Regjeringens ambisjon om å halvere utslippene fra transportsektoren innen 2030, krever kraftfulle tiltak og virkemidler, og regjeringen sier selv at det er viktig at initiativet kommer fra bransjen selv.
– Vi vet vi må gjøre store kutt i klimagassutslippene våre, og i Norge har vi mye å hente på transport og logistikk. I vårt langstrakte land har vi mye næringstransport på veg, det er derfor bra og nødvendig at bransjen finner sammen for å utvikle lav- og nullutslippsløsninger raskere, sa klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn da han nylig lanserte Grønt landtransportprogram.
Ønsker å bidra
Godstransporten står for en betydelig del av CO2-utslippene, og NLF ønsker å bidra til å finne gode løsninger. Jan-Terje Mentzoni kom med et hjertesukk til miljøministeren om manglende tiltak til næringstransporten, og ba han se hva den offensive elbil-satsingen har ført til av resultater.
– Vegbruksavgiften som ble innført på biodiesel utover omsetningskravet fra 1. juli, har i praksis gjort omsetningskravet til et tak, og ikke et gulv. Biodiesel kunne vært brukt mer målrettet for tungtransporten inntil gode løsninger var på plass, men har isteden ført til at store aktører har skrinlagt satsingen på bruk av fornybart drivstoff. Dette vil føre til høyere CO2-utslipp fra næringstransporten, påpekte han.
– Ingen grønn omstilling med rød bunnlinje
NLFs årlige medlemsundersøkelse viser at størstedelen av transporten nå foregår med lastebiler med den nyeste teknlogien, som i prinsippet fører til renere luft på dager med ekstra forurensing.
Reduserte klimagassutslipp er det naturlige neste skrittet. Godstransport på veg preges av mange små og mellomstore bedrifter med svake resultater og liten egenkapital. Lave driftsmarginer gir liten økonomisk handlefrihet og begrenset evne til å ta risiko. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at både driftsmarginer og egenkapitalandel jevnt over er lavere for godstransport på veg, enn for næringslivet i fastlands-Norge generelt.
– Omstillingen må gjøres ut fra bedriftenes økonomiske evne. Det blir ingen grønn omstilling med rød bunnlinje, derfor må tiltakene og rammebetingelsene være forutsigbare og langsiktige, forklarte Mentzoni.
I dag finnes noen få støtteordninger gjennom Enova og Nullutslippsfondet, uten at de treffer så godt. Hittil i år er 8,2 prosent av varebiler klasse 2 i Norge batterielektriske, og kun noen få lastebiler.
Uavhengig av teknologi
Ulike behov krever forskjellige løsninger, derfor krever NLF teknologinøytralitet for lav- og nullutslippsløsninger. NLF organiserer bedrifter som utfører mange ulike typer transport: langtransport, distribusjon, tømmerkjøring, transport av kjøle- og frysevarer, transport av levende dyr, spesialtransporter, bygg- og anleggstransport, tank- og bulktransporter, renovasjon, og drift og vedlikehold av vegnettet inkludert brøyting, salting og strøing om vinteren.
NHO har tatt initiativ til å opprette Grønt landtransportprogram, som involverer 19 bransjeorganisasjoner i transportsektoren. Programmet skal føre til økt kompetanse og kunnskap, deling av kunnskap, testing og utvikling av prototyper, utvikling av piloter med mer.
Grønt landtransportprogram skal være en læringsarena for landtransporten for å forsere overgangen til grønne løsninger. Det skal engasjere aktører i hele verdikjeden til å velge grønt, alt fra vareeiere, transportleverandører, finansinstitusjoner og leasingvirksomheter.
– Vi gleder oss til å ta del av det felles arbeidet; og mener det vil gi bedre løsninger tilpasset næringens behov, og som sikrer måloppnåelse, avsluttet Mentzoni.
Artikkelen ble først publisert i NLF Magasinet nr. 7/2020.
Les mer om Grønt landtransportprogram hos NHO