Har skogen som kontor: – Jeg har verdens beste jobb!

I en serie artikler møter vi tungbilsjåfører og andre i transportnæringen under tretti år, blir litt kjent med dem, hører deres bakgrunn for yrkesvalget, hva de tror om fremtiden i transportnæringen og kanskje om de har tips til andre som vurderer dette yrket. 

• Navn: Sigbjørn Simengård 
• Alder: 25 år 
• Bor: Flisa 
• Jobb: Kjører tømmerbil 
• Arbeidsgiver: FR Transport AS 
• Kjører privat: Toyota Hilux, pickup med firehjulstrekk 
• Sivil status: Kjæreste med Nora 

Allerede som sekstenåring var Sigbjørn godt inne i arbeidslivet. Med traktor og gravemaskin kjørte han rundt i bygda, gravde hyttetomter og vedlikeholdt skogsbilveier. Det var ingenting å si på arbeidslysten, og det kunne bli lange dager og kvelder, men det var artig! 

Skogen er Sigbjørns kontor. Stillheten og naturen rundt gjør hver arbeidsdag unik, med både naturopplevelser og utfordringer på veien. 

Litt utdanning måtte til. 

– Jeg begynte først på bygg- og anleggslinja, forteller Sigbjørn. Men jeg fant etter hvert ut at dette ikke var riktig for meg. Da ble det heller nittenukerskurset for yrkessjåfører på Våler videregående skole. Jeg kjørte deretter grusbil og krokbil i to år, men det var først da jeg kom over i tømmerbilen at jeg følte jeg var hjemme, smiler han. 

Ny bil 

NLF-Magasinet har avtalt med Sigbjørn å møte ham på den store Vestmo tømmerterminalen i Elverum. Her står han klar med bil og henger fullastet med bjørk som skal losses. Med trygt grep om spakene og erfarne bevegelser bruker han bare rundt ti minutter på å losse hele ekvipasjen, og vi er klare for et nytt lass. 

Turen går sørover på RV2 til Braskereidfoss på stort sett bare veier, før Sigbjørn ratter sin syv måneder gamle Volvo FH16 780 Aero inn på Gravbergsvegen østover mot svenskegrensa. Her skal vi laste gran slip, en type tømmer som skal brukes som råstoff i treforedlingsindustrien. Det er stabilt snø- og isføre og greie forhold i dag, og strøbilen kjørte rett foran oss på deler av veien. 

– Ofte kan det være dårligere forhold på fylkesveiene enn på skogsbilveiene, forteller Sigbjørn. Da kan det være lurt å ta en telefon til strøbilsjåføren og informere om hvor jeg skal, så ordner det seg ofte. 

Det er en staselig bil og flott arbeidsplass Sigbjørn har, med kameraspeil, Z-kran og mye annet snacks. Den var den første bilen av denne typen som ble levert i Norge, og den var utstilt på NLFs landsmøte på Storefjell i fjor sommer. Som en del av Statens vegvesens prøveprosjekt i Innlandet har dette vogntoget sekstiåtte tonns totalvekt, men Sigbjørn ratter bilen rolig og trygt på de smale veiene. Det er lite trafikk, men av og til møter han en litt nervøs personbilfører eller et annet tømmervogntog, og da er det god bruk for en rolig og erfaren sjåfør. 

Gran slip skal brukes som råstoff i treforedlingsindustrien. Sigbjørn laster nøye, for presisjon og effektivitet er avgjørende når hver tur teller.

Skogen er mitt kontor 

Det er tydelig at Sigbjørn stortrives i jobben sin. 

– Jeg har prøvd litt forskjellig, men tømmerkjøring er best! Utfordringer når det er vinter og glatt føre er bedre enn sommerføre, og utsikten fra førerhytta er kjempefin, synes jeg. Naturopplevelsene er mange, og skogens konge ser jeg nesten daglig. 

Med det samme han sier det, ser vi en stor flokk med skogsfugl som blir skremt opp når vi kommer kjørende. 

– Det er spesielt å jobbe i skogen. Når jeg har pause, er det stille og rolig, og lukten av gran og furu er bedre enn all parfyme. Det er rett og slett verdens beste arbeidsplass! 

– Jeg liker også fleksibiliteten i denne jobben. Vi har «åpen levering» på tømmeret. Det betyr at jeg kan levere når jeg vil, hele uka og hele døgnet. Kjeder jeg meg en søndag, kan jeg bare ta en tur og hente et lass. 

Mye lidenskap 

– Noe av det jeg liker med denne bransjen, er vennskapene jeg får og lidenskapen til jobben som mange har. Jeg blir kjent med mange likesinnede gjennom NLFs møter og arrangementer, og der har jeg opplevd lange diskusjoner om ganske snevre og kanskje litt sære temaer, som skvettlapper eller blinklyslamper, for eksempel, gliser Sigbjørn. 

– Mange tror det er et ensomt yrke, men det synes ikke jeg. Jeg snakker mye med kollegaer, brøyte- og strøbilsjåfører, skogeiere og andre jeg møter. Det er sosialt, selv om det ikke ser sosialt ut, utdyper han. 

– Og er det litt stille, spiller jeg svensktopper eller annen bra musikk på Spotify. De fleste turene er lokalt i Innlandet, men det hender også at jeg har jobber i andre deler av Sør-Norge eller i Sverige, og det er kjempefint. Da får jeg se andre fine steder. 

Sigbjørn oppfordrer unge til å prøve yrket for han mener det er en jobb med frihet, utfordringer og naturopplevelser – rett og slett verdens beste arbeidsplass.

Ikke glad i ferie 

– Jeg er oppvokst i en «arbeidsfamilie», forklarer Sigbjørn. Med fem tømmerbiler, krokbil og gravemaskin og tre ansatte i tillegg til gutta i familien, er det nok å henge fingrene i. Sigbjørn bor i eget hus på samme småbruk som foreldrene har. Der driver de også med kornproduksjon og reparerer mye av utstyret selv. Fatter’n er utdannet lastebilmekaniker, og jeg lærer sykt mye av ham. «Han forteller, og jeg gjør jobben,» sier Sigbjørn med et smil om munnen. Alt er dyrt, og ståtid på bil eller henger betyr tapt inntekt. Derfor gjør vi alt på hengerne selv. 

– Litt ferie må jeg ha av og til, men etter tre–fire dager blir jeg rastløs, innrømmer Sigbjørn. Kanskje er det en form for ADHD, men jeg har ingen diagnose. Jeg er glad i fjell- og fisketurer, gjerne etter ørret i Femundmarka. Jakt er jeg også glad i, men jeg kan ikke sitte stille og vente på byttet. Så da blir det helst skogsfugljakt med hund. 

Engasjement 

Pappa Frank Olav har i mange år vært engasjert i NLF. Han sitter som styremedlem både i NLF Innlandet og i lokallaget i Solør. Han er også engasjert i NLFs tømmerfaggruppe og var delegat på landsmøtet. 

Sigbjørn har nok arvet noe av farens engasjement. 

– Det holder ikke å sitte og klage over alt man ikke er fornøyd med, forklarer han. Du må engasjere deg og prøve å gjøre noe med det. Foreløpig er han varamedlem i lokallaget, men han stiller på alle møter. 

Anbefaler yrket 

– Jeg tror det er flere som ville passet i denne jobben enn man tror. Selv om du håndterer mange tonn last og stor bil, er det ingen tunge løft. Det som er viktig, er at man er rolig og forsiktig som person. Å være pliktoppfyllende og løsningsorientert kan også være greie personlige egenskaper. Litt enkel skruing er greit å kunne, men det lærer man seg fort. 

– Vi søker faktisk etter sjåfør i disse dager, informerer Sigbjørn. Hvis du tror dette kan være noe for deg, eller noen du kjenner, er det bare å ta kontakt, avslutter den sosiale og folkekjære gutten fra Flisa.