Hopp til innhold
Felles ansvar i trafikken: – Alle må bidra til trygg ferdsel
Enlarged image

PASS PÅ: Inn mot ferietid med pinse neste helg og sommerferie rett rundt hjørnet, er det mange trafikanttyper på veiene. Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen

Felles ansvar i trafikken: – Alle må bidra til trygg ferdsel

I mai mistet ti personer livet i trafikken: fire på motorsykkel, to i personbil, én i varebil, én på ATV, én fotgjenger og én syklist. En undersøkelse fra Statens vegvesen viser at seks av ti trafikanter ofte eller av og til opplever utrygge situasjoner i møte med andre trafikantgrupper. Nå ber Vegvesenet alle trafikanter om å være særlig oppmerksomme på syklister, fotgjengere og motorsyklister – grupper som er spesielt utsatt i trafikken.

Så langt har 33 personer mistet livet på norske veier i årets fem første måneder. Det er fire færre enn i tilsvarende periode i fjor. I mai var det ni dødsulykker med ti omkomne, en mer enn i mai 2024. Dette viser Statens vegvesens foreløpige ulykkestall. 

Mange opplever utrygge situasjoner i samspill med andre 

En undersøkelse gjennomført av Statens vegvesen, viser at 6 av 10 ofte eller av og til opplever utrygge situasjoner i samspill med andre trafikantgrupper. 

– Vi må se hverandre og se etter hverandre når vi ferdes på og langs veien, sier Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen. − Vi må være særlig obs på alle syklistene, fotgjengerne og MC-førerne. Disse er det langt flere av på denne tiden av året, og de er ekstra sårbare i trafikken, sier Guro Ranes. Til gjengjeld må syklister, MC-førere og fotgjengere sørge for å bli sett. – Vi har en ambisjon om at ingen skal omkomme eller skades hardt i trafikken, da må alle gjør sitt, sier hun. 

Inn mot ferietid med pinse neste helg og sommerferie rett rundt hjørnet, er det mange trafikanttyper på veiene. 

 – De fleste alvorlige ulykkene skjer om sommeren. Da øker vi farten og blir kanskje også lettere distrahert, sier Guro Ranes. − Se og bli sett – og del veien, alle har lik rett på den, sier hun. 

Ingen barn er døde så langt i år 

Kun fem av de 33 drepte er kvinner, og ingen barn er så langt omkommet på veiene. Det er også en stor nedgang i antall drepte i alderen 45-64 år. Til gjengjeld er det flere omkomne i aldersgruppen 25-44 år enn det har vært de siste 10 årene. 

Innlandet og Akershus har vært hardest rammet i årets fem første måneder, med henholdsvis åtte og fire omkomne.  I Oslo, Telemark, Rogaland og Møre og Romsdal omkom tre i hvert av fylkene, mens det var to som døde i Buskerud og Vestland. Fylkene Østfold, Vestfold, Agder og Trøndelag hadde ett dødsfall hver. 

Nordland og Finnmark står fortsatt uten omkomne i trafikken i år. 

Langt færre omkomne i 2024, økning i hardt skadde 

I fjor døde 87 personer i trafikken i Norge. Det er 23 færre enn året før. 

− Det som i stor grad bidrar til nedgangen, er mange færre møteulykker enn vi så i 2023, sier Guro Ranes. − I tillegg ser vi færre omkomne middelaldrende i aldersgruppen 45-64 år og færre barn og unge. Det er i fylkene Innlandet og Vestland at nedgangen i antall drepte i trafikken er størst. 

Antall hardt skadde økte svakt i 2024, med 10 flere hardt skadde enn i 2023. Antallet hardt skadde i 2023 var 568. I 2024 ble 578 hardt skadd i trafikken. 

− Det var flere hardt skadde i kryssulykker i 2024 enn året før, sier Guro Ranes. − Dessverre var det også en dobling av antallet hardt skadde barn. − Dette er noe vi ser svært alvorlig på, og som vi arbeider med i den nye tiltaksplanen for trafikksikkerhet, sier hun. Tiltaksplanen skal være klar i starten av neste år. 

Norge har det laveste antall omkomne i Europa. 16 drepte per million innbyggere mot Sverige som er nummer to med 20 drepte per million innbyggere. 

− Selv om utviklingen har vært positiv for drepte ligger vi langt etter målkurven mot maksimalt 350 drepte og hardt skadde innen 2030, sier Guro Ranes. 

Omkomne i trafikken fordelt på fylker 

*2025-tallene er foreløpige tall 

Fylke 

2014 

2015 

2016 

2017 

2018 

2019 

2020 

2021 

2022 

2023 

2024 

2025* 

Østfold 

Akershus 

Oslo 

Innlandet 

Buskerud 

11 

Vestfold 

Telemark 

Agder 

Rogaland 

Vestland 

Møre og Romsdal 

Trøndelag 

Nordland 

Troms 

Finnmark 

SUM 

57 

38 

47 

35 

33 

39 

37 

24 

36 

35 

37 

33