Nytt fra NLF uke 39, 2022

Bedriftsrådgiver i Norges Lastebileier-Forbund (NLF), Jone Klingsheim, forteller at det meldes om en økning i kontroller og bøter knyttet til manglende etterregistrering av aktivitet. Glemmer du dette, kan det raskt koste deg 15.000 kroner.

Kjører du en bil med en VDO-skriver, bør du lese dette.

Forskrift om kontroll av kjøretøy langs veg, som tredde i kraft 1/10-2018, innehar en liste over brudd som er gradert etter alvorlighetsgrad. Denne ble innført i norsk rett i 2017. Forskriften omfatter også regler for bruk av fartsskrivere.

Sjåføren er ansvarlig for å betjene fartsskriveren for å registrere tidsbruk på gyldig sjåførkort. Dette gjelder fra det øyeblikket kjøretøyet overtas. I tillegg er det sjåførens ansvar for å registrere tid som er medgått siden siste døgn- eller ukehvil.

Brudd på dette klassifiseres som alvorlig brudd, og kan både anmeldes og bøtelegges.

Viktig å etterregistrere aktivitet

Det er derfor ikke tillatt å føre kjøretøyet uten at eget sjåførkort er satt inn i fartsskriveren når det utføres transporter underlagt bestemmelsene om kjøre- og hviletid. Når sjåføren utfører annet arbeide har pause/hvile, eller har aktivitet som skal registreres som tid tilgjengelig, skal det registreres i løpet av arbeidsdagen i bilens fartsskriver.

Når kortet settes inn i fartsskriveren må sjåføren registrere hva som er blitt gjort siden kortet ble tatt ut. Det kalles å etterregistrere aktivt. Aktiviteten som skal registreres kan være å bekrefte at en har hatt hvile eller annet arbeide som er blitt utført siden sist døgn- eller ukehvil. Det er på dette punktet flere sjåfører gjør feil, eller glemmer seg ut.

Økning i antall kontroller og bøter

– Det er et urettferdig brudd. Oftest treffer det sjåfører som bemanner en bil med VDO skriver. Den er annerledes enn en Stonridge skriver som spør om sjåføren har hatt hvile etter at kortet ble tatt ut. Det er oftest det som gjelder. Når en bekrefter dette, har en ettergistrert.

VDO stiller spørsmålet, Legg til tillegg, som mange feilaktig svarer nei til, kommenterer Klingsheim.

– Det er også viktig å ta ut kortet hver dag, selv om det ikke står i loven. Videre er du pliktig til å registrere startland og sluttland, hver dag. Det holder heller ikke med unnskyldninger som at man ikke har kjørt bilen, eller at man har glemt å sette fartsskriveren på pause, sier Klingshem.

For å på en enkel måte demonstrere hvordan man etterregistrerer aktivitet i en VDO-fartsskriver har NLF laget en liten «bruksanvisning» på dette.

Trykk her for å se veiledningen

Her kan dere følge jubileumskonferansen direkte fra Lillestrøm

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) er klar for å delta på Automessen på Lillestrøm. Nordic Logistics Association (NLA) og NLF har invitert til jubileumskonferanse og utstilling med ett stjernespekket lag fra samferdselssektoren og det nyeste innen teknologi og bærekraft. Det er godt over 150 som allerede er forhåndspåmeldt, og enda flere er forventet å komme på direkten, onsdag formiddag.

Det hele starter klokken 11:00, onsdag 28. september.

Om du ikke har mulighet til å komme til Lillestrøm, vil det hele bli streamet.

Ved å trykke på denne linken, kan dere følge sendingen direkte fra Lillestrøm.

For å se programmet, klikk her.

En av nøklene til det grønne skiftet, kan være utviklingen er Power-to-X-teknologien (PtX). Den skal gjøre det mulig å konvertere grønn kraft fra for eksempel vindturbiner til flytende, klimavennlig og CO2-nøytralt drivstoff. Foto: Circle K

To solide og veletablerte virksomheter slår seg sammen

Ørland Transport og Rennesøy Trafikk fusjonerer og styrker posisjonen som ledende innen transportbransjen, skriver selskapene i en pressmelding. Med Stangelandgruppen, Røsi (Bjørn C. Røstad) og Inro (Arne Incoronato og Rolf Hodne), vil virksomheten være klar for nye markedsandeler.

– En viktig milepæl for oss, slår Kjell Haugland og Egil Torgersen fast på vegne av henholdsvis Ørland Transport og Rennesøy Trafikk.

Beholder de ansatte

Sammenslåingen vil ikke medføre noen endring i ansettelsesforhold for dagens ansatte. Nå som før er organisasjonene det som representerer selskapenes største verdi, mens kundene vil møte en virksomhet som i enda større grad er en konkurransedyktig samarbeidspartner.

Det nye selskapet får cirka 380 ansatte, disponerer cirka 250 storbiler og vil få en samlet omsetning på cirka 600 millioner kroner årlig.

For å lese mer, trykk her

Det nye selskapet vil etter planen få ytterligere tre aksjonærer inn på eiersiden.

Lyser ut konkurranse om E6-prosjekt

Nye Veier lyser ut prekvalifisering for konkurranse om totalentreprise på prosjektering og bygging av ny E6 mellom Berkåk og Vindåsliene i Trøndelag. Verdien på kontrakten er anslått til 2,4 milliarder kroner eks.mva.

I løpet av september utlyser Nye Veier konkurransen om entreprisen for E6-strekningen mellom Berkåk og Vindåsliene i Rennebu og Midtre Gauldal kommune. Dette var tidligere en delstrekning i kontrakten for ny E6 fra Ulsberg til Vindåsliene. Strekningen er nå utvidet og delt opp i flere kontrakter for å optimalisere prosjektet og være tilpasset markedet. I tillegg er reguleringsplanen for en del av strekningen endret og vedtatt.

Entreprisen består av:

- ca. 15 km ny E6

- ca. 15 km lokal- og fylkesveier

- flere bruer

- én tunnel (ca. 800 m) for fylkesveg med tilhørende styring og sikringstiltak

Ny E6 skal i hovedsak bygges som firefelts motorvei. Gjennom Vindåsliene skal det bygges ca. 4 km 2/3 felts vei for 90 km/t. Veien skal bygges med forbikjøringsfelt i begge retninger, noe som betyr at det i praksis blir fire felt.

Konkurranse med forhandling

Konkurransen gjennomføres som en konkurranse med forhandling. Nye Veier planlegger å invitere tre til fem leverandører til å gi tilbud på kontraktsarbeidene.

Nye Veier har høye mål for klima og bærekraft i sine prosjekter. Reduksjon i klimagassbudsjett og Ceequal-sertifisering vil derfor være viktig i prosjektet.

Leverandører som leverer gyldige tilbud, men ikke når opp i konkurransen om å bli tildelt kontraktsarbeidene, vil kunne få en kompensasjon for arbeid som er utført i tilbudsfasen.

Viktig vei i Norge

Utbyggingsdirektør i Nye Veier, Espen Almlid, ser frem til å komme i gang med sin første nye entreprise i Trøndelag etter at han startet i selskapet i fjor høst.

– E6 gjennom Rennebu og Midtre Gauldal er en hovedåre i Norge som binder sammen sør og nord. Vi gleder oss til å komme i gang med å bygge en mer trafikksikker og fremkommelig vei. Likevel er det, som alltid for Nye Veiers prosjekter, en del forutsetninger for at vi kan gå i bygging. Et nøkternt kostnadsnivå og forutsigbar finansiering er slike forutsetninger, sier han.

Konkurransen om å bygge E6 fra Berkåk til Vindåsliene i Trøndelag er nå lyst ut.

- Bygg tunnel nå!

Regionsjef Johan Kristian Bjerke i Norges Lastebileier-Forbund er krystallklar: Bygg nytt løp til Oslofjordtunnelen nå!

Mandag kveld brant det nok en gang i et vogntog i Oslofjordtunnelen. Tunnelen ble dermed stengt fram til klokken 04.30 tirsdag morgen.

Ukentlig blir Oslofjordtunnelen stengt, og det har de siste årene vært flere branner i vogntog.

Johan Kristian Bjerke i Norges Lastebileier-Forbund er ikke i tvil om hva som bør bli konsekvensen etter nok en lastebilbrann.

– Brannen bekrefter behovet for at det snarest settes i gang arbeid med nytt tunnelløp, sier Bjerke til Akershus Amtstidende.

Bjerke og NLF er i utgangspunktet tilhengere av at det bygges bru i stedet for nytt tunnelløp.

– Vi har for lengst innsett at den kampen er tapt og at det skal bygges nytt tunnelløp, sier Bjerke.
De mener derfor at det på grunn av sikkerhetsmessige årsaker snarest må bygges et nytt tunnelløp.

– Etter at det ble klart at det er ny tunnel som blir løsningen har vi jobbet hardt opp mot regjeringen for at arbeidet skal settes i gang. Dersom Stortinget i høst ikke bevilger pengene, så kan jeg love at dette blir en sak forbundsstyret vårt griper tak i.

Den store utfordringen for lastebiler i Oslofjordtunnelen er høydeforskjellen.
Fra laveste punkt inne i tunnelen er det en stigning på sju prosent opp til tunnelåpningen. Den samme stigningen vil det bli også i tunnel nummer to.

- Jeg tviler på om EU ville godkjent byggingen av en tunnel med sju prosent stigning i dag, men et nytt tunnelløp vil bedre sikkerheten enormt ved at trafikken kan føres over i den andre tunnelen dersom det skulle oppstå en brann eller en ulykke.

Regionsjefen mener byggeprosessen for nytt tunnelløp kan settes i gang i løpet av noen måneder.

– Det sitter en stab klare ved Nygårdskrysset i Ås, som kan sette i gang anbudsrunden så fort pengene er bevilget. Dette forventer vi at Stortinget gjør når de senere i år skal vedta budsjettet, sier Bjerke.

Regionsjef Johan Kristian Bjerke i Norges Lastebileier-Forbund er krystallklar: Bygg nytt løp til Oslofjordtunnelen nå!

Jubler over at byggingen av ny E 39 i Vest Agder, strekningen Mandal - Lyngdal, tas opp igjen

Nye Veier deler strekningen E39 Mandal-Lyngdal i to, og sikter mot konkurranse om utbygging til våren neste år.

– Det er viktig å komme i gang for å bedre trafikksikkerheten på denne strekningen, sier adm. direktør Anette Aanesland.– Dette er fantastiske nyheter, sier Lindesnes-ordfører Even Tronstad Sagebakken til Fædrelandsvennen.

Han er veldig glad for at Nye Veier kan legge fram en løsning. Nå blir det bygges i to trinn.

Tidligere i høst sendte alle de 25 ordførerne i Agder sammen med fylkesordfører Arne Thomassen et brev til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård hvor de uttrykte bekymring for veisatsingen i Agder.

Strekningen betegnes som trafikkfarlig, og at en firefeltsvei kunne forhindret de aller fleste ulykkene som har skjedd i området.

Regionsjef i Norges Lastebileier-forbund (NLF) Agder og Rogaland, Reidar Retterholt er også svært glad for nyheten Nye Veier kom med mandag.

– Det er veldig bra, og det er godt nytt. At man deler bygging i to, er for så vidt greit, men jeg håper del to kommer nokså umiddelbart etter at del en er ferdig. Det er først når man får koblet seg på den nye veien gjennom Lyngdal at man får effekt av investeringen, sier Retterholt til nyhetsstedet.

Det blir trolig ny E39 på strekningen Mandal-Lyngdal

NLFs kompetanseturné har startet - meld dere på!

NLF har startet sin kompetanseturné med kurs over hele landet. Dette er et eksklusivt for NLF-medlemmer. Finn ditt nærmeste kurs, og melde deg på!

Norges Lastebileier-Forbund sparker i gang kompetanseløftet med å dra ut på en storstilt kompetanseturné.

Nå er det Nord-Norge som står for tur, og første kurs starter i Tana, den 3. oktober. Gjennom høsten vil NLF ta for seg hele landet, og tilby kurs og opplæring til alle medlemmer som ønsker det. Oversikten over hvor og når kursene skal holdes, finner du nederst i saken.

Man kan velge mellom følgende kurs:

NLF Kalkyle kurs
Fair Transport
Kjøre og hviletid / Arbeidstid
Regnskap og Finans
Forsikring
Transportavtalen

Det vil være tre kurs som foregår i parallelle sesjoner i tillegg til hjelp/bistand i pålogging på lastebil.no og NLF appen.

Kurset er gratis for NLF medlemmer.

Til sammen skal det holdes 102 kurs fordelt på 34 byer.

For påmelding og kursdager, trykk her.

Les også

Kjør inn i fremtiden med Power-to-X

I forbindelse med Automessen på Lillestrøm den 28. September, vil Europas første lastebil som kjører på Power-to-X drivstoff bli stilt ut...

Kjør inn i fremtiden med Power-to-X

Publisert 23.09.22

I forbindelse med Automessen på Lillestrøm den 28. September, vil Europas første lastebil som kjører på Power-to-X drivstoff bli stilt ut på Circle K sin stand.

Lastebilen er utviklet og produsert i Kina hos en av bilprodusenten Geely, som for øvrig også er eier av bl.a. Volvo personbiler, sine datterselskaper. Motoren drives av ren e-metanol – et drivstoff som i dag benyttes i mer enn 30.000 kjøretøy i Kina.

På messen kan du få høre om Circle Ks ambisjoner for Power-to-X og den grønne omstillingen av transport og drivstoff. De vil bli å finne i hall B, B01-13.

I full gang

– Transportsektoren står for en betydelig del av samfunnets CO2-utslipp, og sektoren spiller derfor en sentral rolle i den grønne omstillingen. En av nøklene til denne utviklingen er Power-to-X-teknologien (PtX). Den skal gjøre det mulig å konvertere grønn kraft fra for eksempel vindturbiner til flytende, klimavennlig og CO2-nøytralt drivstoff. Faktisk kan teknologien representere en mulighet for å oppnå et negativt karbonavtrykk ved bruk av denne typen drivstoff. Vi kommer tilbake til det i vår presentasjon på messen. Dette kan brukes til både personbiler og varetransport med lastebiler, forteller Chris Gregers, senior Key Account Manager i Circle K Norge.

Han forteller videre at Circle K er i full gang med denne utviklingen.

– Derfor kan Circle K og bilprodusenten Geely nå presentere Europas første lastebil som kan kjøre på PtX-drivstoffet e-metanol, sier Gregers.

Teknologisk sett er det en drivstoffmotor, slik du kjenner den fra bensinmotoren – dog med noen få endringer.

Danmark er først ut

Siste brikke i puslespillet for en grønn omlegging av veitransporten er derfor snart på plass, og danskene er førstemann ut.

– Vi samarbeider med European Energy, som skal produsere og levere PtX-drivstoff til oss, og som for tiden jobber med det første produksjonsanlegget i Danmark. Vi forventer at vi i løpet av de neste to til tre årene vil kunne tilby våre kunder e-metanol på den første av våre stasjoner, sier Peter Rasmussen, direktør for drivstoff ved Circle K i Danmark.

PtX-drivstoff skal gjøre det mulig å konvertere grønn kraft fra for eksempel vindturbiner til flytende, klimavennlig og CO2-nøytralt drivstoff. Foto: Circle K

Flere lynladere

Circle K vil den neste tiden foreta en milliardinvesteringer i grønn omstilling. Ptx-drivstoff er bare en del av den grønne omstillingen. En stor del av investeringene er å sette opp flere lynladestasjoner

Det er allerede installert rundt 900 lynladestasjoner i Norge. Circle K skal videre investere over én milliard kroner i lynladestasjoner.

– Ambisjonen er at drivstoff fra bensinstasjoner skal slippe ut 30 prosent. mindre CO2 i 2030, og at vi må være klimanøytrale senest i 2045, sier Sjur Haugen, europeisk drivstoffdirektør i Circle K.

Forpliktet seg

Circle K har omtrent 2.300 fullservicestasjoner og mer enn 18.500 ansatte i Sverige, Norge, Danmark, Irland, Polen, Estland, Latvia og Litauen. Circle K er også til stede i Nord-Amerika. Samtidig investerer selskapet i digitale løsninger som skal gjøre det enkelt for kundene å ha elbil. I tillegg kommer investeringene i PtX drivstoff, hvor de allerede har forpliktet seg til et kjøp på et tresifret millionbeløp.

26 biler fikk kjøreforbud etter stor kontroll på svenskegrensa

For dårlig sikring av lasten er alvorlig, og kan føre til kjøreforbud.

26 biler fikk kjøreforbud etter stor kontroll på svenskegrensa

Publisert 23.09.22

For dårlig sikring av lasten er alvorlig, og kan føre til kjøreforbud.

Statene Vegvesen (SVV) kontrollerte 54 tunge kjøretøy på Svinesund og Ørje tidligere denne uken.

Vegvesenets folk plukker ut biler til kontroll med hjelp av et kamerasystem som effektiviserer kontrollene og totalt ble 54 kjøretøy blestanset, mens det passert 478 lastebiler på kontrollplassen ved de to grenseovergangen i tiden kontrollen pågikk.

Feil på bremsene

Av de 54 kjøretøyene fikk 35 pålegg grunnet mangler og 26 fikk kjøreforbud.

I pressemeldingen får noen av de stoppede kjøretøyene litt ekstra «omtale», som et vogntog fra Litauen som ble stoppet ved Svinesund.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bremseslanger til bremseklokke var klippet av og festet med strips under tilhenger på det litauiske vogntoget Foto: SVV

I rapporten heter det at det ble utført bremsetest, hvor det ble oppdaget svak brems samtidig som det manglet brems på ett hjul. SVV melder vider om at det viste seg at bremseklokkes høyre side var fjernet, samt at bremseslanger til bremseklokken var klippet av og festet med strips under på tilhengeren.

Dårlig sikring av gods

På Ørje var det spesielt tre kjøretøy som pekte seg ut.

SVV melder om at en norsk transportør lastet med stål hadde store mangler på lastsikringen og fikk kjøreforbud. Et Estisk vogntog med dårlig lastsikring ble også stoppet og måtte sikre lasten bedre før han fikk kjøre videre, og et norsk vogntog ble stoppet med utslitt dekk. Firmaet fikk gebyr for dekk og måtte bytte det på nærmeste verksted.

Begynte med én traktor og endte opp med seks lastebiler

Per Tønseth (31) begynte etter videregående med å ta oppdrag med traktor. Siden den gang har han etablert eget selskap, og for tre år sid...

Begynte med én traktor og endte opp med seks lastebiler

Publisert 22.09.22

Per Tønseth (31) begynte etter videregående med å ta oppdrag med traktor. Siden den gang har han etablert eget selskap, og for tre år siden tok han lastebilsertifikat.

Den unge yrkessjåføren er oppvokst på gård i Løten. Der startet han tidlig med å kjøre traktor for å hjelpe til med gårdsdriften.

– Med det samme jeg var ferdig på videregående, begynte jeg med oppdrag hvor jeg kjørte for Jansberg. Det innebar mye leiekjøring innen landbruk. Det begynte med en traktor, men ettersom markedet fortsatte å vokse, ble det etter hver flere av dem. Til slutt hadde jeg seks stykker. Jeg inngikk etter hvert en avtale med kjøring for M. Dobloug, som hadde rammeavtale med Løten kommune. De har jeg kjørt for i ti år, forteller Tønseth.

Kjøpte egen lastebil og tok lappen

Etter som tiden gikk ble det stadig større distanser og kjøring på riksvei. Behovet for en lastebil presset seg frem.

– Utviklingen den siste tiden er at mye av det som før ble gjort med traktor, nå blir gjort med biler. Den første bilen kom derfor på plass i 2018, og siden den gang har bilparken bare økt, forteller Tønseth.

Den 31. Juni, hentet Per Tønseth sin splitter nye tippbil fra leverandøren MAN, og det ble den sjette bilen han skaffet seg på fire år.

I 2018 ble selskapet omgjort fra et enkeltmannsforetak til et AS, og oppdragene fortsatte å være leiekjørøring og timeskjøring med bil og traktor, i tillegg til at han har to gravemaskiner.

– Det er derfor to ulike markeder jeg operere i, landbruk og anlegg. Det er en fin kombinasjon å kunne levere begge deler, forteller Tønseth.

Artikkelen fortsetter under bildet.

FORNØYD: I sommer hentet Per Tønseth sin splitter nye lastebil.

Spanderte lastebilsertifikat

2018 var også det året, da han fikk sin aller første ansatte i selskapet. Sjåføren hentet han inn fra NAV, og det var en person som skulle ut i arbeidstrening etter et par år ute av arbeidslivet.

– Man har hørt mye negativt om NAV, men min opplevelse har bare vært positiv. Jeg tok inn en person, som allerede hadde lastebilsertifikat. De første seks månedene var han på arbeidstrening, men deretter gikk han rett over til vanlig lønnet arbeid hos meg. Det har fungert utmerket. Han jobber fremdeles for meg, forteller Tønseth, som mener at det er viktig å kunne gi folk, som av en eller annen grunn har havnet utenfor arbeidslivet, en ny start.

I dag har Tønseth tre ansatte i AS’et og i tillegg leier han inn fire sjåfører fra Hedmarken landbrukstjenester.

– Jeg har ikke hatt lærlinger, men jeg har kostet på meg sertifikat på en av mine ansatte. Han kjørte traktor for meg i starten, men ble etter hvert interessert i å ta lastebilsertifikat. Når en har hatt en person såpass lenge, vet man at det vil fungere bra videre. Da er det verdt å betale for et slikt sertifikatet. Vi er et solid firma, og hadde muligheten. Han gikk derfor fra å kjøre traktor til å kjøre bil, og det har jeg ikke angret på, forteller Tønseth.

– Kan bli utfordrende på sikt

Mangelen på yrkessjåfører er et reelt problem, og det kan utvikle seg til å bli et samfunnsproblem, dersom det ikke tas grep. Foreløpig har ikke Tønseth hatt problemer med å finne sjåfører, men han innser at det i fremtiden kan bli utfordrende.

– Jeg har aldri kjøpt meg en bil uten å ha sjåfør. Dette har jeg skaffet meg i forkant. Det har vært en vekst i firmaet, og på sikt kan det kanskje bli en større utfordring med å finne god arbeidskraft. Dersom en av mine ansatte pensjonerer seg eller hvis noen skulle slutte, da kan det trolig bli vanskelig å erstatte dem, mener Tønseth.

Han er mer usikker på hvorfor det er så vanskelig å rekruttere nye til yrket.

– Det jeg kan tenke meg er at det kanskje kan virke skummelt og vanskelig å ta førerkortet på lastebil. Teorien er lang og krevende, og ved siden av at det er dyrt, trenger man mange kjøretimer og trening. Nå man først har tatt lappen må man også jevnlig gjennom YSK-kurs (yrkessjåførkompetanse), som også tar tid, sier Tønseth.

Selv tok han lastebilsertifikat for to år siden samtidig som han jobbet. Det tok derfor ett år å komme seg gjennom.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Driftig: Per Tønseth er oppvokst på en gård i Løten. Der lærte han tidlig å kjøre traktor. Siden den gang har han tatt lastebilsertifikat og driver eget firma med flere ansatte.

Sosialt

Tønseth peker også på at mange kanskje tror at det er en lite sosial jobb å være lastebilsjåfør.

– Det kan bidra til at man kanskje ikke ønsker å jobbe i det yrket. Det handler nok mer om at man ikke vet hvilke muligheter som ligger i yrket. Jeg kjører en del tippbilkjøringen og det er et veldig sosialt yrke. Vi kjører på anlegg og der treffer vi anleggsleder, gravemaskinførere og grunnarbeidere. Vi tar ofte små pauser og lunsj i samme brakke når det passer seg slik, forklarer Tønseth.

Han synes derfor det er viktig å informere om de ulike grenene innen bransjen.

– Kjører jeg vanlig lastebil, er det litt mer en mer «alenearbeid». Da snakker jeg med kollegaer på telefon, så sånn sett er det ikke slik at man ikke prater med noen i løpet av arbeidsdagen, forklarer Tønseth.

100.000 kroner mer i diesel per bil

Tønseth Maskin har absolutt merket at det har var unntakstilstander i landet og verden for øvrig.

– Korona var ingen ting i forhold til det dieselkrisen dro med seg. Jeg har regnet litt på det, og økningen i dieselprisen betyr omtrent 100.000 kroner mer per bil i året. Det er ikke ubetydelig, sier Tønseth.

Han bekrefter at de har klart å få noe kompensasjon, men at det er langt fra den prisen de bør ha for å dekke inn prisøkningen.

– Det er ikke like lett å få endret lengere kontrakter og rammeavtaler over natta. Selvsagt kunne jeg ha økt timeprisen med 250 korner på fakturaen, men da ville det samtidig bli den siste fakturaen vi sendte til det selskapet, påpeker Tønseth, som mener det er viktig å bli enig med kunden på dette.

Samtidig peker han på at som selvstendig lastebileier har han muligheten til å takke nei til tilbud som vil koste for mye i forhold til drivstoff-forbruket.

– Det er noe helt annet for meg, enn for eksempel Asko, som har kjøring fra A til B innenfor en viss tid. Jeg kan selv påvirke dieselforbruket i forhold til den type oppdrag vi tar på oss. En type kjøring kan vurderes for tung i forhold til hvor mye drivstoff det vil brukes, mens andre kjøringer er mer lønnsomme, forklarer Tønseth.