Den 22. mars la regjeringen frem forslag til ny Nasjonal Transportplan (NTP). Etter en lang periode med forventningsstyring ble rammen satt til 1308 milliarder kroner. Selv om dette fortsatt er et høyt beløp, gir det færre muligheter for vekst.
Samferdselsministerens mantra har vært at NTP ble lagt frem ett år før planen for å fungere som en mer realistisk rettesnor, snarere enn en ønskeliste. Dette har resultert i at flere store prosjekter ble foreslått nedprioritert for å frigjøre midler og i større grad ta vare på eksisterende infrastruktur.
Uforutsigbart
Deretter kom mageplasket. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård fikk ikke flertall for sitt forslag til NTP etter at SV brøt forhandlingene og dannet flertall med de borgerlige partiene.
Seks opposisjonspartier på Stortinget – Høyre, Frp, SV, Venstre, KrF og Rødt – ble enige om sju store samferdselssatsinger som de vil plusse på regjeringens NTP.
Slik Norges Lastebileier-Forbund ser det, har det nå kommet inn en økt grad av usikkerhet om hva som kan forventes fremover, siden nye prosjekter har blitt lagt inn uten en plan for finansiering.
Må være realistisk
Det var ikke uten grunn at NLF sitt representantskapsmøte krevde at NTP i større grad må bli en mer forpliktende plan.
– I dag opplever vi at den fungerer mer som en ønskeliste og et verktøy for å vinne valg, og ikke en faktisk plan. Politikerne må i langt større grad utvise ansvarlighet over de prioriteringene de gjør, sier administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk.
NLF viser til at godstransport på vei er en samfunnskritisk funksjon. Utøverne i næringen er derfor avhengige av stabile og forutsigbare rammebetingelser. En av de viktigste rammebetingelsene for godstransport på vei er nettopp veien. Veiens kvalitet, målt i bæreevne, fremkommelighet, bredde, kurvaturer og stigninger, har betydning både for valg av utstyr og for transportplanlegging.
NTP må bli mer forpliktende
Representantskapet understreker at transportnæringen er avhengig av å vite når planlagte veiprosjekter gjennomføres, både når det gjelder nye veiprosjekter og utbedringer av eksisterende veier. Nasjonal Transportplan anses som det viktigste politiske dokumentet når det gjelder planlegging av infrastrukturprosjekter.
NLF mener at utfordringen med NTP er at den er uforpliktende, noe som gjør utbygging av veiinfrastruktur svært uforutsigbar. Forbundet mener derfor at NTP for eksempel kan være en forpliktende plan med varighet i en eller to regjeringsperioder, der Statens Vegvesen og Nye Veier AS sine byggeklare prosjekter legges til grunn. Den bør også vedtas av et flertall i Stortinget og ikke legges frem som en stortingsmelding, slik at den også følges opp i statsbudsjettet.
Dette er de viktigste vedtakene etter behandlingen av NTP den 19. juni:
Nasjonal Transportplan 2025-2036 har blitt lagt frem som en stortingsmelding fra regjeringen. Det er en stortingsmelding uten forpliktende vedtak. Etter behandling i Stortinget fikk disse sakene flertall og vedtatt:
-
Vedtak 825
Stortinget ber regjeringen sørge for at ladeinfrastrukturen på større ladeanlegg langs riksveiene tilrettelegger for at det er mulig å ivareta døgn- og hviletider uten å måtte bryte disse for å flytte bilen etter endt lading. -
Vedtak 828
Stortinget ber regjeringen ta rv. 19 Moss ut av utviklingsporteføljen og sikre oppstart på prosjektet i planperioden. -
Vedtak 830
Stortinget ber regjeringen styrke finansieringen til fylkesvei med fokus på trafikksikkerhet, nærings- og beredskapsveier, og videreføre den øremerkede tilskuddsordningen for vedlikehold av fylkesvei. -
Vedtak 832
Stortinget ber regjeringen starte opp prosjektet dobbeltspor Stokke–Torp–Sandefjord på Vestfoldbanen i første seksårsperiode av Nasjonal transportplan 2025–2036. -
Vedtak 837
Meld. St. 14 (2023–2024) – Nasjonal transportplan 2025–2036 – vedlegges protokollen.