Nye Veier melder om at de er i sluttfasen av anbudskonkurransen for å velge entreprenør til prosjektet, som vil omfatte 8,8 kilometer firefelts motorvei og omtrent tre kilometer tilførselsvei fra Blørstadkrysset til dagens E39 i Tredal.
Prosjektet inkluderer bygging av to store bruer, to tunneler og et nytt kryss ved Blørstad. Den vedtatte reguleringsplanen fra juni 2022 sikrer at byggingen kan starte i år, med planlagt ferdigstillelse i 2028.
Lærdom fra tilbudsprosessen
– Under tilbudsprosessen har entreprenørene ønsket mer tid til å gjennomføre anleggsarbeidene. Dette har vi tatt hensyn til, og derfor forlenget byggetiden med seks måneder. Vi ønsker ikke at tidsaspektet skal gå på bekostning av kvalitet og sikkerhet for de som skal bygge, forklarer Finn Aasmund Hobbesland, direktør for samfunn og utvikling i Nye Veier.
Høye bompenger bekymrer
Et viktig tema rundt byggingen av nye E39 er bompengesatsene. Den nye strekningen mellom Kristiansand og Mandal, som ble åpnet for litt over ett år siden, har så høye bompengesatser at både privatbilister og transportselskaper sliter med å ha råd til å benytte den. Mange velger derfor fortsatt å bruke gamleveien. Den nye strekningen mellom Mandal og Blørstad vil også finansieres gjennom bompenger, noe som skaper bekymring for transportnæringen.
For personbiler vil reisetiden mellom Kristiansand og Lyngdal halveres, men for lastebiler vil hastighetsbegrensningen på maks 80 km/t redusere denne fordelen.
Ifølge Reidar Retterholt, regionsjef i Norges Lastebileier-Forbund (NLF), er dagens takster mellom Kristiansand og Mandal allerede en stor belastning for næringslivet.
– Hvis prisstigningen fortsetter, vil kostnaden mellom Kristiansand og Røyskår (Lyngdal) komme opp i 908 kroner hver vei for en lastebil, altså 1.816 kroner tur-retur. Dette er en betydelig utfordring for våre medlemmer, sier Retterholt. – Ny vei er bra for trafikksikkerheten, men den skaffer ikke penger til å betale lønninger. Staten må bidra mer for å redusere kostnadene, spesielt når vi ser at næringstrafikken ikke får samme tidsbesparelse som personbiler, mener Retterholt.
– Vi har nådd grensen
Siden bompengesatsen har ført til at mange velger gamleveien mellom Kristiansand og Mandal har det skapt bekymring hos bompengeselskapet, som vurderer å øke prisene ytterligere for å dekke kostnadene.
– Det er spesielt at mange fortsatt velger gamleveien. Dette viser at vi har nådd en grense. Vi så lignende reaksjoner mellom Tvedestrand og Arendal og burde lært av det, påpeker Retterholt. – Mellom Kristiansand og Mandal er bomtakstene dramatisk høyere, noe som ikke er bærekraftig.
Konkurranseulemper for næringslivet
Retterholt trekker frem et konkret eksempel på utfordringene for næringslivet:
– En bedrift i Rogaland som skal levere betongelementer til en skole i Bærum må legge på 800 kroner i bompenger hver vei. Dette gir en konkurranseulempe sammenlignet med bedrifter på Østlandet. Om bomtakstene fortsetter å øke uten at veien gir reelle tidsbesparelser, svekkes konkurransekraften ytterligere.
Løsning: Lavere priser og økt volum
Retterholt mener at reduserte bomtakster er nødvendig for å øke trafikkvolumet og sikre økonomisk bærekraft.
– Høyere priser vil bare redusere bruken av veien, og vi risikerer å havne i en ond spiral med lavere inntekter. Staten må bidra, slik de gjorde på E18 mellom Arendal og Tvedestrand. Dette er spesielt viktig frem til hele veien til Kvinesdal er ferdig, avslutter Retterholt.