– Regjeringen forsømmer tungtransportsektoren i budsjettet for 2025

Mandag 7. oktober la regjeringen frem statsbudsjettet for 2025.

Økning på 8,9 prosent

I 2025 forslår regjeringen å bruke 46,9 milliarder på veiformål, noe som representerer en økning på 8,9 prosent sammenlignet med budsjettet for inneværende år.

Den største økningen går til Statens vegvesen (SVV), hvor budsjettet øker fra 36.5milliarder til 40 milliarder, som tilsvarer en økning på 9,8 prosent, mens Nye Veier får økning på 3,8 prosent, som så vidt er over forventet prisstigning på 3,0 prosent.

Lite nytt om tungbilpakken

Regjeringen har i siste Nasjonal Transportplan (NTP) signalisert at den ville satse på å redusere klimagassutslipp fra tungtransport. Som en del av dette ble den såkalte tungbilpakken introdusert. Her ble det foreslått å investere 3,7 milliarder kroner i løpet av planperioden (2025 – 2036) for å etablere flere raste- og døgnhvileplasser med ladestasjoner for tyngre kjøretøy.

Dette tiltaket skulle være en viktig brikke for å støtte overgangen til elektrisk tungtransport i tillegg til å sikre sjåførene gode områder for å kunne ta sine lovpålagte pauser og døgnhvile.

Når statsbudsjettet for 2025 nå er lagt frem, er det vanskelig å finne midler som er satt av til dette tiltaket. NLF mener dette er en alvorlig unnlatelse. Manglende midler til tungbilpakken sender et tydelig signal om at regjeringen verken prioriterer klimaet eller yrkessjåførenes arbeidsforhold.

– Det er spesielt bekymringsfullt siden Stortingets mål om å få på plass 80 døgnhvileplasser innen 2023 ikke ble nådd, og man fremdeles ligger langt bak. Vi har i årevis presset på for flere døgnhvileplasser, men regjeringen ser ut til å ignorere de kritiske behovene til tungtransporten, sier administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk.

Døgnhvileplasser ble ikke nevnt i budsjettet for 2024, og det er fortsatt begrenset fokus på dem i 2025-budsjettet. Det eneste som indikerer fremdrift, er muligheten for etablering av døgnhvileplasser på E6 i Akershus og Nordland, men disse er kun nevnt som eksempler på nye tiltak som kan være aktuelle.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Midler til prioriterte vegstrekninger uteblir

Budsjettlekkasjene har allerede avslørt at statsbudsjettet for 2025 prioriterer prosjektstart for E45 Kløfta i Finnmark og Fellesprosjektet Vossebanen/E16 Arna–Stanghelle i Vestland.

Videre legges det til rette for effektiv fremdrift i allerede igangsatte prosjekter, med anleggsstart for prosjektene E134 Oslofjordforbindelsen (byggetrinn 2 i Akershus), E134 Røldal–Seljestad i Vestland, rv. 13 Lovraeidet–Rødsliane i Rogaland, og E6 Megården–Sommerset i Nordland.

Det betyr imidlertid at de resterende fem prioriterte vegprosjektene i den første seksårsperioden av NTP ikke vil motta midler i denne runden.

I realiteten kutt i støtten til GLP

Det blir heller ikke store økningen til Grønt Landtransportprogram. I år settes det av 1,6 millioner kroner. Til sammenligning ble det i 2023 satt av 1,5 millioner kroner og i 2024 1,575 millioner kroner.

Det betyr altså en minimal økning på 25.000 kroner som tilsvarer en økning på 1,6 prosent.

– Sett opp mot en forventet prisvekst på 3 prosent, er dette i realiteten kutt i støtten. Det synes at regjeringen ikke har vilje til å prioritere et godt samarbeid om grønne transportløsninger på tvers av næringen, sier Gravråk

Øker bevilgningen til Enova

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Enova i 2025 med 1,7 milliarder kroner hvor 1,2 er øremerket til tungbil og lading.

– Det er bra at regjeringen foreslår en slik økning til Enova for å styrke innsatsen mot utskifting av tunge kjøretøy. Men man bør derimot evaluere om  ordningen utformes på den mest hensiktsmessige måten og foreta nødvendige endringer for å i større grad skape forutsigbarhet for lastebileierne som faktisk skal ta investeringene, mener Gravråk.

Artikkelen fortsetter under bildet.

 – En dråpe i havet

Det har også kommet flere budsjettlekkasjer som NLF allerede har kommentert. Nå har disse informasjonene blitt bekreftet i fremleggelsen av statsbudsjettet.

NLF-direktøren har karakterisert økningen til drift og vedlikehold av riks- og fylkesveiene som en dråpe i havet, og denne vurderingen står fortsatt ved lag etter bekreftelsen av bevilgningene.

 Regjeringen gir 1,1 milliarder kroner mer til riksveien, og med dette setter de av 10,8 milliarder kroner til drift og vedlikehold av riksveiene

– En økning på 1,1 milliarder kroner er et steg i riktig retning, men det er langt fra nok til å løse de grunnleggende problemene. Kostnadene til drift og vedlikehold har skutt i været siden 2015, uten tilsvarende forbedringer i veistandard eller sikkerhet. Det er avgjørende at regjeringen sikrer at disse midlene brukes effektivt, slik at vi faktisk ser resultater og tar igjen det forsømte vedlikeholdet, sier Knut Gravråk, administrerende direktør i NLF

Advarer mot aktivt forfall av fylkesveiene

Videre økes budsjettet til vedlikehold av fylkesveiene med 481 millioner kroner i 2025, noe som tilsvarer en økning på 11,4 prosent.

– Økningen på 481 millioner kroner til fylkesveiene er ikke nødvendigvis en seier. Uten øremerking kan pengene forsvinne inn i fylkeskommunenes generelle budsjetter, og vedlikeholdet av fylkesveiene vil fortsatt bli nedprioritert. Dette vil ramme tungtransporten og næringslivet i distriktene hardt, sier Gravråk, som er bekymret for at økte midler til fylkesveiene ikke nødvendigvis vil bli brukt til veiformål.

Han peker også på at han er skuffet over at regjeringen ikke holder seg til det som var planen i Nasjonal transportplan for 2025–2036, som kom i vår, der de signaliserte at bevilgningene til fylkesveiene i snitt skulle økes med 1 milliard kroner per år.

– NLF minner om at selv en økning på en milliard kun er en marginal forbedring, og nå kommer de i tillegg kun med halvparten. Behovet er mye større enn det som foreslås. Den foreslåtte økningen vil ikke løse de grunnleggende problemene; den kan snarere forverre situasjonen med økt slitasje på kjøretøy, lengre transporttider og høyere kostnader for tungtransporten. Vi risikerer ikke bare stagnasjon, men et aktivt forfall av fylkesveiene, advarer Gravråk.

FAKTA:

Anslåtte virkninger i 2025 av budsjettforslaget for 2025 på indikatorer for riksveinettet:

• Antall km veinett utbedret med gul midtstripe:  34,5 (nesten dobling fra i fjor)
• Antall km firefelts vei med fysisk adskilte kjørebaner åpnet for trafikk: 20,9
• Antall km to- og trefelts vei med midtrekkverk: 5,0
• Antall km riksvei med forsterket midtoppmerking: 18,9
• Antall skredutsatte strekninger/punkt utbedret:1 (stor reduksjon fra 2023, da antallet var 8)

Det kan komme endringer gjennom budsjettåret som følge av fremdrift i prosjekter og virksomhetenes prioriteringer.