Den 7. oktober legger regjeringen frem statsbudsjettet for 2025, og noen lekkasjer har allerede kommet ut i media. Når det gjelder samferdsel, skriver blant annet NRK at regjeringen vil gi 1,1 milliarder kroner mer til riksveier. Regjeringen skal angivelig sette av 10,8 milliarder kroner til drift og vedlikehold av riksveiene i sitt budsjettforslag for 2025, noe som er 1,1 milliarder kroner mer enn i år.
I riktig retning
Økningen på 1,1 milliarder kroner, tilsvarende 11 prosent, er høyere enn den forventede prisveksten.
– Dersom disse signalene stemmer, viser regjeringen vilje til å prioritere drift og vedlikehold av riksveinettet, noe NLF lenge har etterlyst. For yrkessjåførene, som har veiene som sitt fabrikkgulv, er fokus på vinterdrift, ny asfalt og rassikring viktige tiltak for en næring som er avhengig av trygge og effektive veier. Samtidig påpekte Riksrevisjonen i fjor at kostnadene til drift og vedlikehold har økt betydelig siden 2015, uten at dette har resultert i mer fremkommelige, miljøvennlige eller tryggere veier. Derfor er det viktig at myndighetene sikrer at disse midlene blir brukt effektivt, slik at de faktisk bidrar til å ta igjen det forsømte vedlikeholdet, sier administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk.
481 millioner kroner mer til fylkesveiene
Videre avslører Nettavisen at regjeringen vil ruste opp fylkesveiene over hele landet og foreslår å øke budsjettet med 481 millioner kroner i 2025-budsjettet. Dette tilsvarer en økning på 11,4 prosent.
Sammen med kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) har samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) lagt fram en liste over hvordan pengene fordeles til alle landets fylker.
Nygård understreker i en pressemelding at driften av fylkesveiene i hovedsak finansieres gjennom fylkeskommunenes ordinære budsjetter. I 2023 brukte de 24,4 milliarder kroner på fylkesveier, og de mener nå at de legger til rette for at fylkeskommunene kan bruke mer på fylkesveier i 2025.
Frykter at pengene vil forsvinne til andre formål
NLF er bekymret for at økte midler til fylkesveiene ikke nødvendigvis vil bli brukt til veiformål.
– Så lenge disse midlene ikke er øremerket for veivedlikehold, er det mulig at pengene vil forsvinne inn i fylkeskommunenes generelle budsjetter, og at vedlikeholdet av fylkesveiene fortsatt vil bli nedprioritert – noe som igjen vil ramme tungtransporten og næringslivet i distriktene, sier Gravråk.
Nærmere en halv milliard høres kanskje mye ut, men når midlene fordeles over alle fylkene i landet, vil de utgjøre lite for å dekke de faktiske behovene.
– Særlig i distriktene, der næringstransporten er avhengig av disse veiene for å få varer og tjenester frem. Dårlig vedlikeholdte fylkesveier fører til økt slitasje på kjøretøy, høyere kostnader og lengre transporttider for næringen. Dette er noe NLF lenge har påpekt som en stor utfordring.
Milliardøkning uteblir
I regjeringens forslag til Nasjonal transportplan for 2025–2036, som kom i vår, gikk de inn for at bevilgningene til fylkesveiene skulle trappes opp gradvis. Planen var lagt opp til en økning på 1 milliard kroner i første seksårsperiode av planen, i gjennomsnitt per år. Nå signaliseres det at de kun kommer med halvparten.
NLF påpeker at dette kun er en marginal forbedring.
– Behovet er langt større enn det som blir foreslått. Det vi ser i budsjettlekkasjene er en forbedring, men det vil ikke løse de grunnleggende problemene. Tvert imot, dette kan forverre situasjonen. Når veiene forfaller ytterligere, vil det få direkte konsekvenser i form av økt slitasje på kjøretøy, lengre transporttider og økte kostnader for tungtransporten – særlig i distriktene, hvor slike veier er livsnerven for næringslivet. Vi risikerer ikke bare stagnasjon, men et aktivt forfall av fylkesveiene, advarer Gravråk.
Han mener at de økte bevilgningen derfor bare blir en dråpe i havet når en KS-rapport anslår det totale vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene til nærmere 100 milliarder kroner.
– Vi må ta forbehold om at det kan dukke opp andre positive nyheter når hele budsjettet legges fram på mandag. Men slik det ser ut nå, er det rett og slett ikke godt nok, avslutter NLF-direktøren.
Fakta om fordeling av fylkesveimidler:
I tabellen under, kan man se hvordan bevilgningene til de ulike fylkene fordeler seg.
Fylke | 2024 | 2025 | Økning | % økning | ||
Rogaland | 157,1 | 176,6 | 19,6 | 12,40 % | ||
Møre og Romsdal | 484,7 | 534,8 | 50,1 | 10,30 % | ||
Nordland | 509,7 | 573,1 | 63,3 | 12,40 % | ||
Østfold | 49,7 | 58,5 | 8,8 | 17,70 % | ||
Akershus | 57,3 | 66,0 | 8,7 | 15,20 % | ||
Buskerud | 141,3 | 164,8 | 23,5 | 15,20 % | ||
Innlandet | 153,1 | 177,8 | 24,8 | 16,10 % | ||
Vestfold | 38,1 | 44,9 | 6,7 | 14,80 % | ||
Oslo | 8,0 | 9,4 | 1,4 | 17,50 % | ||
Telemark | 153,7 | 176,3 | 22,6 | 14,70 % | ||
Agder | 180,1 | 209,4 | 29,3 | 16,30 % | ||
Vestland | 979,1 | 1076,0 | 96,9 | 10,80 % | ||
Trøndelag | 210,9 | 240,2 | 29,3 | 13,90 % | ||
Troms | 434,3 | 483,9 | 49,5 | 11,40 % | ||
Finnmark | 156,3 | 173,3 | 17,0 | 10,90 % |
* I tillegg til 451,4 millioner kroner som er fordelt på de ulike fylkene, foreslår regjeringen også å bruke 50 millioner kroner til 14 bruer på fylkesveiene. Samtidig bortfaller 20 millioner kroner til andre prosjekter. Totalsum for økningen til fylkesvei blir da på 480,5 millioner kroner.
(Kilde: Regjeringen)