I en serie artikler møter vi tungbilsjåfører under tretti år, blir litt kjent med dem, hører deres bakgrunn for yrkesvalget, hva de tror om fremtiden i transportnæringen og kanskje om de har tips til andre som vurderer dette yrket.
- Navn: Steffen Skålvik Betten
- Alder: 23 år
- Bor: Surnadal
- Jobb: Kjører materialer for Talgø og mye annet
- Arbeidsgiver: Gulla Transport AS
- Kjører privat: 2011-modell BMW 530D, 1990-modell Opel Corsa og 1986-modell BMW 535i (sommerbil)
- Sivil status: Singel
Mange unge er usikre på hva de skal bli og hvilke karrierevalg de skal gjøre. Slik var det også med Steffen Skålvik Betten. Han er oppvokst i grenda Betna, nær Halsa i Heim kommune, en drøy halvtime fra Surnadal hvor han nå både bor og jobber. Men han har alltid hatt interesse for bil og traktor.
Litt arvelig belastet er han nok også, med en bestefar som kjørte lastebil på anlegg og en onkel som også har vært innom transportnæringen. Steffen vurderte også gravemaskin eller dumper, men tenkte at det var enklere å ta maskinførerbevis senere, hvis det skulle bli aktuelt.
Det ble derfor Transport og logistikk på Kristiansund videregående skole og deretter 19-ukers kurset samme sted. Her var han ferdig i 2020.
Godt tatt imot
Steffen ble kjent med Gulla Transport under sin praksisperiode.
– Jeg merket at de tok trivsel på alvor og følte jeg var i gode hender her, sier Steffen. Jeg var derfor superfornøyd med å få fast jobb hos Gulla.
Gulla Transport AS har røtter tilbake til 1979 og har ni lastebiler i drift for Surnadal Transport, en av Midt-Norges største private transportører.
Bratt lærekurve
– Jeg kjente godt på nervøsiteten i den første perioden. Det var mye kjøring på smale nordmørsveier, og bilen føltes veldig stor. Dette ble jeg fort vant til, og det føltes trygt at sjefen, Joar Gulla, fulgte meg opp tett. Det gjør han fremdeles, og han ringer meg daglig. Dette er viktig for trivselen min som sjåfør, forteller Steffen.
Uhell kan skje med alle
Det er små marginer når man ratter store vogntog på smale veier. Dette fikk Steffen erfare en grå vinterdag for snart to år siden. Det var skikkelig sørpeføre, og uten forvarsel mistet han kontrollen, og bilen fikk nærkontakt med grøftekanten. Det endte med både skjev ramme og diverse karosseriskader på bilen.
– Igjen var Joar helt suveren som leder, presiserer Steffen.
De hadde en god prat om hendelsen, mens Joar spanderte en burger.
Variert kjøring
Steffen liker godt at kjøringen er så variert. Ofte tilbringes hele uken i bilen, og ruta kan gå til Nord-Norge, men også ofte til Sverige, Finland og Danmark.
– Jeg sover godt i bilen og liker godt spenningen i å ikke vite hvor jeg skal når kontoret ringer. Katta får klare seg selv når jeg er på langtur, gliser han, men pappa stikker innom av og til og sjekker at alt er i orden.
I dag er NLF-Magasinet med Steffen på den tre mil lange turen fra Surnadal, med MøreRoyal-materialer, og inn til naturskjønne Todalen, hvor Talgø produserer byggeelementer.
Den smale veien svinger seg innover fjorden, de fleste steder så smal at det ikke er mulig å møte andre biler utenfor møteplassene. Men Steffen kjenner veien godt og ratter det tjueto meter lange vogntoget på førtiseks tonn rolig og sikkert. Det hjelper også at de fleste medtrafikantene er lokale og kjenner godt til lastebiltransporten på denne ruta.
Musikk til arbeidet
På lengre turer spilles mye musikk i bilen. Musikksmaken er variert og omfatter både country-, rock- og popmusikk. Innimellom er det også en god del prating i telefonen, mest tull og fjas med kollegaer, innrømmer Steffen smilende. Vi som er kollegaer, er som en kompisgjeng.
Førerhytta er trailersjåførens hjem, og det er viktig å trives hjemme. Steffen har brukt både tid og penger på «oppjåling» av bilen for å øke trivselen i Scanianen sin, og han har investert i både gardiner, spotlys og diverse andre ting.
For orden skyld – det er ikke lov med sko i bilen til Steffen, han bor jo her. – Du sitter ikke med sko i stua heller, påpeker han.
Eget hus
Steffen kjøpte seg eget hus i Surnadal for to år siden.
– Det ble mye arbeid, men igjen har pappa stilt opp. Det hadde nok vært et enda tyngre prosjekt uten pappa.
Til andre som lurer på en fremtid i transportnæringen, sier Steffen at jobben gir stor frihet, man bestemmer mye selv.
– Om du skal begynne med dette yrket eller ikke, må du nesten finne ut av på egen hånd. Jeg trives i hvert fall veldig godt og tror jeg kommer til å jobbe med dette i fremtiden også, avslutter den sindige nordmøringen.