Hopp til innhold
140 milliarder i etterslep: – Uakseptabel risiko for tungtransporten
Enlarged image

DÅRLIGE FORHOLD: Fylkesvei 33 ble kåret til Norges dårligste fylkesvei i 2025. Veien er en viktig beredskapsvei i Innlandet, der 64 prosent av Innlandets og 13 prosent av Norges grønnsaker på friland produseres i Østre Toten.

140 milliarder i etterslep: – Uakseptabel risiko for tungtransporten

Fylkesveiene i Norge er i ferd med å forfalle, og vedlikeholdsetterslepet er nå anslått til rundt 140 milliarder kroner, ifølge tall Nationen har hentet inn fra fylkeskommunene. Norges Lastebileier-Forbund uttrykker bekymring for utviklingen. 

Med unntak av Akershus melder fylkene at de ikke har økonomisk handlingsrom til å stoppe utviklingen. Resultatet er at veiene gradvis blir dårligere år for år.  

Tungtransporten merker konsekvensene  

Bak tallene ligger en transporthverdag som blir stadig mer krevende, særlig for tungtransporten. Norges Lastebileier-Forbund (NLF) peker på at fylkesveiene ikke bare er et spørsmål om infrastruktur, men om sikkerhet, framkommelighet og forsyningsberedskap. 

Administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk, sier til Nationen at fylkesveiene er et svært hett tema hos medlemmene. For mange bedrifter er fylkesveiene selve grunnlaget for den daglige driften. 

Gravråk peker på at fylkesveiene ikke bare utgjør en stor del av veinettet, men også en stor del av arbeidshverdagen til folk, særlig innen næringstransport. Nettopp derfor blir konsekvensene av dårlig standard så tydelige.  

– Uakseptabel risiko på fylkesveiene 

Ifølge Statens vegvesen er det 90 prosent høyere sannsynlighet for alvorlige ulykker på fylkesveier enn på riksveier. 

– Det forholdstallet har ligget stabilt høyt veldig lenge, påpeker Gravråk, og beskriver en situasjon der ansatte må utføre jobben sin på veier som ikke er trygge nok.  
 
– Det kan ikke være sånn at vi skal være bekymret for liv og helse til ansatte fordi de er nødt til å bruke det offentlige veinettet i arbeidshverdagen, sier Gravråk til Nationen. 

Fylkesveienes rolle i beredskap  

Samtidig er fylkesveiene blitt stadig viktigere i beredskapssammenheng. Når hovedveier stenges, er det disse veiene som skal ta unna trafikken, uten nødvendigvis å være dimensjonert for det.  

– Når hovedveinettet stenges, er det fylkesveiene som utgjør omkjøringsmulighetene. Og når de ikke er rustet til å ta imot den trafikken, får vi et kjempeproblem med vareforsyningen rundt om i landet, sier Gravråk. 

Han peker også på at utfordringene er mange og sammensatte, og at det finnes en rekke strekninger som peker seg ut negativt.