Hopp til innhold
Ny hverdag for varebilene: – Mange blander regelverkene
Enlarged image

– Mange blander sammen regelverkene for løyve og fartsskriver. Det er helt avgjørende å skille dem for å sikre at varebilene får en ryddig og trygg hverdag, sier bedriftsrådgiver i Norges Lastebileier-Forbund Jone Klingsheim.

Ny hverdag for varebilene: – Mange blander regelverkene

Det skjer mer i varebilsegmentet nå enn på mange år. Nye krav til løyve er allerede innført, samtidig som forslag til nye regler for kjøre- og hviletid og bruk av fartsskriver er ute på høring. Resultatet er stor usikkerhet, både blant bileiere, sjåfører og kunder. 

– Mange blander sammen regelverkene, sier bedriftsrådgiver Jone Klingsheim i Norges Lastebileier-Forbund (NLF). 

Han møter daglig virksomheter som tror at løyvekrav og fartsskriverregler er to sider av samme sak. 

– De tror at det som gjelder løyve også gjelder fartsskriver. Men dette er to helt forskjellige regelverk, og det er helt avgjørende å skille dem. 

Faktaboks: Egen transport vs. transport mot betaling

Egen transport (unntatt løyve): 

  • Transporten er del av hovedvirksomheten (for eksempel salg eller håndverk). 
  • Kunden betaler or varen eller tjenesten – ikke for kjøringen alene. 

Transport mot betaling (løyvepliktig): 

  • Virksomheten selger bare selve kjøringen. 
  • Ingen rolle i salget av varer eller utførelsen av oppdraget. 

To parallelle spor 

Ifølge Klingsheim er det særlig to regelsett som nå preger varebilmarkedet: løyvereglene, som allerede er vedtatt, og forslagene til nye regler for kjøre- og hviletid og fartsskriver, som fortsatt er på høring. 

– Løyvekravet kan vi være tydelige på, for det er bestemt. Når det gjelder kjøre- og hviletid, må vi forklare både hvordan reglene er i dag og hvordan de kan bli hvis forslaget går gjennom, sier han. 

Kjernen i løyvereglene handler om skillet mellom egen transport og transport for andre mot betaling. Dersom kjøringen bare er et ledd i en annen virksomhet, som varehandel, håndverk eller service, kan den være unntatt fra løyveplikt. 

– Det høres enkelt ut på papiret, men i praksis er det akkurat dette folk sliter med å forstå, sier Klingsheim.  

Løyvekravet enkelt forklart 

Klingsheim illustrerer med dagligvarebutikken: Varene pakkes i butikkens egen varebil og kjøres hjem til kunden, med både varepris og transportgebyr på fakturaen. 

– Dette regnes fortsatt som egen transport. Hovedytelsen er salget av varer, ikke selve transporten. 

Situasjonen endres dersom butikken hyrer et annet firma for transporten. 

– Da er det et rent transportoppdrag. Det firmaet som bare kjører varene, må ha løyve.  

Det samme gjelder selskaper som organiserer transporten i egne datterselskaper. 

– Hvis kjøringen skjer i samme foretak som selger varene, er det egen transport. Men legges transporten i et eget selskap som kun fakturerer for kjøringen, må det nye transportselskapet ha løyve, selv om bilene fortsatt har samme logo, forklarer Klingsheim. 

Faktaboks: Datterselskap og løyve

  •  Samme selskap selger varen og kjører den ut → kan være egen transport. 
  • Eget AS som bare driver kjøring → regnes som transport mot betaling → løyveplikt. 

Logo, konserntilknytning eller felles profilering spiller ingen rolle siden det er de juridiske enhetene som teller.

Nye krav fra januar 

Fra årsskiftet ble grensen for løyveplikt senket fra 3,5 tonn til 2,5 tonn for varebiler. Samtidig kom det tilleggsvilkår for dem som skal være unntatt. 

– Disse punktene er helt avgjørende. Faller du utenfor på ett av dem, kan du bli løyvepliktig, sier Klingsheim. 


Tusenvis av biler kan bli berørt 

Statens vegvesen anslår at rundt 30 000 varebiler omfattes av regelendringen. Foreløpig er det langt færre antall biler som har skaffet seg nødvendig løyve.  

Klingsheim advarer om alvorlige konsekvenser for dem som ikke har papirene i orden. 

– Blir én bil stoppet uten riktig løyve, kan alle bilene i selskapet bli satt i ro mens saken behandles. Det vil trolig ta en måneds tid eller lengre.  

– For en hvilken som helst bedrift er det dramatisk.  

Faktaboks: For å være unntatt løyveplikt må:

  • Sjåføren være ansatt i virksomheten 
  • Virksomheten eie bilen 
  • Transporten være del av hovedvirksomheten 

Hvis ett av punktene ikke er oppfylt, kan løyve bli påkrevd. 

Fartsskriver kan endre hverdagen for varebilene 

Parallelt med de nye løyvereglene ligger et annet forslag som kan få minst like store konsekvenser for varebilnæringen: innføring av kjøre- og hviletidsregler og krav om fartsskriver for flere typer varebiltransport. 

– Foreløpig er dette kun på høring. Ingenting er avgjort, understreker Klingsheim. Likevel mener han det er viktig at både bileiere, sjåfører og kunder allerede nå forstår hva som kan være i vente. 

– Hvis dette blir vedtatt, snakker vi om en helt ny hverdag for varebilsegmentet, sier han. 

I motsetning til løyvereglene, som handler om hvem som har lov til å drive transport, retter kjøre- og hviletidsreglene seg direkte mot hvordan sjåførene jobber og hvordan kjøringen dokumenteres. 

Dette er regler som griper rett inn i planleggingen av arbeidsdagen. Det påvirker rutetider, leveringsløfter, kostnader og hele organiseringen av driften. Sjåførene vil få strengere rammer for kjøretid, pauser og dokumentasjon, der feil kan få konsekvenser både for fører og arbeidsgiver. Kundene må tilpasse seg levering innen strengere tidsvinduer og akseptere at fleksibilitet og hasteløsninger blir begrenset, forklarer Klingsheim 

Samtidig trekker han frem at et mer varebiltilpasset regelverk vil gi ryddigere konkurransevilkår og større forutsigbarhet for aktøren i bransjen. 

Faktaboks: Dagens regler vs. foreslått regelverk

Problemstilling I dag 

Ved innførsel av  

Kjøre- og hviletid 

Krav om løyve Ja Ja 
Krav om fartsskriver Nei Ja 
Krav om  kalibrering av fartsskriver hvert 2. årNei Ja 
Krav om HMS kort Ja Ja 
Krav om sjåførkort Nei Ja 
Krav om bedriftskort Nei Ja 
Lovverk for arbeidstid Arbeidsmiljøloven Forskrift om arbeidstid for sjåfører (FATS) 
Krav om rutiner for avdekking av brudd på bestemmelsene Ja Ja 
Forskjell på kjøretid og arbeidstid Nei Ja 
Krav til døgnhvile (Fritid innenfor 24 timer) 11 timer 11 timer, kan reduseres til 9 timer 3 ganger i uken 
Arbeidstid, definisjon Tiden man tilbringer på arbeidsplassen. Sum av kjøretid og annet arbeide. 
Alminnelig arbeidstid dag 9 timer 9 timer 
Maksimal arbeidstid dag 13 timer 13 timer 
Maksimal lengde på dagen når pauser et lagt til 13 timer 13 timer, kan økes til 15 timer 3 ganger i uken. 
Alminnelig arbeidstid uke 40 timer 40 timer 
Kan trekke fra pauser i løpet av en arbeidsdag 30 min som står i arbeidsavtalen De pausene som avholdes i løpet av en arbeidsdag. 
Pausekrav Meget fleksibelt 

45 min etter 4,5 time kjøring 

30 min etter 6 timers arbeide 

Rammer hele verdikjeden  

Klingsheim understreker at et vedtak om fartsskriver og kjøre- og hviletidsregler ikke bare vil påvirke én gruppe, men hele verdikjeden. Kundene, bileierne og sjåførene må alle tilpasse seg nye rammer, og virksomhetene bør allerede nå sette seg inn i hva som diskuteres, uten å trekke forhastede konklusjoner, siden forslaget er ute på høring, avslutter Klingsheim.