Etter flere uker med forhandlinger har Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV nå kommet frem til en enighet om revidert nasjonalbudsjett for 2023.    

Som en del av dette er regjeringen enig med SV om å bevilge 25 millioner kroner til forberedende arbeider på prosjektet E6 Megården–Mørsvikbotn i Nordland. 

Glede 

Dagens prioritering fra Stortinget er nok en bekreftelse på at ny E6 gjennom Sørfold og Hamarøy er viktig for Norge. 

– Nå regner vi med at dette følges opp i statsbudsjettet for 2024. Vi ser det som en seier at alt tyder på at vi har blitt hørt etter en årelang lang kamp med politisk press og konvoi, sier regionsjef i NLF, Odd-Hugo Pedersen.   

Han mener at det er svært positivt og at det gir Statens vegvesen (SVV) mulighet til å opprettholde prosjektorganisasjon, under forutsetning av at det følges opp med oppstartbevilgning i budsjettet. 

Utover dette er det relativt få endringer som handler direkte om transportnæringen. Blant annet økes støtten til Enova med 100 millioner kroner. 

– Samtidig som Enova får økt støtte, kutter de i støtteordningene til transportnæringen. I mai kuttet de all støtten biogasskjøretøy, noe som sender et veldig dårlig signal til næringen som ønsker å omstille seg, sier administrerende direktør i NLF, Geir A. Mo.  

Øker omsetningskravet og utreder CO2-avgift 

I tillegg til den økte støtten inneholdt budsjettforliket også en rekke verbalforslag, som er avtaler gjort mellom partiene.  En av verbalene innebærer at regjeringen må sende et forslag til Stortinget om å øke omsetningskravet for biodrivstoff for veitrafikken fra 17 til 19 prosent, og delkravet om avansert biodrivstoff fra 12,5 til 14,5 prosent. De har også blitt enige om verbalforslagene som øker omsetningskravet i både luftfart og sjøtransport. Geir A. Mo reagerer på at ikke innblandingskravet er mer målrettet mot tungtransporten. 

– Vi har lenge bedt om prioritert tilgang på biodrivstoff og avgiftsreduksjon for tungtransporten. Mens personbiler lett kan elektrifiseres, vil tiltakene vi ber om kunne kutte utslippene fra tungtransporten med opp mot 90 prosent over natten. Regjeringen må være villig til å prioritere dersom de skal nå sine klimamål, sier Mo. 

Andre saker som kan påvirke transportnæringen 

Videre ber partiene regjeringen om å gjennomføre en ekstern utredning av virkemidler for samfunnsøkonomisk riktig prising av negative utslipp, slik som negativ CO2-avgift eller omvendte auksjoner, og vurdere muligheten til at støtte til CO2-fjerning (negative utslipp) kan kombineres med salg av klimakreditter. Administrerende direktøren skulle helst sett at regjeringen gjorde bærekraftige løsninger økonomisk tilgjengelige for transportnæringen, og savner flere tiltak og støtteordninger.  

– Regjeringen svinger med pisken, og det virker som den eneste løsningen de har for grønn omstilling er å skvise en hel næring for å se om det drypper noen dråper klimagassutslipp ut. Vi trenger økt tilskudd til kjøp av klimavennlig teknologi, dersom vi skal ha råd til utslippsfrie biler, og ikke tape i konkurransen mot bedriftene som ikke omstiller seg. I tillegg må regjeringen etablere nok lade- og fylleinfrastruktur for klimavennlig drivstoff dersom de utslippsfrie bilene våres faktisk skal kunne brukes, avslutter NLF-direktør Geir A. Mo. 

Revidert nasjonalbudsjett vil behandles av Stortinget og vedtas fredag 16. Juni.