I dette området har skianleggene for lengst blitt stengt, og det ikke finnes varsler om vinterføre i mils omkrets. Likevel velger myndighetene å prioritere kontroller basert på kalenderen fremfor faktiske forhold. 

Statens vegvesen (SVV) skriver selv at formålet med kontrollene er å bedre trafikksikkerheten for alle trafikanter, og de har en nullvisjon for hardt skadde og drepte i trafikken. NLF reagerer derfor kraftig på at SVV har prioritert vinterutrustning som hovedfokus under denne kontrollen. 

– Når det brukes ressurser på å kontrollere vinterutstyr i slutten av april i et område uten snø, fremstår ikke kontrollen som trafikksikkerhetsarbeid – men som prinsipprytteri, sier regionsjef for Rogaland, Reidar Retterholt. 

Regelverket sier riktignok at vinterutrustning skal være på plass ut april, men når det gjelder mønsterdybde, styres dette også av når påsken faller. Det vil si at fra 1. november til og med første mandag etter 2. påskedag er kravet 5 mm. Fra og med denne mandagen til 31. oktober er kravet 1,6 mm. Det er også verdt å poengtere at påsken i år var uvanlig sen. 

Vinterkrav gjelder fortsatt 

Statens vegvesen erkjenner i en uttalelse at kommunikasjonen kunne vært tydeligere. 

– Her burde vi vært flinkere til å justere standardteksten i systemet vårt, og dette er nå tatt hånd om. Jeg forstår godt at det på grunn av formuleringen kan skape reaksjoner, sier Kjetil Wigdel, avdelingsdirektør for Utekontroll i Statens vegvesen. 

Han understreker samtidig at regelverket gjelder så lenge kravet om vinterutrustning står ved lag, og at det er Statens vegvesens ansvar å følge det opp. 

– Mange vogntog ferdes på kryss og tvers av landet, og i nord er det fortsatt vinterlige forhold. Derfor er det viktig at kravene til dekk og kjetting etterleves så lenge forskriften gjelder, sier Wigdel. 

– Må utøve fornuft

Retterholt understreker at det likevel må utvises dømmekraft i praktiseringen av regelverket. 

– Trafikksikkerhet handler om reell risiko, ikke om å håndheve regler mekanisk – uavhengig av vær og virkelighet. Når kontrollvirksomheten mister bakkekontakten, mister den også tillit, sier Retterholt. 

Han mener denne typen kontroller svekker respekten for både myndighetene og regelverket. Det oppleves som unødvendig belastende for seriøse aktører som gjør sitt ytterste for å følge lovverket. 

– Det skaper et inntrykk av at gebyrer har blitt et mål i seg selv – ikke et middel for bedre sikkerhet. 

NLF står fast ved at kontroller er nødvendige, og at trafikksikkerhet må tas på alvor. Men for at kontrollene skal være troverdige, må de også gjenspeile de faktiske forholdene på veiene. 

– Når det ikke er snø i sikte, bør vinterutrustning ikke være høyeste prioritet. Skal vi bevare respekten for regelverket, må det også utøves med fornuft, avslutter Retterholt.