Aleksander Gjøsæter fortalte komiteen at det er et stort behov for mer penger til treparts bransjeprogram.
Viktig samarbeid
Samarbeidet mellom arbeidstakerforeningene, arbeidsgiverorganisasjonene, Arbeidstilsynet, Statens vegvesen og departementene (Arbeids- og inkluderings departementet og Samferdselsdepartementet, har bragt transportnæringen et stort steg nærmere et mer seriøst arbeidsliv gjennom arbeidet i treparts bransjeprogram. I regjeringens forslag til statsbudsjett har tilskuddet til bransjeprogrammene falt fra 10 millioner kroner på fordeling til de fire bransjeprogrammene da de ble opprettet, ned til 1,8 millioner for det kommende budsjettåret.
– Vi ble særlig glad for at regjeringen løfter et seriøst arbeidsliv som et av hovedsatsingene i det kommende budsjettåret, men regjeringen setter dessverre ikke nok handling bak ordene i budsjettet. Tiltak som fungerer koster, og vi trenger målrettede tilskudd til ordninger som dette som bidrar til å løse de utfordringene næringen står i, var Gjøsæters tydelige budskap.
Yrkestrafikkforbundet deltok også i høringen ved advokat og leder av juridisk avdeling Josefine Wærstad. Hun stilte seg bak NLF sitt budskap.
– Både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden er enige om veldig mye på dette området, understreket Wærstad.
Artikkelen fortsetter under bildet.
KREVER HANDLING: – Regjeringen setter dessverre ikke nok handling bak ordene i budsjettet, mener NLFs rådgiver på tariffspørsmål, Aleksander Gjøsæter.
Mangel på døgnhvileplasser
I Transport- og kommunikasjonskomiteen var det spesielt regjeringens forslag til nye veiprosjekter og døgnhvileplasser som var temaet. For at sjåførene skal få en trygg og sikker arbeidshverdag må veiene, som er sjåførenes fabrikkgulv, bli bedre. Magelssen ga skryt til regjeringen for at de blant annet har foreslått de gryteklare prosjektene E6 Megården-Sommerset, E134 Røldal-Seljestad og nytt løp i Oslofjordtunnelen, men var samtidig klar på at ting tar for lang tid.
– At disse prosjektene nå ligger inne i statsbudsjettet er forhåpentligvis et tydelig signal om at regjeringen vil satse på kritisk og trygg infrastruktur fremover. Men vi advarte om at det kunne bli store forsinkelser da disse prosjektene ble utelatt fra budsjettet for 2023 og det første spadetaket er allerede langt på overtid, sa Magelssen.
Ikke fornøyd
Representant Trond Helleland fra Høyre stilte spørsmål om NLF var fornøyd med at det i regjeringens forslag til budsjett ikke er planlagt oppstart av selve byggeprosessen før i 2025 og at prosjektet er forventet å ta ni år å bygge. Svaret fra NLF var klart og tydelig.
– Nei, svarte Magelssen enkelt.
Artikkelen fortsetter under bildet.
TRENGER DØGNHVILEPLASSER. – Et viktig tiltak komiteen kan komme med er å øremerke midler i statsbudsjettet til døgnhvileplasser på en egen post, sier politisk rådgiver i NLF, Stian Magelssen.
NLF tok også opp behovet for flere døgnhvileplasser. Vi er langt unna det tverrpolitiske målet om 80 døgnhvileplasser innen 2023, og det er i dag kun 56 døgnhvileplasser langs det norske veinettet. Selv om det har vært stor politisk enighet om flere plasser har det ikke ført til resultater. I NLFs medlemsmøte forrige uke deltok flere representanter fra Transportkomiteen, og de ytret et ønske om å ta et felles krafttak for å sikre flere døgnhvileplasser. Dette tok Magelssen opp i komiteen og oppfordret til at partiene skulle gå i gang med arbeidet.
– Vi er svært positive til at partiene kan gå sammen om dette i fellesskap, og NLF vil selvsagt delta i dette arbeidet. Et viktig tiltak komiteen kan komme med er også å øremerke midler i statsbudsjettet til døgnhvileplasser på en egen post, var innspillet fra Magelssen.
Magelssen tok i tillegg opp behovet for mer penger til støtteordninger som gjør utslippsfrie biler til et reelt alternativ for norske transportbedrifter, mer penger til Grønt Landtransportprogram og økt satsing på lade- og fylleinfrastruktur.