TRENGER FLERE DØGNHVILEPLASSER: Det er anslått et totalt behov for mellom 80 og 90 døgnhvileplasser langs riksveinettet. I dag er det 56 døgnhvileplasser langs riksveinettet, og med regjeringens prioritering er målet at det anslåtte behovet skal være dekket i løpet av første seksårsperiode. Foto: NLF

Setter av 3,7 milliarder kroner til lade- og døgnhvileplasser

Sist oppdatert 22.03.24, Publisert 22.03.24

Av Elisabeth Nodland

Et punkt i NTP som er svært viktig for transportnæringen, er at det endelig er satt av midler til å øke innsatsen innen bygging og drifting av døgnhvileplasser. Spørsmålet er hvor mange døgnhvileplasser det blir ut av det.

Å få tilstrekkelig med antall døgnhvileplasser har vært en kampsak for NLF i lang tid, og forbundet er fornøyd med at dette nå blir nevnt i den nye NTPen.

Statsråden fortalte under fremleggelsen at det skal settes av 3,7 milliarder kroner til forsterket innsats på døgnhvileplasser og tungbil lading, men legger også til at det skal inkludere rasteplasser

Mangel på døgnhvileplasser

I NTP står det at Statens vegvesen skal forsterke sin satsing på området slik at mangel på døgnhvileplasser ikke er et hinder for å elektrifisere tungtransporten. Det pekes også på at det er spesielt behov for å sikre et bedre tilbud nord for Trondheim. Det kan også være aktuelt på deler av Vestlandet, nær blant annet Stavanger og Bergen, hvor det er oppgitt et stort behov for nye og oppgraderte hovedrasteplasser.

Det er i tillegg behov for pauseplasser rundt Oslo, og det jobbes med å finne muligheter her. Det kan bli innført avstandskrav mellom døgnhvileplasser langs TEN-T-veinettet. For å sikre pause- og hviletidsbestemmelser for sjåfører, i tillegg til tilstrekkelige lademuligheter, er det anslått et totalt behov for mellom 80 og 90 døgnhvileplasser langs riksveinettet. I dag er det 56 døgnhvileplasser langs riksveinettet, og med regjeringens prioritering er målet at det anslåtte behovet skal være dekket i løpet av første seksårsperiode

Døgnhvile- og hovedrasteplasser skal etableres på den måten som gir mest for pengene. Statens vegvesen og Nye Veier kan både inngå avtaler med markedsaktører og erverve nye eller utnytte egne arealer for å sikre et tilstrekkelig tilbud. Det er prioritert 1,7 mrd. kr i første seksårsperiode til økte investeringer og totalt 2 mrd. kr i hele planperioden til driftsutgifter

Nye modeller

Statens vegvesen skal utforske nye modeller for utbygging av døgnhvileplasser, der betaling for lading kan skje på kommersielt grunnlag, slik at tilbudet blir utviklet der det gir mest for pengene. Dette inkluderer å utforske mulighetene for å utvide ladestasjoner til døgnhvileplasser og å finne tilbydere til nye døgnhvileplasser med sakte- og hurtiglading både på egne og andres arealer. I tillegg skal det skaffes arealer der Statens vegvesen står for utbygging av plasser som har tilgang til strøm, mens driften kan settes ut til andre. I tillegg opprettes et minimumstilbud på enkelte strekninger med mangelfullt tilbud i dag.