Fra januar 2018 til og med oktober 2020 ble det kontrollert 6 800 kabotasjetransporter i Norge. Av de 746 som ble kontrollert på Romerike, ble hele 23 prosent politianmeldt. Vegvesenet mener selv at dette er den kontrollstasjonen med høyest kompetanse på kabotasjekriminalitet i landet. Det er derfor rimelig å anta at tallene fra Romerike gjengir det mest riktige bildet av forekomsten av ulovlig kabotasje i Norge i dag.

Hundretusenvis av årlige kabotasjeturer

I påvente av et digitalt register som holder oversikt over antallet utenlandske lastebiler i Norge, er en avhengig av manuelle tellinger for å kunne gjøre et anslag over kabotasjeomfanget. Dette er det kun NLF som utfører. Ved forrige aksjon i 2017 talte man i alt 8 200 utenlandske lastebiler gjennom et døgn, fordelt på et tjuetalls strategiske punkter rundt om i landet.

Ifølge offisielle tall fra SSB (2019) utgjør kabotasje rundt 12,5 prosent av transportarbeidet som utføres av utenlandske lastebiler som ruller på norske veger. (Merk at dette tallet er basert på frivillig innrapportering og må antas å være et forsiktig estimat.) Legger man NLFs tellinger til grunn, kan man derfor anta at minst 1 000 av de utenlandske lastebilene som kjører rundt i Norge hver eneste dag driver kabotasjetransport, som igjen vil utgjøre nærmere 400 000 kabotasjeturer hvert år.

Erfaringene fra Romerike indikerer at de fleste av disse mangler riktig dokumentasjon. I syv av ti tilfeller ilegges transportørene kjøreforbud som følge av dette. Ut fra disse tallene kan det derfor være snakk om flere hundre tusen kabotasjeturer som hvert år mangler korrekt dokumentasjon. Baserer man seg på Romerikes anmeldelsesandel på 22,8 prosent, kan man anta at mer enn åtti tusen av disse har brudd som kvalifiserer til politianmeldelse.

Kamuflerer kabotasjen som internasjonal frakt

Estimatene tar riktignok bare utgangspunkt i de transportene hvor Vegvesenet er sikker på at det utføres kabotasje på kontrolltidspunktet. I tillegg til disse kommer en ukjent mengde kabotasjeoppdrag som maskeres som internasjonale turer. Her er fortsatt mørketallene store.

– Slik situasjonen er i dag er det i praksis vanskelig for en kontrollør å avsløre juks med fraktbrev, som kan ha blitt endret undervegs, eller som ikke viser den reelle destinasjonen til trekkvognen som kontrolleres. Spesielt knytter denne usikkerheten seg til last på veg til det sentrale østlandsområdet, men hvor fraktedokumenter kan vise at lasten skal ut av landet, forteller Jon Molnes i Statens vegvesens krimenhet.

Han mener det er grunn til å anta at kriminelle aktører utnytter en slik situasjon, da sjansen for å bli avslørt ikke er stor.

– På denne måten kan en transportør unndra reelle kabotasjeturer, kamuflere nasjonale turer som internasjonal last som gir grunnlag for kabotasje på feil grunnlag, eller øke tidsperioden for å utføre kabotasjeoppdrag. Lykkes en med slik kriminalitet vil en også unndra seg store lønnskostnader i form av allmenngjort lønn og diett, samt merverdiavgift på frakt som går mellom destinasjoner i Norge.

Tillitsbasert kabotasjekontroll

I en rapport som ble levert til samferdselsministeren i sommer la krimenheten frem sine bekymringer for mørketallene rundt ulovlig kabotasje. Der pekte de også på den reelle faren for at kriminelle aktører underslår antall turer som er gjennomført i Norge.

– Kontrollmyndighetene har ikke noe register som viser hvor, eller hvor mange turer som er utført, og de er derfor i hovedsak henvist til å stole på det sjåførene oppgir eller viser i form av dokumentasjon. Dermed er det enklere å bedrive omfattende kjøring i Norge i strid med yrkestransportregelverket. Gitt det vanskelige utgangspunktet for å avsløre kriminaliteten, og at det er avdekket juks i saker som er undersøkt, gis det grunnlag for å mene at dette skjer i et visst omfang, forteller Molnes.

Det er altså ikke bare snakk om flere titalls tusen potensielt ulovlige kabotasjetransporter årlig. Det reelle tallet vil være høyere, hvis man tar smutthullene krimenheten beskriver i betraktning.

Estimat: Omfang av ulovlig kabotasje i Norge

*Basert på NLFs telleaksjon 2017 (omtrentlig anslag)

**Kilde: SSB, 2019 (basert på frivillig innrapportering)

***Basert på tall fra Romerike kontrollstasjon 2018-2020

**** Basert på antall anmeldte tilfeller på Romerike 2018-2020

Dette er oppdagelsesrisikoen

Basert på funnene fra NLFs tellinger og SSBs kabotasjedata, kan man i kombinasjon med Vegvesenets kontrollstatistikk gjøre seg opp en mening om oppdagelsesrisikoen for aktører som bedriver ulovlig kabotasje. Av i overkant 1 000 daglige kabotasjeoppdrag blir kun seks tatt ut til kontroll. Kun én transport hver tredje dag anmeldes, til tross for at flertallet mangler riktig dokumentasjon. Det gir en reell oppdagelsesrisiko for kriminelle kabotasjeaktører på under 0,03 prosent. 

Les også:  Kabotasjekontroll: – Vi blir lurt hver dag

Eksisterer det reelle alternativer til fossilt drivstoff for lastebiler, busser, anleggsmaskiner og traktorer? Hva er teknologistatus for ulike kjøretøygrupper? 

Mange spørsmål henger i lufta for tiden, men 11. mars får du kanskje noen av svarene, i hvert fall hva som skal til for å nå dit, og litt inspirasjon på vegen. Da lanseres nemlig Grønt landtransportprogram. 

Partifrakt og Espen Martinsen er Norges Lastebileier-Forbunds (NLF) representant i det digitale webinaret. Partifrakt har høy fokus på grønn omstilling, og Espen skal delta i en samtale med konsernsjefen i Posten om erfaringer fra tungtransporten på veg. Espen vil presentere Partifrakts arbeid og erfaringer med det grønne skiftet.

Les mer og meld deg på (NHOs nettside)

Lanseringswebinaret torsdag 11. mars kl. 9:00-10:30 er gratis og åpent for alle. 

I tillegg til å bli kjent med Grønt landtransportprogram, møter du også:

• Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn
• Transportøkonomisk Institutt, Erik Figenbaum og Inger Beate Hovi
• Miljøstiftelsen ZERO, Christine Holtan Bøgh - fagansvarlig transport
• Enova SF, Gunnel Fottland - markedssjef transport
• Grønt skipsfartprogram, Narve Mjøs - direktør
• Asko, Søstrene Amundsen Rørleggerbedrift, Partifrakt, NCC, Posten Norge, Tide buss,  Becker AS og flere bedrifter
• Felleskjøpet Agri og Maskinentreprenørenes Forbund
• Bonde og landbruksrådgiver Jogeir Agjeld
• Møteleder er journalist og politisk analytiker Aslak Bonde

 
Hva er Grønt landtransportprogram?

Grønt landtransportprogram (GLP) et nyetablert offentlig-privat samarbeid om grønt skifte i den landbaserte næringstransporten. Så langt er 20 næringsorganisasjoner medlemmer i programmet. Klima- og miljødepartementet har bevilget 1 million kroner i oppstartbevilgning.

Hovedformål med programmet er å bidra til å realisere myndighetenes mål om halvering av klimautslippene fra transportsektoren innen 2030, og stimulere til et bredt teknologiskifte i den landbaserte næringstransporten.

Programmet skal samle verdikjeden, dele kunnskap, utvikle verktøy, bistå myndighetene i utforming av rammebetingelser, motivere til grønne valg, og stimulere til verdiskaping og næringsutvikling. GLP skal arbeide for at virksomheter i Norge gjennomfører utslippsreduserende tiltak raskt og kostnadseffektivt.

Les mer:  Samarbeid om nullutslipp

– Hovedpoenget med Fair Transport er ikke å gi bedriftene et klistremerke som kan brukes til markedsføring. Det er en ordning som forplikter, og som krever at det gjøres et vesentlig arbeid for å dokumentere kvalitetsarbeidet i virksomheten. Erfaringene vi har gjort oss i denne første tiden, har vært svært verdifulle i så måte, forteller NLF-direktør Geir A. Mo.

For å utvikle ordningen videre, oppnevnte Forbundsstyret i NLF et brukerforum og et godkjenningsutvalg 25. februar 2021. 

Brukerforumet skal vurdere kriteriene

Brukerforum Fair Transport består av representanter i Fair Transport-bedrifter fra ulike regioner i Norge. Forumet vil raskt starte arbeidet med å drøfte forslag til endringer i eksisterende kriterier, men også få opp nye kriterier som vil gjøre sertifiseringsordningen mer omfattende.

– De nye kriteriene vil gi bedriftene enda bedre utbytte av sertifiseringen. Alle medlemsbedrifter som har de grunnleggende kriteriene på plass og som setter av tid til å jobbe med sertifiseringen, vil kunne bli sertifiserte. Dette gjelder fra enbilseiere og opp til de største transportselskapene. Vi, i NLF, bistår gjerne med veiledning og tips på hva din bedrift må gjøre for å bli sertifisert, sier Eivind Karikoski, prosjektleder for Fair Transport i NLF.  

Mandatet til brukerforum er å

• vurdere brukeropplevelser og forbedringer i teknisk løsning.
• drøfte nye og evaluere eksisterende kriterier for å bli sertifisert.
• drøfte og foreslå markedsføringstiltak for sertifiserte bedrifter.
• drøfte systemer for intern forankring i bedriftene.
• drøfte opplæring/kurs på innhold og sertifiseringsprosess.
• drøfte og foreslå tiltak mot transportkjøpere og myndigheter.

Brukerforum skal møtes fire ganger i året, eller etter behov, og skal oversende sine innspill til administrasjonen i NLF for gjennomgang og beslutning. Forumets medlemmer, oppnevnt for landsmøteperioden 2021–2023 med umiddelbar oppstart, er:

Godkjenningsutvalget skal behandle søknadene

– Medlemmene i godkjenningsutvalget (GFT) har bred og lang erfaring. De har et godt grunnlag for å vurdere bedriftenes søknader opp mot de krav som er satt, sertifisørenes innstilling til vedtak og Fair Transports formålsparagraf, forklarer Karikoski.

Utvalget møtes en gang pr. måned (digitalt) hvis det er aktuelle saker som skal behandles. Den hyppige møtefrekvensen skal sikre at innsendte søknader behandles fortløpende.

Godkjenningsutvalgets medlemmer er

Vidar Tokerud: Revisjonsleder i SBCert, Scandinavian Business Certification AB, siden 2018. Lang erfaring med etablering, utvikling og revisjon av ledelsessystemer for kvalitet, miljø og HMS. Kvalitetssjef i Glava AS 1992–2016, revisjonsleder Nemko AS 2008–2018. Vidar er ekstern sertifisør på resertifiseringer Fair Transport.

Svein Løvås: Kvalitets- og HMS-leder i IKM Gruppen, et norskeid konsern med rundt 25 norske selskaper, hvor han er involvert både på ledelses- og eiersiden av selskapet. Erfaring med oppbygging av styringssystemer i henhold til flere ISO-standarder. Tidligere også eier og styreleder i konsulentselskap innenfor kvalitet og HMS. Svein Løvås har lang erfaring og kompetanse fra transportkjøpersiden.

Ottar Sefland: Tidligere salgs- og markedsdirektør i Europeiske Reiseforsikring (del av If). Jobbet over 34 år i If med forhandlinger, restrukturering av bedrifter, salgsledelse og øvrig ledelse. Siste 10 år har han vært leder av Allianser Bedrift, men ansvar for alle store allianseavtaler i If, herunder NLF-avtalen. Ottar har i sitt arbeid hatt fokus på medlemsutvikling, skadeforebyggende programmer med videre, i nært samarbeid med partnerne, også NLF.

Merete Christensen Bernau: Partner i Codex Advokat, hvor hun er med og leder bærekraftsatsningen. Merete har, gjennom flere direktørstillinger i Protector forsikring, lang erfaring fra forsikring – særlig knyttet til eiendom, samt generell kontraktsrett og erstatningsrett.

Geir A. Mo: Administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund.

Les også:  Fair Transport: – Det er egentlig en gullgruve

Hva er Fair Transport?

Fair Transport er et forpliktende kvalitetsprogram og sertifiseringsordning med målsetning om å styrke trafikksikkerheten, senke utslipp av miljø- og klimagasser og sikre gode sosiale forhold for ansatte. Programmet har i dag 38 kriterier som bedriftene må oppfylle og dokumentere for å kunne bli sertifiserte. Det er en ordning som forplikter, og som krever at det gjøres et vesentlig arbeid for å dokumentere kvalitetsarbeidet i bedriftene.

Transportkjøpere skal etterleve lover og forskrifter som omfattes av transportkjøpers ansvar, som forskrift om informasjons- og påseplikt og det generelle medvirkeransvaret. Transportkjøpere vil enklere kunne ivareta sitt ansvar ved å velge transportører som er sertifiserte, da de kan dokumentere at de har systemer og rutiner rundt blant annet internkontroll og HMS, avvikshåndtering, kjøretøyteknisk, kjøre- hviletid- og arbeidstidsbestemmelsene, lønns- og arbeidsvilkår, oppfølging av kjørestil og at de har moderne kjøretøy med ny motorteknologi. Mange av transportørene i Norge er også transportkjøpere. Derfor vil Fair Transport få flere nye kriterier knyttet opp mot transportkjøpers ansvar, hvor bedriften må dokumentere de rutiner den har etablert for å sikre etterlevelse av forskriftens bestemmelser overfor bedriftens underleverandører.

Det vil altså komme noen flere kriterier inn i sertifiseringsordningen, samtidig som at alle sertifiseringer skal godkjennes av Godkjenningsutvalget for Fair Transport. Utvalget vil møtes en gang i måneden, noe som tilsier at kan gå noe tid fra bedriften har fått klarsignal på besvarelsen fra sertifisøren til endelig godkjenning gjøres. 

Les mer på fairtransport.no

– Dette er en svært viktig påpekning fra Havarikommisjonens side som både Statens vegvesen og politiske myndigheter ikke bare må merke seg, men også ta aktive grep for å følge opp. Det er forferdelig at det må skje slike alvorlige hendelser for å få satt problemstillingen på dagsorden, sier administrerende direktør i NLF, Geir A. Mo.

Tre personer omkom momentant og en person ble alvorlig skadet da en personbil kolliderte med en betongbil mellom Grønbakken og Kongsvoll i Oppdal kommune 25. oktober 2019. Sjåføren av lastebilen ble ikke skadet fysisk i ulykken. Det var snøvær og krevende føreforhold da ulykken skjedde.

Havarikommisjonen peker i sin ulykkesrapport på at flere sammenfallende faktorer medvirket til at ulykken skjedde. Både krevende føreforhold, nedstigning, varierende kurveradius og for lite tverrfall kan ha bidratt til at personbilen fikk sleng og skrenset. Ulykken skjedde i tillegg i et område med flere og ulike typer overganger. Grensen mellom driftskontraktene for de to rodene i området og fylkesgrensa gikk like sør for ulykkesstedet, hvor både den geometriske veiutformingen og vær- og føreforholdene endret karakter. De tilgrensende rodene var klassifisert i ulike vinterdriftsklasser og hadde ulike krav til tiltak ved værhendelser.

Entreprenøren oppfylte kravene

Havarikommisjonens undersøkelser viser at entreprenøren hadde iverksatt driftstiltak i form av brøyting og salting før ulykken. Intensiteten i været, med vind og betydelig snøfall på kort tid, ga likevel krevende føreforhold på ulykkesstedet. Både denne og tidligere undersøkelser gjennomført av Havarikommisjonen viser at slike ulykker typisk skjer på steder som krever ekstra veigrep til manøvrering og hastighetstilpassing på grunn av geometrisk veiutforming og vær- og føreforhold.

– Vi har over lang tid påpekt manglende evne til å håndtere krevende temperatursvingninger og værskifter. Det må være noe galt med systemet når vi i et land som Norge ikke greier å holde våre viktigste veier farbare. Dette bekreftes nå av Havarikommisjonen og må medføre en skikkelig oppvask og gjennomgang av ressursbruken innen vinterdrift, kommenterer NLF-direktøren.

Ber Statens vegvesen ta grep

Statens havarikommisjon anbefaler nå at Statens vegvesen styrker innsatsen for å forbedre vinterdriften på utsatte punkt og strekninger som krever ekstra veigrep på grunn av veigeometri, vær- og føreforhold og andre særskilte forhold.

– De av våre medlemsbedrifter som driver med brøyting har gang på gang pekt på svakheter i systemet og manglede vilje til å bruke nok ressurser fra myndighetenes side. Heldigvis har vi en nå en veidirektør som så langt synes å ta utfordringene på alvor. NLF er i god dialog med myndighetene på dette området og er optimistiske med tanke på endring til det bedre. Noe må skje – og rapporten fra Havarikommisjonen gir god drahjelp i arbeidet, avslutter Mo.

Les hele rapporten her

Fra tirsdag må yrkessjåfører som kommer over norgesgrensen ha på munnbind når de er ute av bilen på steder med andre mennesker. Innreisereglene til Norge er ytterligere skjerpet for å begrense spredningen av koronaviruset. Regjeringen innfører mer kontroll og strengere regler ved bruk av karantenehotell. Samtidig oppretter regjeringen en søknadsbasert ordning for unntak fra innreiserestriksjonene for teknisk personell. 

Innreisereglene til Norge gjelder foreløpig ut februar, og er videreført med noen justeringer. Regjeringen innførte innreiserestriksjoner til Norge 29. januar i år.  

– Smittesituasjonen i Norge og ikke minst i Europa tilsier at vi dessverre fortsatt må begrense antallet som reiser hit så mye vi kan. Samtidig må vi sørge for å opprettholde aktivitet i norske bedrifter, sier statsminister Erna Solberg i en pressemelding fredag.

Oppdatert forskrift

Det innføres krav om at yrkessjåfører som er unntatt krav om negativ test, jf. covid-19-forskriften § 4 d andre ledd bokstav e og karantene i arbeidstiden, jf § 6b femte ledd, pålegges å bruke munnbind i alle situasjoner der de er ute av bilen på steder der det er andre mennesker.

Ny § 6b sjette ledd i covid-19-forskriften vil heretter lyde:

"Yrkessjåfører i langtransport og togpersonell kan gjennomføre karantenen i fritiden i enerom i kjøretøyet eller toget som er egnet for overnatting. Yrkessjåfører i langtransport skal bruke munnbind når de er ute av bilen og det kan oppstå nærkontakt med andre mennesker."

Påbudet gjelder fra midnatt, natt til tirsdag 23. februar.

Nasjonalt kontrollsenter følger opp innreisende

For å hindre importsmitte er det opprettet et Nasjonalt kontrollsenter for innreisende. Dette kommer i tillegg til covid-19-telefonen. Kontrollsenteret er opprettet ved Helfo i Tønsberg, og det er Helsedirektoratet som har ansvaret. Hensikten er å kontrollere etterlevelsen av karantenereglene.

Kontrollsenteret startet opp 15. februar, og vil kontakte innreisende gjennom sms og oppringing. I oppstartsfasen skal senteret veilede de innreisende om karantenebestemmelsene og testing. Fra 1. mars skal de også rapportere ved mistanke om brudd på karantenebestemmelsene til kommunelegene og Arbeidstilsynet, slik at lokale tiltak kan settes i verk.

De ansatte på senteret vil drive kontroll og veiledning på norsk, engelsk, polsk, rumensk, litauisk og russisk. Ved at senteret kan kontrollere og veilede på de reisendes eget språk vil dette være en viktig hjelp til kommunene i deres arbeid med å følge opp innreisende og videre kontrollere ved mistanke om brudd på test og karantenereglene.

Les også: Her kan du kjøre inn i Sverige