens vegvesen sender forslaget til nasjonal gjennomføring på alminnelig høring. Ordningen må være på plass i EU fra sommeren 2027. Det samme vil gjelde Norge dersom forordningen blir tatt inn i EØS-avtalen innen dette.

Gå til artikkel

Representanskapet 2026

av Leif Jarle Christensen, 15.06.26

Knut Gravråk innledet repskapsmøte og maner til gode debatter

Samlet Trøndelag-stemme under NLFs representantskap

NLFs representantskap ble avholdt 11.–12. juni, og samlet tillitsvalgte fra hele landet til viktige diskusjoner om rammevilkår, trafikksikkerhet og næringens framtid. For Trøndelag var det et tydelig mål å løfte fram de regionale utfordringene – og sikre gjennomslag i nasjonale prioriteringer. Kay Arne Kristensen og Bjørn Cato Olsen representerte Trøndelag

Delegasjonen fra NLF Region 6 Trøndelag stilte godt forberedt, med klare innspill knyttet til blant annet infrastruktur, vinterdrift og konkurransevilkår. Særlig løftet trønderne behovet for bedre framdrift på viktige vegprosjekter, som E6 gjennom Trøndelag, og understreket hvor avgjørende dette er både for trafikksikkerhet og forutsigbar transport for næringslivet.

– Det er viktig at vi som region er tydelige. Trøndelag er et stort transportfylke, og det vi opplever her, må også prege de nasjonale beslutningene, var en av tilbakemeldingene fra delegasjonen.

Representantskapet viste bred enighet om hovedutfordringene i bransjen, med økt fokus på rekruttering, kostnadsutvikling og seriøsitet i næringen. Samtidig var det klare signaler om at arbeidet med rammevilkår må trappes ytterligere opp – ikke minst i møte med økende krav og press på transportnæringen.

For NLF Trøndelag var samlingen en viktig arena for påvirkning, nettverksbygging og erfaringsutveksling. Med tydelige innspill og aktiv deltakelse bidro regionen til å sette retning for NLFs videre arbeid.

Gå til artikkel

Eli Giske er ny styreleder i Nye Veier AS

av Leif Jarle Christensen, 15.06.26

– Regjeringen melder i en pressemelding -

Nye Veier har gjennom 10 år jobbet med å oppnå mer vei for pengene og samtidig øke den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i planlegging, utbygging, drift og vedlikehold av prosjektene i selskapets portefølje. Når Eli Giske overtar styreledervervet, er Nye Veier godt rustet til å håndtere balansen mellom å utfordre det etablerte, bidra til læring i sektoren, og sørge for mer for pengene, sier samferdselsminister Jon Ivar Nygård.

- ‎Vi får en engasjert og kompetent styreleder som kjenner selskapet svært godt, og vi ser frem til å samarbeide enda tettere med henne, sier konstituert administrerende direktør Finn A. Hobbesland i Nye veier.

Eli Giske ble på generalforsamling 11. juni 2026 innstilt overfor styret som ny styreleder i Nye Veier. Hun har tidligere vært nestleder i styret. Styremedlemmene Trond Bokn og Dag Morten Dalen ble gjenvalgt, mens Hanne Dahl Amundsen (1982, Vestland) og Ola H. Strand (1957, Trøndelag) ble valgt inn som nye styremedlemmer.

Eli Giske (1964, Akershus) er utdannet Master of Business and Marketing fra Oslo Handelshøyskole (BI). Hun har vært finansdirektør i større virksomheter innen teknologi og logistikk, som EVRY ASA og Posten Norge AS. Giske har bred styreerfaring fra ulike bransjer, herunder teknologi/IT, helse, samferdsel, bank og finans. Giske er styreleder i Sykehuset Innlandet HF, nestleder i styret i Oslobygg KF og styremedlem i Bane NOR SF. Hun har tidligere vært styreleder i blant annet Spordrift AS og styremedlem i Baneservice AS.

Styrets sammensetting
Etter generalforsamlingen består styret i Nye Veier av følgende medlemmer:

Eli Giske (f. 1964, Akershus) (aksjonærvalgt)
Hanne Dahl Amundsen (f. 1982, Vestland) (aksjonærvalgt)
Trond Bokn (f. 1970, Rogaland) (aksjonærvalgt)
Dag Morten Dalen (f. 1966, Akershus) (aksjonærvalgt)
Ola Henrik Strand (f. 1957, Trøndelag) (aksjonærvalgt)
Ole Alexander Turvoll (ansattevalgt)
Cathrine Murstad (ansattevalgt)

Om Nye Veier
Staten er eier i Nye Veier for å ivareta nasjonal vei- og jernbaneinfrastruktur og bidra til raskere, mer effektiv og helhetlig utbygging av deler av riksvei- og jernbanenettet, enn hva som kan oppnås gjennom utbygging i tradisjonell forstand. Statens mål som eier er høyest mulig samfunnsøkonomisk lønnsomhet i de vei- og jernbaneprosjekter selskapet har fått ansvar for. Staten eier 100 prosent av Nye Veier.

Gå til artikkel

NLF i Brussel

11.06.26

Lastebilnæringens rammebetingelser utformes i Brussel. Derfor fokuseres NLF på internasjonalt samarbeid for å nå fram overfor EU sammen med nordiske søsterorganisasjoner gjennom Nordic Logistics Association (NLA).

5. juni organiserte vi møte mellom Iselin Vistekleiven, leder av samferdselsutvalget i Innlandet fylkeskommune og Torsten Laksafoss Holbek som leder NLAs arbeid i Brussel. Vistekleiven fikk orientering om NLAs påvirkningsarbeid i EU. Gjennom aktivt arbeid i Brussel har NLF blant annet bidratt til å sikre fleksibilitet i valg av nullutslippsløsninger og arbeidet for å bevare nordiske rammevilkår for vekter og dimensjoner.

NLA deler også kontor, og har tett samarbeid med de tyske, franske og nederlandske lastebileierorganisasjonene BGL, FNTR og TLN. Disse tre organisasjonene opptrer i mange sammenhenger sammen med Common Road Transport Office (CRTO) med uttalelser, innspill til IRU, til EU-kommisjonen og EU-parlamentet.

NLA ble etablert i 2012 sammen med Sveriges Åkeriföretag (SÅ) og Dansk Transport og Logistik (DTL), med Suomen Kuljetus ja Logistiikka / Finlands Transport og Logistik (SKAL) som assosiert medlem. NLAs arbeid i Brussel er viktig for å være tettere på beslutningsprosessene i EU.

Gå til artikkel

Revidert nasjonalbudsjett med en milliard til fylkesveiene - en "dråpe" i havet

14.06.26

Større overføringer til fylkeskommunene avgjørende for å få ned vedlikeholdsetterslepet

NLF har lenge kjempet for større overføringer fra stat til fylkeskommuner for å bremse det stadig økende veiforfallet. Men økte kostnader spiser i stor grad opp økte statlige overføringer. Når den ekstra milliarden blir fordelt, blir Vestland fylkeskommune (VFK) tilgodesett med ca. 110 millioner kroner. Dessverre blir det som å fylle havet med en dråpe. VFK må derfor vurderer enhver investering i nye veiprosjekter opp mot vedlikehold av eksisterende veinett i håp om at det stadig økende vedlikeholdsetterslepet stoppes.Ta vare på det vi har, utbedre der vi kan og bygge nytt der vi må er en uttalt målsetning. Nå er det på tide å omsette ord til handling.

Dagens økonomiske situasjon i VFK

NLF er svært bekymret for dagens økonomiske situasjon i VFK. Fylkeskommunen har ikke økonomisk styrke til å få gjort noe med dagens vedlikeholdsetterslep, og utsiktene til en snarlig forbedring virker fjern. Tallene som viser det totale veietterslepet i Vestland fylkeskommune er dyster lesning. Desto viktigere er det at en daglig har etterslepet friskt i minne. Fremtidige investeringer i VFK vil bli påvirket av det enorme etterslepet:

• Generelt vedlikeholdsetterslep: ca. 20 mrd. kr (2025)
• 184 tunneler som ikke er omfattet av tunnelsikkerhetsforskriften: ca. 1 mrd. kr. (2025)
• 103 tunneler som er omfattet av tunnelsikkerhetsforskriften: ca. 3-7 mrd. kr. (2025)
• Kaianlegg: fra 1. mrd. kr. (2025)
• Skred- og rassikring: 23-24 mrd. kr. (2025)
• 2083 broer: ca. 5,3 mrd. kr. (2025)
• Summert: 53-58 mrd. kr. (2025)
• VFK - Gjeld pr. 2026: ca. 18,1 mrd. kr. men øker til 19,5 mrd. kr. ved utgangen av 2026.

Veien - sjåførenes «fabrikkgulv»

For transportnæringen er nedslitte og dårlige fylkesveier en belastning, både for kjøretøy og for sjåfør. For sjåførene er det en psykisk belastning å kjøre lastebil og vogntog på smale og dårlige fylkesveier, som i tillegg ofte er skred- og rasutsatte. I tillegg til store psykiske påkjenninger, påfører veiene sjåførene belastningsskader som ofte ender i sykemeldinger. For ledelsen i transportbedrifter blir det vanskelig å sikre et godt arbeidsmiljø der helse, miljø og sikkerhet (HMS) ivaretas på en god måte. I dag blir sjåførenes sikkerhet i stor grad avgjort av flaks eller uflaks ute på veien. Flaks eller uflaks blir avgjørende faktorer for om sjåførene kommer hjem eller ikke. HMS-arbeidet blir i praksis et helse, miljø og flaks arbeid (HMF). Vi tviler på at bedrifter i andre næringer ville fått godkjent flaks som et HMS-tiltak.

Gå til artikkel