Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Debattinnlegget sto først på trykk i Avisa Valdres
– En av veivokterne ansatt hos entreprenøren hadde tidligere kjørt strekningen fra Sanatoriesvingen på toppen av Tonsåsen til Bjørgo. Der var veien bar og tørr. Derfor ble det ikke iverksatt salting, sa seksjonssjef Arne Fredheim i Innlandet fylkeskommune til lokalavisene.
Hallo! Er det tilstrekkelig å kjøre halve strekningen, når man vet av erfaring at problemet ofte oppstår på den andre siden av Tonsåsen? Denne dagen var veien tørr og fin fra vest. Værforholdene var greie, og det var ingen problemer på toppen av Tonsåsen. Fartsgrensen er 80 km/t. Så møter man et krevende parti med islagt asfalt. Hvordan kan en sjåfør som ikke er kjent med strekningen, forutse det?
En vogntogsjåfør fra Toten forteller til OA at han opplevde problemer på det samme stedet 16 timer før ulykken. Han hevder å ha varslet veimeldingssentralen, men samtalen er ikke loggført. Sjåføren, som er godt kjent på FV33, beskriver strekningen som en «drittvei».
Tømmerbilsjåfører kjører på de mest krevende veiene og vet hvordan de skal komme fram. Tre-fire timer før ulykken fikk en lokal tømmerbil problemer og stoppet på grunn av is på asfalten. Sjåføren måtte få hjelp av en bilberger som tilfeldigvis kom forbi – og ble trukket opp gjennom den islagte delen av veien.
Klokka 8:21 mottok veimeldingssentralen den første loggførte meldingen. Hovedentreprenøren ble varslet og gjennomførte en sjekk, men kun på deler av veien. Vi forstår at entreprenøren ikke kan rykke ut på alle telefoner som kommer, men på Tonsåsen må de være ekstra på vakt.
Hva forventer Norges Lastebileier-Forbund på FV33 Tonsåsen etter den siste ulykken?
Driftsklassen burde ha vært endret. Hvis det ikke skjer, må vintervedlikeholdet på de vanskeligste partiene forsterkes ytterligere. Vi forventer også litt selvkritikk og ydmykhet fra både hovedentreprenøren og fylkeskommunen.
Når det gjelder hendelsesforløpet, er politiets «primærhypotese» ifølge avisene at vogntoget fra Trøndelag mistet kontrollen. Veitrafikklovens § 3 ligger til grunn. Men i dette tilfellet må det være lov å påpeke at sjåføren hadde få muligheter til å forutse at føreforholdene plutselig skulle endres så dramatisk.
Hva kan transportbransjen gjøre?
Selv om vi i mange år har slitt med å komme fram til Veitrafikksentralen, og mange har gitt opp, må vi bli flinkere til å varsle om vanskelige kjøreforhold. Det siste verktøyet vi har fått – en direktetelefon til operatørene via en egen app – må bli bedre kjent blant sjåførene.
Selvsagt må yrkessjåførene også prøve å tilpasse farten til forholdene. På generelt grunnlag er det viktig å sørge for best mulig dekk.
Vi har ingen grunn til å tro at noen av de to siste punktene ble brutt onsdag 30. oktober. Men én ting er sikkert: Hvis forholdene på FV33 ikke blir bedre, kan vi glemme nullvisjonen.
Ulykken den 30. oktober ble etterfulgt av en stygg ulykke den 7. november 2023, på den andre siden av Tonsåsen.
Rakfiskfestivalen arrangeres den første helgen i november, og alle som ferdes på veiene i Valdres, vet at det da blir strødd og saltet uansett vær.
Er det påfallende at disse ulykkene skjer rett før og rett etter Rakfiskfestivalen?