NLF etter E6-sperring: Krever garantier for sjåførers sikkerhet og økonomi
At en stjålet bil kolliderte med en politisperring der et vogntog ble brukt som fysisk hinder, har fått NLF til å reagere. – Trafikksikkerheten må komme først, og næringsdrivende kan ikke bære økonomisk risiko for politiaksjoner de ikke kontrollerer, sier NLF-direktør Knut Gravråk. Spesialenheten har nå åpnet etterforskning for å vurdere om politiets fremgangsmåte var i tråd med regelverket. NLF-advokat Robert Aksnes mener politiet satte et menneskeliv i fare da sjåføren ble sittende i førerhuset under aksjonen.
Tre personer ble sendt til sykehus etter at en stjålet bil kolliderte med en politisperring på E6 sør for Brumunddal sent onsdag kveld. Den stjålne bilen skal ha vært meldt savnet fra Dombås 29. juli, og ignorerte politiets signaler om å stanse.
Lastebil benyttet for å sperre veien
Politiet satte deretter opp en sperring med et vogntog og en politibil, som bilen kolliderte med. De tre i bilen – en mann i 20-årene, en kvinne i 20-årene og en mann i 40-årene – er siktet for flere forhold, blant annet bilbrukstyveri, ruskjøring og for å ha unnlatt å stanse for kontroll, melder NRK.
Hendelsen involverte et vogntog, noe som har vekket bekymring hos Norges Lastebileier-Forbund (NLF).
– Denne typen hendelse er ikke hverdagskost for NLF, og den reiser flere prinsipielle problemstillinger som vi må se nærmere på, sier Knut Gravråk, administrerende direktør i NLF.
Trafikksikkerhet og økonomisk tap
Han peker på at sjåførens sikkerhet må komme først, og understreker at næringsdrivende ikke skal ende opp med økonomiske tap etter slike situasjoner.
– Særlig enbilseiere og mindre transportbedrifter er økonomisk sårbare. De har ofte begrenset likviditet og kan ikke bære kostnader knyttet til skade på kjøretøy, driftsavbrudd eller anskaffelse av nytt materiell i påvente av forsikringsselskap eller rettsvesenets behandling av saken, sier Gravråk.
NLF forventer nå at myndighetene tar ansvar.
– Vi forventer at myndighetene garanterer for at næringsdrivende ikke lider økonomisk tap som følge av å ha blitt involvert i en politiaksjon utenfor egen kontroll, avslutter Gravråk.
Sjåføren satt i førerhuset da det smalt
Selskapet som eier vogntoget har tatt kontakt med både NLF og NLF-advokat, Robert Aksnes i advokatfirmaet Vectio. Aksnes bekrefter at sjåføren befant seg i førerhuset da den stjålne bilen kolliderte med vogntoget som inngikk i politiets sperring.
Aksnes stiller spørsmål ved politiets vurdering i denne situasjonen.
– Jeg er overrasket over at sjåføren fikk bli sittende i førerhuset da sperringen ble etablert. Det reiser spørsmål både om forsvarlighet og nytte. Etter mitt syn satte politiet et annet menneskes liv i fare. Jeg tviler på at politiets egen HMS-avdeling ville akseptert en slik praksis. Her mener jeg politiet har noe å lære, sier Aksnes.
Heldigvis ble det ikke noen fysiske skader på sjåføren og selskapet har håndtert situasjonen raskt og har forsikringsforholdene i orden. Det er derfor grunn til å tro at dette på sikt vil løse seg på en måte uten økonomiske tap, sier Aksnes.
Han påpeker imidlertid at situasjonen kunne fått langt mer alvorlige følger dersom det hadde vært en enbilseier, et nyetablert firma eller en aktør med presset likviditet som ble involvert.
– For mindre selskaper kunne en slik hendelse i verste fall ført til konkurs. Det understreker behovet for klare rammer og ansvarslinjer når næringsdrivende pålegges å bidra i politiaksjoner, sier Aksnes.
Venter en avklaring
Advokaten opplyser at han ikke tidligere har hatt befatning med en sak av denne typen, selv om han er kjent med at politiet i enkelte tilfeller har benyttet private vogntog som fysiske sperringer. Han understreker at det nå må etableres en tydelig praksis der det offentlige påtar seg det fulle økonomiske ansvaret i tilsvarende situasjoner.
– Dersom politiet beordrer privatpersoner til å benytte sine kjøretøy som fysiske hindre i utrykningsoppdrag, må myndighetene også påta seg det fulle ansvaret for eventuelle økonomiske tap, skader og utlegg, sier han.
Aksnes bekrefter at sjåføren var rettslig forpliktet til å følge politiets ordre.
– Ja, det er på det rene at man må rette seg etter pålegg fra politiet. Samtidig er det ikke rettslig avklart i hvor stor grad politiet kan pålegge privatpersoner å bruke seg selv og sine kjøretøy som en del av innsatsen i slike aksjoner. Dette er et spørsmål Spesialenheten nå må ta stilling til, og det er grunn til å forvente en avklaring på hvordan slike situasjoner skal håndteres fremover, avslutter Aksnes.