Ung i transport: – Det er lastebil som er den store fritidssysselen min

I en serie artikler møter vi tungbilsjåfører under tretti år, blir litt kjent med dem, hører deres bakgrunn for yrkesvalget, hva de tror om fremtiden i transportnæringen og kanskje om de har tips til andre som vurderer dette yrket.

• Navn: Leif Richard Fredvig-Erichsen
• Alder: 20 år
• Bor: Malmefjorden, Hustadvika
• Jobb: Kjører mye forskjellig
• Arbeidsgiver: Veøy  AS
• Kjører privat: Volvo V70 D2 2011-modell med STOR stereo
• Sivil status: I et forhold, ikke samboer

Dagens tur starter på terminalen i Molde. En brakke skal fraktes til Eide, og det er den store brønntralla som henger bakpå lastebilen til Leif Richard. I dag slipper han heldigvis ferger, for det er ekstra krevende med brønntralla på slep. Tussentunnelen mot Fræna er imidlertid for smal, så han må kjøre rundt over Skaret. Det er ikke noe problem for en sjåfør som Leif Richard.

Startet tidlig

 – Jeg var ikke interessert i fotball eller ski som barn. Det var lastebiler som fanget interessen min, og de ble min store fritidssyssel. Jeg var med på terminalen og jobbet litt der allerede fra syvende klasse, for pappa var sjåfør og drev transportselskap. Utdannelsen startet på VG2 på Romsdal videregående skole i Molde, og deretter fulgte et 19-ukers kurs i Kristiansund. Lærlingetiden tilbrakte jeg hos Veøy AS i Molde, hvor jeg ble tatt veldig godt imot. Nå har jeg akkurat tatt fagbrev og kjører fast for dem.

Han har hele tiden vært bevisst på å få så mye og variert kjøring som mulig fra starten av.

– Jeg takket ja til alt jeg kunne få av jobb, noe som ga meg bred erfaring og muligheten til å finne ut hva jeg likte og ikke likte. Da lærlingetiden var over, var jeg på langkjøring til Nederland.

Pakker bagen for to uker

I dag driver han mye med langkjøring i hele Norge, og det trives han godt med.

– Jeg vet aldri hvordan arbeidsuka blir, så jeg har klær for to uker liggende i bagen i bilen. Jeg liker spenningen ved ikke å vite hvor jeg skal, og synes det er fint å bli kjent med det vakre landet vårt. Denne typen jobbing er lettere for meg nå som jeg ikke har mange forpliktelser hjemme, sier han med et glimt i øyet.

Når det ikke er langkjøring, er det mye distribusjonskjøring i nærområdet rundt Molde. Dette kan være stykkgods, melk for Tine, eller som den dagen NLF-Magasinet er med – transport av en brønntralle med en brakke fra terminalen i Molde til Eide. Leif Richard forteller at brønntralla kan være krevende når han må bruke en av de mange fergene i regionen. Med femti centimeter innlastingshøyde kan den fort ta nedi noen steder hvis han ikke er oppmerksom og hever bilen.

Leif Richard er svært fornøyd med jobben sin – det ble slik han drømte om. Han liker spesielt godt de lange turene hvor han kan stoppe opp, nyte naturen og spise matpakka. Følelsen av å kunne styre arbeidsdagen sin selv er også viktig for ham. Han ser at kjøringen han har i dag, kan være litt krevende å kombinere med fritids- og familieliv, men den ulempen er til å leve med.

Rolig sjåfør

Leif Richard styrer den 17,5 meter lange og 29 tonn tunge doningen rolig og stødig på den tre mil lange turen til Eide. Bredden på bilen er 2,95 meter – smal nok til at det ikke kreves følgebil, men bred nok til at han ikke kan kjøre gjennom Tussentunnelen mellom Molde og Fræna. Gammelveien over Skaret er mange steder smal og svingete, men Leif Richard tar den tiden han trenger og lar seg ikke stresse. Vel fremme på bestemmelsesstedet står kranbilen klar for å losse brakka, og det blir tid til en prat med kjente.

Trives i bilen

Leif Richard stortrives i favorittbilen sin, en Volvo.

– Det hadde gått bra med en Scania også, innrømmer han, men Volvo er best! Volvoen bærer preg av at interessen for bil er litt over gjennomsnittet. Han har selv påkostet mange oppgraderinger i hytta. Dashbordet og setet er for eksempel trukket om. Han har demontert panelplatene, tatt dem med hjem og satt på nytt trekk. I tillegg har han montert gardiner med frynser og diverse pyntelys i hytta for å gjøre det ekstra hjemmekoselig.

Han setter pris på å ha «sin egen bil». Det innebærer litt flere forpliktelser med oppfølging av servicer og dekk, men til gjengjeld blir bilen behandlet ekstra godt, mener han. De slitte treskoene står i stigtrinnet når han kjører, og han kjører selvfølgelig i sokkelesten.

På langturer går det mye i musikk fra Spotify – mest country, men også en del dansebandmusikk som Ole Ivars. Det kan også bli mange gode og lange telefonsamtaler. Han forteller at han en gang satt i samme samtale hele veien fra Molde til Oslo.

Med Park Cooler, Webasto og en god madrass, sover han godt i bilen. Veøy har terminal med sengeplasser i Oslo, men Leif Richard foretrekker å sove i bilen også når han er der.

Leif Richard stortrives i favorittbilen, Volvo.

Volvo privat også

Privat kjører han en tretten år gammel Volvo V70. Motoren i denne drar ikke skinnet av pølsa, men det gjør derimot stereoanlegget! Med seksten mellomtonehøytalere, åtte tweetere og to suber, spiller han både høyt og rent – så høyt at det kan høres over fjorden, fem kilometer unna, når han er hjemme i Vistdal og prøver anlegget.

– Jeg måtte oppgradere det elektriske med et lastebilbatteri for å supportere med nok strøm. Jeg har fått litt hjelp av en kompis som jobber med dette, men det meste har jeg gjort selv.

Siden han begynte å jobbe, har Leif Richard spart halvparten av lønna. Det har gjort at han kunne cashe ut både bilen og stereoanlegget, og ikke minst ha egenkapital nok til at han kunne kjøpe seg en ny leilighet på 70 kvm i Malmefjorden, utenfor Molde.

Anbefaler andre å prøve

 – Hvis du er nysgjerrig på sjåføryrket, er det bare å gå for det. Det er mye forskjellig å drive med, og jeg tror det er lurt å prøve ut litt for å finne ut hva som passer for akkurat deg, oppfordrer han.

– Jeg kjører sannsynligvis lastebil om ti år også. Det kan jo være at jeg kjører mer skift hvis jeg har fått unger og slikt, men uansett tror jeg at jeg vil jobbe med noe innen transport, som er det jeg brenner for, avslutter den rolige romsdalingen.