Hopp til innhold
Felles ansvar i trafikken: – Alle må bidra til trygg ferdsel
Enlarged image

PASS PÅ: Inn mot ferietid med pinse neste helg og sommerferie rett rundt hjørnet, er det mange trafikanttyper på veiene. Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen

Felles ansvar i trafikken: – Alle må bidra til trygg ferdsel

I mai mistet ti personer livet i trafikken: fire på motorsykkel, to i personbil, én i varebil, én på ATV, én fotgjenger og én syklist. En undersøkelse fra Statens vegvesen viser at seks av ti trafikanter ofte eller av og til opplever utrygge situasjoner i møte med andre trafikantgrupper. Nå ber Vegvesenet alle trafikanter om å være særlig oppmerksomme på syklister, fotgjengere og motorsyklister – grupper som er spesielt utsatt i trafikken.

Så langt har 33 personer mistet livet på norske veier i årets fem første måneder. Det er fire færre enn i tilsvarende periode i fjor. I mai var det ni dødsulykker med ti omkomne, en mer enn i mai 2024. Dette viser Statens vegvesens foreløpige ulykkestall. 

Mange opplever utrygge situasjoner i samspill med andre 

En undersøkelse gjennomført av Statens vegvesen, viser at 6 av 10 ofte eller av og til opplever utrygge situasjoner i samspill med andre trafikantgrupper. 

– Vi må se hverandre og se etter hverandre når vi ferdes på og langs veien, sier Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen. − Vi må være særlig obs på alle syklistene, fotgjengerne og MC-førerne. Disse er det langt flere av på denne tiden av året, og de er ekstra sårbare i trafikken, sier Guro Ranes. Til gjengjeld må syklister, MC-førere og fotgjengere sørge for å bli sett. – Vi har en ambisjon om at ingen skal omkomme eller skades hardt i trafikken, da må alle gjør sitt, sier hun. 

Inn mot ferietid med pinse neste helg og sommerferie rett rundt hjørnet, er det mange trafikanttyper på veiene. 

 – De fleste alvorlige ulykkene skjer om sommeren. Da øker vi farten og blir kanskje også lettere distrahert, sier Guro Ranes. − Se og bli sett – og del veien, alle har lik rett på den, sier hun. 

Ingen barn er døde så langt i år 

Kun fem av de 33 drepte er kvinner, og ingen barn er så langt omkommet på veiene. Det er også en stor nedgang i antall drepte i alderen 45-64 år. Til gjengjeld er det flere omkomne i aldersgruppen 25-44 år enn det har vært de siste 10 årene. 

Innlandet og Akershus har vært hardest rammet i årets fem første måneder, med henholdsvis åtte og fire omkomne.  I Oslo, Telemark, Rogaland og Møre og Romsdal omkom tre i hvert av fylkene, mens det var to som døde i Buskerud og Vestland. Fylkene Østfold, Vestfold, Agder og Trøndelag hadde ett dødsfall hver. 

Nordland og Finnmark står fortsatt uten omkomne i trafikken i år. 

Langt færre omkomne i 2024, økning i hardt skadde 

I fjor døde 87 personer i trafikken i Norge. Det er 23 færre enn året før. 

− Det som i stor grad bidrar til nedgangen, er mange færre møteulykker enn vi så i 2023, sier Guro Ranes. − I tillegg ser vi færre omkomne middelaldrende i aldersgruppen 45-64 år og færre barn og unge. Det er i fylkene Innlandet og Vestland at nedgangen i antall drepte i trafikken er størst. 

Antall hardt skadde økte svakt i 2024, med 10 flere hardt skadde enn i 2023. Antallet hardt skadde i 2023 var 568. I 2024 ble 578 hardt skadd i trafikken. 

− Det var flere hardt skadde i kryssulykker i 2024 enn året før, sier Guro Ranes. − Dessverre var det også en dobling av antallet hardt skadde barn. − Dette er noe vi ser svært alvorlig på, og som vi arbeider med i den nye tiltaksplanen for trafikksikkerhet, sier hun. Tiltaksplanen skal være klar i starten av neste år. 

Norge har det laveste antall omkomne i Europa. 16 drepte per million innbyggere mot Sverige som er nummer to med 20 drepte per million innbyggere. 

− Selv om utviklingen har vært positiv for drepte ligger vi langt etter målkurven mot maksimalt 350 drepte og hardt skadde innen 2030, sier Guro Ranes. 

Omkomne i trafikken fordelt på fylker 

*2025-tallene er foreløpige tall 

Fylke 

2014 

2015 

2016 

2017 

2018 

2019 

2020 

2021 

2022 

2023 

2024 

2025* 

Østfold 

4 

4 

1 

0 

1 

3 

2 

2 

0 

1 

5 

1 

Akershus 

8 

3 

4 

1 

2 

7 

4 

4 

2 

2 

4 

4 

Oslo 

2 

2 

2 

1 

2 

0 

1 

0 

2 

0 

2 

3 

Innlandet 

2 

3 

5 

3 

3 

7 

5 

3 

3 

9 

3 

8 

Buskerud 

11 

3 

4 

4 

1 

1 

5 

1 

3 

2 

4 

2 

Vestfold 

4 

3 

3 

2 

1 

1 

2 

2 

1 

0 

1 

1 

Telemark 

2 

0 

3 

0 

2 

1 

5 

1 

2 

0 

2 

3 

Agder 

1 

8 

1 

1 

5 

2 

2 

1 

2 

2 

2 

1 

Rogaland 

4 

1 

4 

4 

2 

0 

1 

1 

6 

5 

2 

3 

Vestland 

7 

3 

6 

7 

4 

3 

0 

2 

3 

2 

3 

2 

Møre og Romsdal 

3 

2 

0 

2 

3 

4 

0 

1 

0 

3 

4 

3 

Trøndelag 

4 

1 

9 

6 

2 

2 

3 

2 

4 

4 

3 

1 

Nordland 

3 

1 

1 

3 

3 

6 

4 

0 

6 

3 

0 

0 

Troms 

0 

2 

1 

1 

2 

1 

2 

2 

1 

2 

2 

1 

Finnmark 

2 

2 

3 

0 

0 

1 

1 

2 

1 

0 

0 

0 

SUM 

57 

38 

47 

35 

33 

39 

37 

24 

36 

35 

37 

33