Ung i transport: – Det var tømmerbil jeg ville kjøre

I en serie artikler møter vi tungbilsjåfører under tretti år, blir litt kjent med dem, hører deres bakgrunn for yrkesvalget, hva de tror om fremtiden i transportnæringen og kanskje om de har tips til andre som vurderer dette yrket. 

Navn: Aleksander Sætherbakken Hansen 

Alder: 24 

Bor: Trøgstad, Østfold 

Jobb: Kjører tømmer for Løvenskiold 

Arbeidsgiver: Tommy Olsen Transport AS 

Sivil status: Singel 

Prøvetur med tømmer ga mersmak 

Med fagbrev som maskinfører i lomma, ble det først gravemaskinjobb.  

– Jeg likte godt den jobben, sier Aleksander. Men da arbeidsgiver skulle trappe ned virksomheten, vippet den ferske tungbil-lappen ham over til nytt beite, og han fikk jobb som tippbilsjåfør isteden. 

Aleksander trivdes godt på tippbil og kjørte den i to år. Men da han fikk være med Tommy Olsen på tur med en tømmerbil, skjønte han at det var dette han ville gjøre. Det var lett å si ja til Tommys tilbud om jobb. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Frihet under ansvar 

Noe av det som trigger Aleksander, er arbeidstiden og at han i stor grad kan legge opp arbeidsdagene sine selv. Hvis han kjeder seg en lørdag, er det ingen ting i veien for at han kjøre en tur og hente tømmer. Han er også svært fornøyd med Tommy som sjef og ser på ham som en god kollega. 

For en utenforstående kan det se krevende ut å kjøre tømmerbil. Å håndtere en tjuefire meter lang og seksti tonn tung lastebil, med over førti kubikk tømmer på smale skogsbilveier, er utfordrende nok. I tillegg skal sjåføren bruke krana for å laste tømmeret fra tømmerlunna og opp på bilen på forskriftsmessig måte.  

Da kommer erfaringen fra gravemaskinspakene godt med, og dette håndterer Aleksander veldig greit. 

Det er imponerende å se hvordan han håndterer både den fem år gamle Scaniaen og krana, for eksempel når han elegant bruker kloa for å vippe strammekjettingen over lasset. 

Bilen han kjører har rundet femhundretusen kilometer og er snart moden for utskiftning. Da blir det en ny Scania. – Det finnes bare to typer lastebil, flirer Aleksander, – ny og gammel Scania.  

Han liker godt å ha «sin egen bil», forteller han. Det gjør at jeg blir bedre kjent med den, vet hva som er i orden og hva som må gjøres. Han liker også å ha det ryddig og ordentlig i bilen sin. Det var uaktuelt for NLF-Magasinets utsendte å sette skitne sko inn i bilen, og gulvet ble derfor først dekket med en gammel jakke før jeg fikk komme inn. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Tømmer fra Nordmarka 

Den dagen NLF-Magasinet fikk være med Aleksander på tur er en vakker novemberdag med sol og temperatur rundt null. Men selv om været er fint, må vi stoppe i Hakadal hvor Aleksander rutinert legger på kjettinger før vi kjører videre inn i Løvenskiolds rike i Nordmarka. Han bruker konsekvent doble kjettinger – for å spare plunder og tid, som han sier.  

På vei innover den smale skogsbilveien er han oppmerksom hele tiden. Av og til ruller han ned vinduet for å høre at kjettingen ligger riktig.

– Skulle kjettingen løsne og kile seg fast, er dagen ødelagt og det er bare å ringe etter redning, sier Aleksander. Det er derfor viktig å følge med underveis. 

I dag skal lasset til Norske Skog Saugbruks store fabrikk i Halden, hvor tømmeret skal foredles til papirmasse. Andre dager går turen til Bergene Holms sagbruk på Haslestad, Hof i Vestfold. Da er det tømmer av en annen kvalitet som skal brukes til trevirke. Tømmeret ligger ferdig sortert, den delen trenger ikke sjåføren tenke på. 

På turene inn i marka ser Aleksander mange dyr, både elg, rådyr og en og annen rev. Syklister, turgåere og skiløpere er også brukere av marka.

– Stort sett går det fint å møte disse, men noen ganger skulle jeg ønske meg litt bedre samarbeid og større forståelse for oss som har dette som jobb, sier han. 

Men på dager som dette, med sol, blå himmel og det første snødrysset som har lagt seg som et vakkert, hvitt teppe i marka, bare nyter jeg å ha denne jobben. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

En sosial gjeng 

Mange tror at tungbilsjåfør er et ensomt yrke.

– Det stemmer ikke, sier Aleksander, og kommer inn på samholdet hos sin arbeidsgiver, sosiale treff for sjåfører, både i Norge og Sverige, og kontakten sjåførene har på telefon og sosiale medier.

– Skulle jeg bli lei av å høre på danseband og country på Spotify, er det bare å slå på tråden til en kollega for litt skitprat eller jobbprat, smiler han. 

Tømmerbilsjåførene bruker Facebook for å fortelle kollegaer om hvor og når de kjører inn i marka for å laste. På den måten reduseres risikoen for å møte en annen på de smale veiene. 

Skrur på fritida 

Trøgstad-gutten liker godt å henge med venner og kollegaer når han ikke håndterer mange tonn med tømmer.  

– Det blir også litt skruing på bil i helgene, både min egen og andres, smiler han. 

Gjengen i Tommy Olsen Transport planlegger en tur til Truckstar Festival i Assen, Nederland til neste år.  

– Gleder meg masse til dette, sier Aleksander. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Trives godt 

Aleksander er veldig fornøyd med jobben sin og anbefaler den gjerne til andre. Han ser seg litt lei på svartmalingen av yrket. 

– Det er alt for lite fokus på alt som er bra, sier han. Ikke bry deg om hva andre mener. Du må gjøre det du selv har lyst til, presiserer han. 

Trivsel er stikkordet.  

– Trives du, oppleves det ikke som en jobb, og dagene bare flyr og det er sjelden noe problem å komme seg opp om morran, påpeker han. Selvfølgelig er det dager med stress også, for eksempel når en hydraulikkslange på krana ryker midt under lastingen. Men jeg har slanger og utstyr til å gjøre mindre reparasjoner der og da.  Jeg lærer noe nytt hver dag og har nok funnet en jobb jeg kommer til å ha i mange år fremover, avslutter den joviale østfoldingen.