– Det er fint å vite at man har en nyttig funksjon i samfunnet

I en serie artikler møter vi tungbilsjåfører under tretti år, blir litt kjent med dem, hører deres bakgrunn for yrkesvalget, hva de tror om fremtiden i transportnæringen og kanskje om de har tips til andre som vurderer dette yrket. 

• Navn: Emilie Høydal 
• Alder: 20 år 
• Bor: Hjemme hos pappa på Ranheim, Trondheim 
• Jobb: Kjører asfaltbil og brøytebil 
• Arbeidsgiver: Anlegg og Entreprenørservice AS (AOES) 
• Kjører privat: Audi Q4 
• Sivil status: Singel, ikke desperat 

 Under utplassering hos en bilberger, kjente Emilie på at hun trivdes ekstremt godt med å være i lastebil. Dette ville hun satse på! Året etter fullførte hun transport- og logistikklinjen på videregående og begynte å kjøre lastebil. 

Viktig med variasjon og utfordringer 

Emilie var en kort tur innom tippbil, men ønsket seg mer variasjon og utfordringer i jobben. Med god bistand fra Magne Johansen på Opplæringskontoret for transportfag, havnet hun på intervju hos AOES, og her «klikket det» mellom Emilie og arbeidsgiver. 

– Jeg ble spurt om «er du klar for å bli utfordret?» under intervjuet. Og utfordret, det ble jeg, smiler hun. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

 Bratt læringskurve  

– Det var tøft å begynne å kjøre brøytebil, innrømmer Emilie.  

– Jeg hadde fire dager sammen med en erfaren sjåfør, og så bar det rett ut i trøndelagsvinteren for å rydde veier. Jeg har lært ekstremt mye på kort tid. Ikke bare kjøringen, som kan være krevende i seg selv, men også vedlikehold av utstyret og av- og påmontering av plog og spreder på bilen. Jeg tror nok det hjalp at jeg er oppvokst med to brødre og har vært vant til å gjøre tøffe ting, kjøre snøscooter og slikt. 

Miljø 

Emilie skryter veldig av miljøet blant kollegaene i AOES. 

– Jeg føler meg veldig godt ivaretatt som ung sjåfør, og jeg blir behandlet som gutta ved at det stilles de samme krav til meg som til dem. Men jeg er kanskje mindre redd for å spørre når det er noe jeg lurer på enn det de mannlige kollegaene er. Da får jeg jo svar, smiler hun. 

Asfaltbransjen kan oppleves som tøff, og det kan være mange friske meldinger som flyr. 

– Det kan være mange kommentarer noen ganger, men det må jeg forvente, sier Emilie. – Men jeg svarer med samme mynt, og det synes de er artig, legger hun til. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

En vanlig dag 

Transportnæringen er ikke for syvsovere, og Emilies dag starter gjerne i seks-, halv syv-tiden. 

Etter lasting på NCCs asfaltfabrikk utenfor Trondheim, går turen til det prosjektet hun jobber på. Det kan være lokalt i Trondheim, men også andre steder i Trøndelag, som Stjørdal, Steinkjer og noen ganger så langt som til Tynset. 

Emilie liker de lange turene godt. Da spilles det variert musikk i bilen. Musikksmaken spenner fra rap til country, for å nevne noe. Andre ganger er det en god prat med en kollega, eller kanskje ringer sjefen for å høre hvordan det går. 

– Dette setter jeg stor pris på, sier hun. 

– Det kan bli lange dager i bilen, men det er ikke noe problem så lenge jeg trives. 

Stort ansvar 

– Som fører av en bil på opptil femti tonn, har jeg et stort ansvar. Jeg må tenke over hva jeg gjør og ta ned farten til det jeg er komfortabel med. Men jeg er kanskje mest redd for hva mine medtrafikanter i personbiler finner på ute i trafikken. 

Som mange andre lastebilsjåfører er Emilie glad i bilen sin og liker at den er ren og ryddig. Journalisten må også ta av seg på beina før han setter seg inn. 

– Det handler om yrkesstolthet, og noen ganger vasker jeg bilen i ferien eller på fritiden. Når det er rolige dager, brukes tiden på vedlikehold, rydding og smøring. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Anbefaler yrket 

Emilie nøler ikke med å anbefale sjåføryrket til andre unge. 

– Det er mye frihet i denne jobben. Det er også fint å vite at man har en nyttig funksjon i samfunnet – vi er litt viktige! Emilie legger også vekt på at det er et inkluderende yrke. 

– Jeg føler jeg blir tatt godt vare på, alle er så greie! 

Emilie har lyst til å fortsette i transportnæringen. Planen er å ta et ekstra fagbrev som logistikkoperatør for å ha litt mer å spille på i yrkeslivet. 

Heldig med arbeidsgiveren 

– Jeg kunne ikke funnet en bedre bedrift enn AEOS å jobbe for, de hjelper deg å lære! 

Hun skryter spesielt av anleggsleder Roger Larsen. 

– Han følger meg tett opp hele veien når det er noe, noen ganger ringer han bare og spør «Går det bra, Emilie?», og det føles veldig trygt, avslutter den tøffe og reflekterte trønderjenta. 

Artikkelen fortsetter under bildet.