Kjøretøygodkjenning hos SVV: Rykk tilbake til start – og vent fire uker

Slik beskriver frustrerte aktører i transportbransjen møtet med det norske godkjenningssystemet for nye kjøretøy. Når ett papir mangler eller én detalj ikke stemmer, blir hele søknaden avvist – uten veiledning eller dialog. Deretter må alt gjøres på nytt. 

– Systemet er rigid, byråkratisk og rett og slett ikke bærekraftig for en moderne næring. Byråkratiet står i veien for effektiv drift, og norske transportører taper millioner mens kjøretøy står ubrukte – ferdigbygde, men uten skilter, sier Dag Nordvik, fagsjef teknikk i Norges Lastebileier-Forbund. 

Han mener dagens system må skrotes og bygges opp på nytt – med blanke ark. 

Lang ventetid 

Arnt Egil Aune i Aune Transport har siden april hatt et tankvogntog på over sju millioner kroner stående uten godkjenning. Hver ny søknad fører til flere ukers ventetid. 

– Vi opplever lite forståelse for de faktiske konsekvensene dette fører til for næringslivet. Når vi ser hvordan dette gjøres i Danmark – hvor kontrolløren reiser til fabrikken og godkjenner kjøretøyet på stedet – virker det norske systemet rett og slett gammeldags, sier Aune. 

Ifølge Nordvik er Aunes historie dessverre langt fra unik. 

Tidkrevende ressursbruk 

Espen Andersson, avdelingsdirektør i Statens vegvesen, bekrefter at de har endret praksisen rundt godkjenningen av kjøretøy. 

– Tidligere hadde vi dialog mellom søker og kontrollør frem og tilbake, helt til alt var riktig. Dette krevde mye ressurser fra oss, uten at veiledningen vår hjalp noe særlig over tid. For at de som gjør alt riktig skal få raskere behandling, har vi derfor gått over til å fatte negativt vedtak når det er feil eller mangler i dokumentasjonen vi mottar fra søkeren. De som sender mangelfull dokumentasjon må stille seg bakerst i køen igjen, men de må ikke gjøre alt på nytt. De må bare supplere med dokumentasjonen som manglet i første omgang, forklarer Andersson. 

Et system basert på kontroll – ikke tillit 

Nordvik mener at dette ikke stemmer og påpeker at systemet verken er godt nok eller fungerer slik det var tenkt. Ifølge Nordvik avslår Statens vegvesen søknader uten mulighet for dialog eller korreksjon. I tillegg peker han på at det knapt finnes veiledning – bare avslag, ofte med uklar begrunnelse. 

Han reagerer spesielt på at Statens vegvesen fraskriver seg ansvar for opplæring i regelverk. 

– Hvordan skal små aktører med tre ansatte håndtere tusenvis av sider med EU-regler alene? Det er ikke gjennomførbart. 

Mens Finland, Sverige og Danmark har fleksible godkjenningssystemer med fysisk kontroll og dialog, er det norske systemet gjennombyråkratisert og papirtungt – ofte til det absurde. 

– To identiske biler må dokumenteres hver for seg. Det sier alt om hvor virkelighetsfjernt systemet har blitt, sier Nordvik. 

Han peker på Danmark, hvor private aktører som Dekra og Applus håndterer godkjenningen – raskt, effektivt og med konkurranse. 

– I Norge har vi et statlig monopol preget av treghet og mistillit. I Danmark reiser kontrolløren til fabrikken. Her får vi papiravslag og uker i ventekø. Det er ikke rart noen nå søker godkjenning i andre land, sier han. 

– Dette handler ikke om enkeltforhandlere. Hele verdikjeden er berørt – fra produsenter og påbyggere til forhandlere og bileiere. Og det er alltid lastebileierne som sitter igjen med regningen, sier Nordvik. 

Vanskelig å sammenligne 

På grunn av at Norge avviker fra måten dette gjøres på i Sverige og Danmark, mener Andersson at det derfor er vanskelig å sammenligne de norske prosessene med prosessene i Sverige og Danmark. 

– I Norge har vi ikke uavhengige kontrollorganer, og bransjen forholder seg direkte til oss som godkjenningsmyndighet. Da krever regelverket imidlertid dokumentasjon som viser at de faktisk har gjort de vurderingene de skal. Det er dette mange synes er vanskelig, sier Andersson. 

Den danske påbyggeren VM Tarm leverer tankbiler til flere norske transportører – blant dem Aune Transport. Teknisk sjef i VM Tarm, Sune Boelslifte, bekrefter at det er mer krevende å gjennomføre godkjenningsprosedyrene i Norge enn i Sverige og Danmark. 

– I Danmark må vi også søke om en G-erklæring hos Færdselsstyrelsen før et kjøretøy kan godkjennes. Likevel opplever vi at saksbehandlingstiden i Norge er opptil fire ganger lengre, sier Boelslifte. 

Milliardtap og svekket konkurransekraft 

Knut Gravråk, administrerende direktør i NLF, er bekymret for ringvirkningene. 

– Dette er ikke bare frustrerende, det er direkte ødeleggende for konkurransekraften vår. Vi har beregnet at godkjenningsregimet koster næringen mellom 400 og 500 millioner kroner i året, sier han. 

Han mener det er et system fra en annen tid – og at det er lastebileierne som betaler prisen i dag. 

– Dette er ikke akseptabelt, understreker Gravråk. 

– Vegvesenet nekter å ta diskusjonen 

Nordvik forteller at bransjen lenge har vært i dialog med Statens vegvesen – uten særlig resultat. 

– Så snart vi foreslår endringer i systemet, stopper samtalen. De virker mer opptatt av å følge regelverket enn å forbedre prosessen, mener han. 

Andersson forteller at de ønsker dialog, men at de ikke kan se at det er grunnlag for å etterkomme et ønske om at bransjen bare skal si at alt er ok med et kjøretøy uten å fremlegge dokumentasjon, slik de mener NLF ønsker. 

– Det er viktig at det skjer en uavhengig vurdering for å sikre at kravene til trafikksikkerhet og miljø er oppfylt, og at vi har like konkurransevilkår. Og til slutt, dersom et kjøretøy først er bygget etter regelverket, så bør den dokumentasjonen som forskriften krever allerede foreligge. Da bør det egentlig ikke være så krevende å sende det til oss i forbindelse med godkjenningen, sier Andersson. 

Han sier at de har en god dialog med bilbransjen, og jobber sammen med dem med konkrete forbedringer. Han legger også til at NLF deltar i møtene om dette arbeidet. 

Noen av forbedringstiltakene Statens vegvesen viser til, er at de arbeider med å få på plass en «fast track»-løsning for enkle kjøretøy og mer bruk av flåtevis godkjenning av identiske kjøretøy. 

Dette har vært et ønske fra NLF, som er glad for at det tas tak i. Samtidig understrekes det at dette tiltaket blir som et plaster på et åpent sår, der et «fast track»-regime bare vil gjelde rundt 800 av 8 000 årlige nyregistreringer. 

Ønsker politisk initiativ 

Gravråk, Nordvik og Aune er samstemte: Systemet må endres – og det må skje politisk. 

– Hvis ikke Vegvesenet vil endre dette på egen hånd, må politikerne gripe inn før næringen kveles av sitt eget regelverk. Vi trenger en moderne og effektiv løsning – før vi taper konkurransen til nabolandene, avslutter Gravråk.