Avklaringer knyttet til ny § 3‑2a i bruksforskriften

Nedenfor gis en nærmere redegjørelse for hvordan bestemmelsen er forstått og lagt til grunn ved praktiseringen fra ikrafttredelsen.

Hvilke transporter som er omfattet

Bestemmelsen inneholder en oppregning av hvilke transporter som omfattes, jf. § 3‑2a annet ledd. Det er i høringsoppsummeringen lagt til grunn at denne oppregningen er ment å være uttømmende, nettopp for å sikre en mest mulig ensartet og forutsigbar håndheving.

Formuleringer som «og lignende» må forstås i lys av de konkrete eksemplene i bestemmelsen, og knyttes til transporter med tilsvarende egenskaper og risikoprofil.

I tvilstilfeller vil det bero på en konkret vurdering om transporten faller innenfor bestemmelsens formål, som er å omfatte transporter med særlig risiko ved lastsikring. Bestemmelsen vil bli praktisert i tråd med dette formålet, og det vil utvikles praksis over tid.

Dokumentasjonskravet 

Det følger av § 3‑2a at dokumentasjon:

• skal være tilgjengelig for fører før transporten, og
• medbringes under transporten og kunne fremvises ved kontroll.

Det er per i dag ikke fastsatt nærmere krav til standardisert utforming eller format på dokumentasjonen. Dette er også lagt til grunn i høringsmaterialet.

Status ved ikrafttredelse er derfor følgende:

• Dokumentasjonen behøver ikke være utformet i en bestemt mal
• Den kan foreligge enten fysisk eller digitalt

Det avgjørende er at dokumentasjonen:

• faktisk foreligger, og
• gir tilstrekkelig informasjon om
  • hvordan godset skal sikres, og
  • hvilket sikringsutstyr som skal benyttes

Dokumentasjonen må være tilstrekkelig konkret til å kunne etterprøves ved kontroll.

Dokumentasjonskravet er et virkemiddel for å sikre forsvarlig lastsikring og bidra til tydeliggjøring av ansvar mellom aktørene i transporten.

Sanksjoner 

Bruksforskriften håndheves etter vegtrafikklovens alminnelige system, herunder:

• straff etter vegtrafikkloven § 31
• administrative reaksjoner
• bruksforbud

Det er per i dag ikke fastsatt egne gebyrbestemmelser for overtredelse av dokumentasjonskravet i gjeldende gebyrforskrift. Gebyr forutsetter særskilt hjemmel.

Dette innebærer i praksis:

• Dersom lasten er mangelfullt sikret, håndheves dette som i dag (gebyr mv.)
• Dersom dokumentasjon mangler, men sikringen ellers er forsvarlig, må valg av reaksjon vurderes konkret

Når det gjelder bruksforbud, forutsetter dette at transporten ikke kan anses tilstrekkelig trafikksikker. Manglende dokumentasjon alene vil normalt ikke være tilstrekkelig grunnlag for bruksforbud.

Praktisering fra ikrafttredelse

Gitt at bestemmelsen er ny, legges det til grunn at håndhevingen i en innledende fase særlig vil ha fokus på:

• veiledning og bevisstgjøring i bransjen
• kontroll av om transporten omfattes av bestemmelsen
• kontroll av om dokumentasjon foreligger

Mer inngripende reaksjoner vil i hovedsak forbeholdes tilfeller med mangelfull sikring (i tråd med gjeldende praksis) eller klare og gjentatte brudd.

Dette er i tråd med en forholdsmessig og forsvarlig innføring av nye krav.

Videre arbeid

Det kan være behov for å se nærmere på presiseringer av dokumentasjonskravet, samt eventuelle spørsmål knyttet til sanksjoner. Praktiseringen av bestemmelsen vil bli fulgt opp videre, og behov for justeringer vil bli vurdert på bakgrunn av erfaring.