NLF: Regjeringen overser transportnæringens største utfordringer

For mange transportbedrifter er energikostnadene fortsatt den største utfordringen i hverdagen. Prisøkningene har kommet raskt, mens muligheten til å få kompensert kostnadene gjennom prisregulering overfor kundene ofte kommer lenge etterpå. Det skaper et betydelig press på likviditeten i en næring som allerede opererer med små marginer. 

– Vi er skuffet over at regjeringen ikke legger fram ett eneste tiltak som kan hjelpe transportbedriftene med å håndtere den ekstraordinære kostnadsbelastningen vi har sett det siste året. Mange bedrifter opplever at regningene må betales nå, mens inntektene kommer senere. Det er denne likviditetsutfordringen som truer arbeidsplasser, investeringer og konkurransekraft i transportnæringen, sier NLFs administrerende direktør Knut Gravråk. 

Fylkesveimilliarden forsvinner 

NLF reagerer også på at den ekstra milliarden til fylkesveiene fra revidert nasjonalbudsjett ikke videreføres i 2027. 

I juni ble fylkeskommunene tilført én milliard kroner til vedlikehold og mindre investeringer på fylkesveiene. Regjeringen beskrev den gang pengene som et «viktig og målrettet løft» for fylkesveiene. 

I budsjettforslaget for 2027 omtales milliarden som et «ekstraordinært, mellombels tilskot». Den videreføres ikke som en egen satsing. 

– Dette er svært negativt. Når vi vet hvor stort vedlikeholdsetterslepet er, er det vanskelig å forstå at en milliard som skulle gå til fylkesveiene, ikke videreføres. For tungtransporten handler dette om både sikkerhet, framkommelighet og muligheten til å få varene fram, sier Gravråk. 

90 prosent større risiko for dødsulykke på fylkesveiene 

Behovet for penger til fylkesveiene er stort. I Nasjonal transportplan er etterslepet anslått til 95–105 milliarder kroner. Tall Nationen, som ble hentet inn fra fylkeskommunene i 2024, peker samtidig mot et samlet etterslep på rundt 140 milliarder kroner. 

Også trafikksikkerheten er en del av bildet. Tall fra Statens vegvesen viser at den gjennomsnittlige risikoen for å bli drept eller hardt skadd per kjøretøykilometer på fylkesveinettet nå er nesten 90 prosent høyere enn på riksveinettet. 

NLF peker på at store deler av godstransporten både starter og slutter på fylkesvei, og at dårlig standard på veinettet gir økte kostnader for næringslivet og økt risiko for trafikantene. 

– Alle er enige om at fylkesveiene forfaller raskere enn de blir utbedret. Da holder det ikke med små justeringer og gode intensjoner. Skal vi begynne å hente inn det massive etterslepet, må det bevilges betydelig mer penger. Fylkesveiene er avgjørende for trafikksikkerhet, framkommelighet, næringsliv og beredskap i hele landet, sier Gravråk. 

Viktige for både transport og beredskap 

Fylkesveiene har også en viktig rolle når hovedveier må stenges. Da fungerer fylkesveinettet som omkjøringsruter, samtidig som tungtransporten er avhengig av at veinettet holder en standard som gjør det mulig å frakte varer trygt og effektivt. 

– Når vi vet hvor stort vedlikeholdsetterslepet er, blir det enda mer alvorlig at den ekstra milliarden ikke videreføres. Dette handler ikke bare om asfalt og veistandard, men om arbeidsforholdene til sjåførene, vareflyten i samfunnet og beredskapen vår, sier Gravråk. 

Nå starter slaget om budsjettet 

Selv om regjeringen nå har lagt fram sitt forslag, understreker NLF at den politiske behandlingen på Stortinget så vidt har begynt. 

– Nå starter de virkelige budsjettforhandlingene. Det blir travle dager framover. Etter alle solemerker vil regjeringen være nødt til å gjøre betydelige endringer dersom de skal sikre flertall for dette budsjettet. Vi forventer at transportnæringens utfordringer blir en del av den diskusjonen, sier Gravråk. 

Han varsler at NLF vil være svært aktive gjennom hele budsjettprosessen. 

– Vi kommer til å bruke alle tilgjengelige kanaler for å nå gjennom med våre viktigste prioriteringer. Transportnæringen er en forutsetning for at resten av samfunnet skal fungere. Da må også næringens utfordringer tas på alvor når Stortinget nå skal behandle statsbudsjettet, sier Gravråk.