NLF har allerede publisert listen over antall fergestrekninger som har blitt berørt. 

På Lastebil.no finner du hele listen over alle fergesamband som blir påvirket av streiken. 

NLF er på ballen, og arbeider for å få ut god informasjon til alle medlemmene. 

Utfordringer 

Det er åpenbart at redusert fergetilbud vil kunne påvirke varetransporten og skape køer og forsinkelser.  NLF arbeider i den forbindelse med å få til en ordning der varetransporten kan bli prioritert på de fergestrekningene som er rammet av streik. Videre går NLF i dialog med myndighetene om konsekvensene for kjøre- og hviletidsbestemmelsene.

Flere kunder av NLFs medlemmer er rammet av streiken, og spørsmål om hva som kan faktureres når en eller flere kunder faller bort over natten, er bare ett av flere spørsmål som NLF har fått henvendelser til. Andre spørsmål er hva som gjelder når det kommer til eventuelle permitteringer, lønnsplikt og hvem som har ansvar for forsinket vareleveranser.  

Kanskje noe av det som er aller viktigst å være klar over, er at dersom det er nødvendig med permittering, må det sendes et permitteringsvarsel. I de tilfeller der permitteringen skyldes arbeidskamp hos kunder og leverandører, så er det ingen varslingsfrist, og det løper ingen lønnsplikt i permitteringsperioden. 

Under følger en oversikt over hvordan man skal forholde seg til den pågående streiken. 

Streik eller arbeidsstans hos bedriftens kunder/leverandører 

Hovedavtalen mellom NHO og LO/YS, som også NLF og deres medlemmer er bundet av i tilfeller hvor det er inngått tariffavtale, har regler for permittering. Disse reglene gjelder også for de som ikke har tariffavtale.  

Når det er klart at det er nødvendig med permittering, må det sendes et permitteringsvarsel. 

Dette skal et permitteringsvarsel inneholde:

NAV krever at et permitteringsvarsel må inneholde: 

• Navnet på den som blir permittert 
• informasjon om arbeidstaker permitteres helt eller delvis 
• informasjon om bakgrunnen for permitteringen 
• datoen når arbeidstaker blir varslet om permitteringen 
• datoen når permitteringen starter og hvor lenge den vil vare 
• arbeidsgivers underskrift 
    

NAV trenger i tillegg gis informasjon om: 

• partene på arbeidsplassen enige om permitteringen 
• stillingsprosenten til den som permitteres 
• tidspunkt for ansettelse for den permitterte  
• Frister – permitteringsvarsel  

Hovedavtalen har bestemmer at det i slike tilfeller ikke gjelder noen bestemt varslingsfrist. Men etter hovedavtalen § 7-3 nr. 4 plikter likevel bedriften å gi varsel om dette så tidlig om mulig. Selv om det ikke gjelder noen varslingsfrist på 14 dager, anbefaler vi at bedriften gir beskjed til de ansatte om dette når det oppstår konflikt i annen bedrift/underleverandør og det kan bli aktuelt å permittere.  

Ingen arbeidsgiverperiode  

I tilfeller der permitteringen skyldes arbeidskamp hos kunder og leverandører, så løper det ingen lønnsplikt i permitteringsperioden. Dette vil være NAV sitt ansvar i slike saker.  

Plikt til å drøfte med tillitsvalgt 

Permittering skal drøftes med de tillitsvalgte, og det skal settes opp en protokoll fra drøftelsene. Dette følger av Hovedavtalen § 7-2 for de som har tariffavtale. Dette er også en god saksbehandlingsregel for de som ikke er bundet av tariffavtale.  

Hvis bedriften ikke har tillitsvalgt i Hovedavtalens forstand, kan det være fornuftig å drøfte med en annen representant for arbeidstakerne, f.eks. et verneombud. Uansett bør du informere de ansatte, f.eks. i et allmøte, før permitteringsvarsel sendes ut. Malen nedenfor kan danne et utgangspunkt for en slik protokoll. Merk at denne må tilpasses de lokale forhold.  

Viktig med saklig utvelgelse  

Det er også verd å merke seg at i tilfeller der ikke alle skal permitteres, så må det foretas en saklig utvelgelse av hvem som skal permitteres. Dette kan i noen tilfeller være vanskelig å vurdere, der ulike hensyn som ansiennitet, faglig kompetanse, sosiale hensyn, kan være noen av de kriterier som skal tillegges vekt. Enighet med tillitsvalgt, vil i slike tilfeller tillegges stor rettslig betydning ved en eventuell tvist.  

Dersom dere kun skal permittere noen få, anbefales det å kontakte NLF-advokatene for å avklare prosess rundt utvelgelse av hvem som skal permitteres. Dette er noe som med fordel bør forsøkes avklart med tillitsvalgt, og uansett bør dette fremgå av protokollen.   

Ingen varslingsplikt 

Ved permittering gjelder det normalt en 14 dagers varslingsfrist, men ved permittering grunnet arbeidskamp i annen bedrift gjelder det ingen konkret varslingsfrist, men bedriften må varsle så tidlig som mulig. Så snart bedriften har rimelig oversikt over i hvilken utstrekning permittering blir nødvendig, skal de berørte ansatte varsles, jf. Hovedavtalen § 7-3 nr. 4. 

Vær oppmerksom på at varsel i en transportbedrift ikke så lett når alle ansatte dersom det kun henges opp i bedriften. Det kan derfor være mer hensiktsmessig å varsle gjennom bedriftens intranett, eller gjennom e-post og/eller SMS til de det gjelder. 

Varsle NAV 

Dersom en eventuell permittering omfatter minst ti arbeidstakere, må arbeidsgiveren i henhold til arbeidsmarkedsloven § 8 straks også gi melding til NAV i det distrikt der virksomheten ligger. 

For juridiske spørsmål kan medlemmer ringe, eller sende e-post til NLF-advokat, Robert Aksnes, i Advokatfirmaet Vectio, telefon: 90562947 - epost: ra@vectio.no 

Som NLF-medlem kan du logg inn og laste ned forslag til permitteringsvarsel som kan brukes i forbindelse med streik, i tillegg til utkast til protokoll fra drøftelsesmøte om permittering mellom bedrift og ansatte. Dette kan lastes ned her.  

Det er klart etter at partene ikke oppnådde enighet i forhandlingene søndag ettermiddag.

Les også: Her rådene som gjelder under streik

Streiken omfatter flere riks- og fylkesvegsamband. 11 av 16 riksvegferjesamband blir berørt med følgende konsekvenser:

• Drag - Kjøpsvik: Sambandet vil bli stengt. Rederi: Fjord1
• Bognes - Lødingen: Rute B vil bli innstilt. Rederi: Torghatten Nord
• Halsa - Kanestraum: Rute C vil være innstilt. Rederi: Fjord1
• Molde – Vestnes: Rute B vil være innstilt. Rederi: Boreal Sjø AS
• Festøya - Solavågen: Rute C vil være innstilt. Rederi: Norled AS
• Anda - Lote: Rute B vil være innstilt. Rederi: Fjord1
• Oppedal - Lavik: Rute B vil være innstilt. Rederi: Norled AS
• Sandvikvåg - Halhjem: Rute 4 og 5 vil bli innstilt. Rederi: Torghatten Nord
• Mortavika - Arsvågen: Rute D vil bli innstilt. Rederi: Fjord1
• Hjelmeland - Nesvik - Ombo (Skipavik): Rute 1 vil bli innstilt. Rederi: Norled
• Moss - Horten: Rute D vil være innstilt. Rederi: Bastø Fosen

Samtidig er det flere ferjesamband på fylkesveg som blir berørt:

• Refsnes - Flesnes
• Melbu- Fiskebøl
• Levang – Nesna
• Herøysambandet
• Lurøysambandet
• Hofles – Geisnes – Lund
• Brekstad - Valset
• Hareid -Sulesund
• Seivika- Tømmervåg
• Magerholm- Sykkylven
• Skjærsholmane - Ranavik
• Gjermundshavn – Årsnes
• Buavåg -Langevåg
• Utne -Kvandal

– Vi oppfordrer trafikantene til å oppsøke oppdatert ruteinformasjon på rederienes nettsider i forbindelse med streiken, sier Dag Hole, avdelingsdirektør Ferje i Statens vegvesen.

For mer informasjon om fylkesvegferjesambandene ta kontakt med den aktuelle fylkeskommune eller rederi. 

– Nå skal det ikke være tvil om hva vi mener om viktigheten av å videreføre vegprosjektet E134 Vågsli-Seljestad. Det er derfor NLF deltar i denne viktige politiske markeringen i form av en konvoi lørdag 29. april, sier NLFs regionsjef, Reidar Retterholt.

Flyttet på for mange ganger

Han forklarer at ny Røldalstunnel i lang tid har vært prioritert i flere NTP ’er, men påpeker at den har blitt flyttet på hver gang det har kommet en ny NTP.

– Per i dag er strekningen rangert på andreplass i Statens vegvesen (SVV) sin liste over prioriterte vegstrekninger. Listen har blitt sendt til Samferdselsdepartementet i forbindelse med neste NTP, men vi frykter likevel at viktigheten av dette prosjektet ikke tas til følge på tross av dette, sier Retterholt.

Med seg har han NLFs regionsjefer, Roy Wetterstad og Jan-Ove Halsøy fra henholdsvis region tre og fem.

– Vi kan trygt si at E134 Haukelifjell har «norgesrekord» i å ligge i andre halvdel av NTP. Veistrekningen har vært «gryteklar» over lang tid, og er sånn sett «overkokt» nå, sier Halsøy.

Må gire opp

De er alle enig i at forbedring av den viktige øst – vest forbindelsen er svært viktig og vil få stor betydning for folk, næringsliv, trafikksikkerhet og miljø.

– Av de mest prekære strekningene er Røldalstunnelen et viktig sted å starte. De videre utfordringene står samtidig i kø med blant annet Saggrenda – Elgsjø, Dagslet og Oslofjordkrysning. Utviklingstempoet må gires opp for å få forbindelsen mellom øst og vest i landet opp på en akseptabel standard, mener regionsjef Wetterstad.

Utrygt

Strekningen Vågsli- Seljestad på E134 har i dag lange og bratte stigninger med smale og svingete parti som gjør det utfordrende å ta seg frem. I tillegg har krevende værforhold ført til stenging eller kolonnekjøring de siste årene.

– Dette skaper store utfordringer for fremkommelighet, trafikktrygghet og samfunnstrygghet, sier lagleder for konvoien, Pål Kårbø.

Videre forklarer han at ny Røldalstunnel er første trinn i utbyggingen Vågsli- Seljestad. Denne tunnelen er litt under 13 kilometer lang, og den har minimalt med høydemeter.

– Må bygge energieffektivt for fremtiden

Når det blir bygget ny Røldalstunnel vil man spare ca. 1000 høydemeter, i tillegg til at tunge kjøretøy vil spare 20 – 25 minutter i reisetid. Ikke minst vil man spare opp mot 50 liter drivstoff.

– I en tid hvor vi er inne i det grønne skiftet er det å bygge energieffektive veier essensielt. Vi står midt i en omstilling og med en stadig økt elektrifisering vil el-krisen som vi står i nå, kanskje bli regelen om vi ikke evner å bygge energieffektive veier. Her er ny Røldalstunnel et stjerneeksempel på hvordan det kan gjøres. Å bygge energieffektive veier er derfor en god strategi for å forvalte tilgjengelig energi på en god måte, mener regionsjef, Jan-Ove Halsøy.

Bli med

Konvoien er åpen for alle og vil bestå av personbiler, bobiler, bergingsbiler, varebiler, lastebiler og vogntog.

Det er en rekke aktører som stiller seg bak denne konvoien, og i tillegg til NLF er NAF, LO, Yrkestrafikkforbundet, Fellesforbundet, Transport og Logistikk Forbundet, E134, Hordalandsdiagonalen, Vegforum Øst-Vest og NHO med.

• Dato:                           Lørdag 29. april
• Fremmøtested:           Kontrollplassen på Seljestad
• Fremmøte:                  Klokken 10:00-12:00
• Avreise fra Seljestad: Klokken 12:00

Forventet ankomst til Liamyrane er klokken 12:45, hvor det vil bli holdt korte appeller og grillmat.

Lastebil.no la på tirsdag ut en pressemelding fra Oslo kommune der de melder om at de gir støtte til 27 nye offentlig tilgjengelige ladepunkt. Det innebærer at det til sammen skal bygges 55 hurtigladere med kommunal støtte for lastebiler og busser i Oslo frem mot sommeren 2024. 

Les også: 55 nye ladepunkter for buss og lastebil

Svært få elektriske lastebiler 

Dagens status på ladere for tungbil er at det kun finnes to offentlige ladere. Begge befinner seg i Oslo. I tillegg til dette har Bymiljøetaten i Oslo kommune foreslått å forby fossile biler innenfor ring 2 innen 2025. 

Dette har Norges Lastebileier-Forbund tidligere tatt til orde for blir et svært vanskelig mål og nå. 

– Vi kan ikke snu oss rundt på to år. Det blir veldig vanskelig, konstaterte regionsjef J. Kristian Bjerke i NLF overfor Nettavisen i februar. 

Han peker videre på at det kun er et fåtall av lastebilene som er elektriske, og skal de fossildrevne kjøretøyene byttes ut, må et stort antall ladestasjoner på plass. 

Les også: Ladestasjoner for tungbil: – En komplisert prosess

En dråpe i havet 

Han er derfor ikke imponert over de 55 ladepunktene som er planlagt.  

–  Det er kjempebra at noen gjør noe, men det er altfor lite, sier Bjerke, til Nettavisen. 

Bjerke påpeker at det er flere tusen lastebiler som kjører innenfor Ring 2 i Oslo hver dag. 

– Hvis man ønsker en hurtig konvertering til elektriske, tunge kjøretøy, er det knapt nok en dråpe i havet, sier han. 

Staten må ta ansvar 

Nå mener regionsjefen at staten må komme på banen. 

– Det sier seg selv at det ikke finnes noen som vil bruke flere millioner kroner på en ladestasjon som man ikke vet om man vil tjene penger på. Det er på tide at noe drastisk gjøres, dersom myndighetene mener alvor med det grønne skiftet, og virkelig vil omstille transportbransjen fra fossilt til nullutslipp, avslutter Bjerke. 

Vinteren har strukket ut dette året, og snøbyger har skapt store utfordringer flere steder i landet denne våren. Statens vegvesen gikk for kort tid siden ut med statistikk som viser at det i perioden 1. januar til 21. mars var 869 vegstegninger på grunn av hendelser der tunge kjøretøy var involvert.  

De påpeker videre at dette er en økning på 36 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. 

Dårlig skodd 

Trine Giskås, er ansvarlig for Trygg Trailer i Statens vegvesen, og hun uttalte at de hver vinter opplever problemer med fremkommelighet og trafikkfarlige situasjoner på grunn av dårlig skodde vogntog. 

Administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund, Geir A. Mo, er ikke uenig i at lastebiler som ferdes på norske vinterveier skal være godt skodd, men han mener at det å skylde på lastebilene alene er urimelig. 

– SVV har et ansvar for brøyting, salting og strøing. Vi opplever altfor ofte at de ikke har nok beredskap på de verste værdagene. Tungtransporten er en samfunnskritisk funksjon som sørger for at næringsliv og samfunn går rundt, og da er det uholdbart at veinettet i perioder er ufremkommelig, sier Mo.  

Må stoppe utenlandske sjåfører 

Videre peker han på at majoriteten av norske yrkessjåfører sørger for gode dekk og kjetting på bilene, samtidig som de er erfarne når det kommer til vinterføre.  

Dette kommer også tydelig frem på statistikken som SVV presenterte under et lokalt medlemsmøte i desember 2022. Der viste tallene at det fra januar til desember, samme året, ble foretatt 67.417 kontroller av lastebiler langs norske veier. Ser vi nærmere på fordelingen av de som fikk bruksforbud på grunn av dårlige dekk og manglende kjettinger, sto utenlandske sjåfører for 85 prosent av disse. 

– Det er et stort problem at utenlandske vogntog med for dårlige dekk, uten kjetting, og manglende erfaring fra vinterføre får komme inn på norske veier, sier Mo.  

Han understreker videre at det er SVV, eventuelt i samarbeid med politiet, som har mulighet til å forhindre dette gjennom å stanse dårlig skodde vogntog, og to-akslede vogntog fra å enten kjøre inn i landet, eller ved å stanse dem ved starten av fjellovergangene.  

– Dette har vi tidligere sett eksempler på fra Sørlandet der to-akslede vogntog ble ilagt generelt kjøreforbud på grunn av været. Nå trengs det ressurser til økte kontroller slik at alle de som følger lover og regler ferdes trygt, og at ikke useriøse aktører presser det norske seriøse markedet, sier Mo. 

Må brøyte bedre 

Han mener derfor at SVV ikke kan skylde på at transportører med lovlige dekk og kjetting ikke kommer seg fram.  

– Da er det SVV som må brøyte bedre, sier Mo. 

Han mener at stengte veier i større grad handler om beredskap.  

– I Norge er vi i liten grad villig til å betale for beredskap. Vi venter til hendelser oppstår og så agerer vi da. Å skylde på næringen blir derfor altfor enkelt. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har kjørt over fjellet og ligget bak norske, treakslede vogntog som kjører over fjellene uten problemer, mens utenlandske, to-akslede vogntog «ligger strødd» langs veiene, avslutter Mo.