Statens vegvesen skriver at de på den 700 meter lange strekningen skal utvide veien som mangler gul midtstripe. 

Må belage seg på noe venting 

Sprengningsarbeidene vil starte før jul. I forbindelse med dette opplyser SVV at det i perioder vil bli 15 minutters ventetid. 

Statens vegvesen har forståelse for at vegarbeid med venting kan være krevende for trafikantene, men minner alle om at arbeidet gjøres for alle som ferdes der. Arbeidet utføres for at veien skal være trygg og sikre forutsigbar framkommelighet. 

Vis hensyn 

Fartsgrensen i anleggsområdet blir satt ned fra 80 til 50 km/t. Det blir lysregulering, og det kan bli aktuelt med manuell dirigering for enkelte arbeidsoperasjoner. 

SVV minner alle om å ta det med ro og ikke sette seg selv eller andre i potensielt farlige situasjoner. Arbeidene vil finne sted på dagtid mandag-fredag. 

Regjeringen planlegger å legge frem Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2025-2036 neste vår. Veiaktører fra Troms og Finnmark har nylig delt sine bekymringer på et møte i Tromsø, ifølge NRK Troms og Finnmark. 

– Oppbrukt vei 

Kløfta på E45 er særlig i fokus, med store rasutfordringer året rundt. 

– Det er rett og slett oppbrukte veier vi har, sier fylkesleder i Norges Lastebileier-Forbund i Finnmark, Pål Edvin Olsen, om det generelle veiforholdet i Finnmark, til NRK Troms og Finnmark. 

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygaard (Ap) bekrefter at Kløfta på E45 er en viktig trasé i Finnmark, og han besøkte stedet personlig i fjor. Han anerkjenner utfordringene og lover å ta dem med i vurderingen når den endelige NTP-en utarbeides. 

Stusser over prioriteringene

Samtidig er kun 1,2 prosent av de totalt 12 milliardene kronene regjeringen har satt av til NTP-en, foreløpig tildelt de nordligste fylkene. 

NTP-en skal slippes på vårparten neste år. Før den tid må Nygaard nå vurdere en tur tilbake til tegnebordet, dersom han ønsker å tilfredsstille regionen. En region som allerede stusser over regjeringens prioriteringer, etter høstens nyhet om elektrifisering av Melkøya. 

I månedsskiftet oktober/november 2023 ble deler av Sør- og Østlandet rammet av betydelige trafikkproblemer på grunn av snø og glatte veier. Det er et sammensatt problem, men Riksrevisjonen har kommet med kritikk av drift og vedlikehold av landets riks- og fylkesveier i en rapport som ble publisert i sommer. 

Bekymret  

Markedsdirektør i NLF, Kjell Olafsrud, uttrykker bekymring for de trafikale utfordringene som oppstår når snøværet blir kritisk og foreslår derfor løsninger for å bedre situasjonen. 

– Når snøen først har falt, og biler og lastebiler står fast og stanser trafikken, hjelper det lite å være etterpåklok. Da må bilene berges med bergingsbil for å få trafikken til å flyte. Stans i trafikken utgjør både en risiko for resten av trafikantene, og fører til enorme kostnader for samfunnet, påpeker Olafsrud. 

Mister dyrbar tid  

Han forteller at problemet er at enkelte lastebiler, spesielt utenlandske, ikke kan gi en betalingsgaranti når de blir berget. Dette fører til at bilbergeren bruker dyrebar tid på å innhente opplysninger om arbeidsgiveren og forsikringsselskapet før bilen kan slippes, og bilbergeren kan dra for å berge flere. 

– Opplysninger vi har fått fra bilbergere viser at under snøkaoset i månedsskiftet kunne de berget opp mot 50 prosent flere biler dersom de ikke måtte bruke tid på å skaffe økonomiske garantier for bergingen, sier Olafsrud. 

Økonomisk garantiordning  

Han foreslår derfor at Samferdselsdepartementet oppretter en økonomisk garantiordning for bilbergerne i vintersesongen 2023/2024. 

– Denne ordningen skal fungere ved at bilbergeren kun trenger å innhente opplysninger om sjåføren, kjøretøyet, samt arbeidsgiver/bileier. Etter bergingen kompenseres bilbergeren av Samferdselsdepartementet, som deretter krever inn beløpet for bergingen. Dette sikrer rask og effektiv berging uten unødvendige forsinkelser, forklarer Olafsrud. 

Samtidig understreker han at støtteordningen kun bør gjelde under ekstraordinære situasjoner, som de erfarte i månedsskiftet oktober/november. 

– Dette sikrer at ressursene rettes mot perioder med høy trafikkrisiko og minimaliserer administrative byrder i normale situasjoner, sier Olafsrud. 

Bør benytte seg av alle tilgjengelige bilbergere  

En annen årsak til utfordringene som oppstår skyldes at politiet kun har avtale med én aktør for bilberging. 

– Dette begrenser bergernes tilgjengelighet og effektivitet, spesielt under ekstraordinære situasjoner. Vi ber derfor om at politiet utvider bruk av bilbergere også utenfor denne avtalen for å sikre optimal kapasitetsutnyttelse under ekstraordinære situasjoner, sier Olafsrud. 

Økonomisk ramme og samfunnsmessig betydning

NLF avviser bekymringer knyttet til kostnadene ved en slik støtteordning og påpeker at de økonomiske rammene ikke behøver å være svært store. Enkeltberginger anslås å koste mellom 2000 og 5000 kroner, og støtteordningen vil kun gjelde under ekstraordinære situasjoner. 

– Kostnadene for samfunnet knyttet til stans i trafikken og risikoen for trafikantene vil derimot være langt høyere hvis bergingen forsinkes på grunn av økonomiske formaliteter, mener Olafsrud. 

Nå ber NLF myndighetene om å handle raskt for å implementere denne støtteordningen, som vil ha betydelig innvirkning på trafikksikkerheten og samfunnsøkonomien. 

Når man har veien som arbeidsgulv, utsetter man seg hver dag for stor risiko i trafikken. For alle yrkessjåfører som opplever alvorlige ulykker i sin arbeidsdag, kan rask støtte fra en kollega være avgjørende for å komme seg tilbake i jobb. 

En fantastisk ordning 

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) markerer Kollegahjelpdagen den 12. november. 

Kollegahjelpen ble startet av NLF i 1995. Det er en støtteordning som består av medlemmer i NLF, som alle arbeider på frivillig basis. I dag har Kollegahjelpen rundt 70 kollegahjelpere som danner et nettverk av lastebileiere, sjåfører og personer med tilknytning til transportbransjen. 

Les også: Hanne hadde bare kjørt lastebil i to uker da det smalt>>>

– Viktig å ha noen å snakke med 

I et intervju på NRK forteller rådgiver og kollegahjelper i NLF, Frank Lauritz Jensen, at mange yrkessjåfører som havner i en ulykke, sitter alene i bilen og surrer med sine egne tanker. 

– Hvis vi skal beholde dem som fremtidige sjåfører, og samtidig ivareta mennesket, må de få snakket ut om det, sier Jensen til NRK. 

Han opplever at det er mange av sjåførene som ønsker å legge lokk på følelsene og prøver å komme videre. Kollegahjelpen har derfor tett oppfølging med sjåførene også i ettertid. 

Les også: Transportnæringens gode hjelpere>>>

Ivaretar kollegaer 

NRK har også intervjuet yrkessjåfør, Håvard Larsen, som aldri hadde vært involvert i en alvorlig ulykke før i sommer. Den krevde et menneskeliv. 

Her kan du lese hele historien til Håvard Larsen på NRK>>>

– Jeg ble tatt vare på heldigvis. Det er et fantastisk system vi har. Og der kom Frank fra Kollegahjelpen og fikset alt, sier Larsen til NRK. 

Og hjelpen han fikk av Kollegahjelpen, både på legevakten og i ettertid, har gjort godt. 

– Frank har ringt «åtte og førti» ganger. Og jeg har et godt forhold til min mor, som jeg har snakket mye med om dette, sier Larsen til NRK. 

Mange har fått bistand fra Kollegahjelpen opp gjennom årene. Ofte kommer yrkessjåføren fra det med små fysiske skader, men psykisk kan de slite lenge med skyldfølelse og depresjon. Alt tyder på at det å få snakke med en kollega har stor betydning for å komme seg gjennom den traumatiske hendelsen. 

Forskriften ble vedtatt med 329 stemmer for, 230 imot, og 41 som avsto fra å stemme. 

Krav om redusert utslipp 

Den nye Euro 7-forskriften vil justere dagens grenseverdier for nitrogenoksider, partikler, karbonmonoksid og ammoniakk. I tillegg innføres nye tiltak for å redusere partikkelutslipp fra dekk og bremser, samt å øke batterienes levetid. 

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) har vært kritisk til innføringen av Euro 7 av flere grunner. 

– Først og fremst fordi det vil medføre stor prisøkning på lastebilene og dermed økte kostnader for lastebileierne. Videre mener vi at avanserte og kostbare systemer vil ha minimal effekt, sett opp mot de betydelige forbedringene Euro 6 allerede har oppnådd, sier fagsjef for teknikk i NLF, Dag Nordvik. 

Økte investeringskostnader 

Han påpeker videre at det arbeides med utfasing av forbrenningsmotorer (ICE-motorer). 

– Dette påfører bilprodusentene ekstrakostnader som de må dekke gjennom økte salgspriser. Den nøyaktige størrelsen på prisøkningen er ikke helt klar, men det er ingen tvil om at det vil være en betydelig dyrere investering, forklarer Nordvik. 

Prisøkningen skyldes behovet for å utruste kjøretøyene med enda mer avanserte sensorsystemer for å oppnå reduksjoner i nitrogen- og partikkelutslipp. 

– Foruten økte investeringskostnader, vil det i tillegg føre til høyere vedlikeholds- og reparasjonskostnader, samt øke risikoen for feil som kan føre til unødvendige driftsstopp. Noen må bære disse kostnadene, og det er sluttbrukeren i form av høyere transportkostnader. Kort sagt – det vil ramme deg og meg, avslutter Nordvik. 

IRU er positiv 

NLF har uttrykket bekymring for innføringen av Euro 7 med både IRU og NLA, som alle har engasjert seg dypt i saken over lengre tid. Den kollektive innsatsen har ført til betydelige endringer i EU-kommisjonens forslag før forskriften ble vedtatt. Som et resultat av disse modifikasjonene, melder IRU nå at de har en positiv holdning til forskriften. 

– Det er positivt å se at Parlamentet tar en realistisk tilnærming til Euro 7-standarden, med en balansert vurdering av miljøgevinstene og de nødvendige investeringene, slik IRU har bedt om, sier leder av IRUs Brusselkontor,  Raluca Marian, i en pressemelding. 

Hun mener dette akkurat er det EU trenger – regler som fremmer effektivitet og bærekraft. 

– Transportsektoren vil fortsette å forbedre luftkvaliteten med strengere regler, men det må være balanse mellom kravene og byrden det medfører. Vi oppfordrer beslutningstakere til å være fornuftige og støtte EU's reise mot lavere utslipp, i stedet for å sette urealistiske mål som kan skade selskaper og borgere i EU, avslutter Raluca Marian. 

Rapporten fra Riksrevisjonen, som offentliggjøres torsdag, tar for seg Enovas rolle i arbeidet med å redusere klimagassutslipp og legge til rette for overgangen til et lavutslippssamfunn. Riksrevisor, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, uttrykker overfor Teknisk Ukeblad misnøye med at Enova ikke oppnår tilstrekkelige resultater til tross for de tildelte midlene. Han mener at situasjonen ikke er tilfredsstillende. 

Riksrevisjonens vurdering er at Enova ikke tilfredsstiller følgende punkter:  

• Enova har ikke utnyttet handlingsrommet til effektiv utforming av virkemidlene. 
• Vurderinger av lønnsomhet ved teknologiutviklingen er ikke dokumentert av Enova. Dette hindrer kontroll og reduserer mulighetene for læring og forbedring. 

Her kan du lese hele rapporten fra Riksrevisjonen>>>

Ikke overrasket 

I rapporten blir støtteordningene for elektriske varebiler og lastebiler spesielt mål for kritikk, og dette kommer ikke som en overraskelse for Kjell Olafsrud, markedsdirektør i NLF.

– At støtteordningene ikke er gode nok, er noe vi har sagt lenge, sier Olafsrud, til Teknisk Ukeblad. 

Olafsrud uttrykker forbauselse over at myndighetene legger ansvaret for å etterspørre nødvendige tiltak på næringen selv, til tross for kravene om reduserte utslipp. 

NLF-medlemsbedriftene ønsker å være en drivkraft for det grønne skiftet, men utfordringen ligger i at den nødvendige teknologien for øyeblikket er kostbar. Olafsrud mener det er på tide for Enova å øke støtten til innkjøp. 

– Bør være et virkemiddel for å redusere utslipp 

Han understreker at Enova bør fungere som et virkemiddel for å redusere utslipp, ikke bare for å innføre ny teknologi. Selv om teknologien er tilgjengelig, betyr det ikke nødvendigvis at den er moden for markedet eller et realistisk alternativ for aktørene. 

Olafsrud påpeker også utfordringen med å initiere endringer, der man risikerer å falle mellom to stoler. Når næringsaktører ber om grønne omstillingsinitiativer fra samferdselsministeren, blir det henvist til Enova, som er under ansvar av klima- og miljøministeren. Men når Enova blir bedt om tiltak, hevder de at det ikke er innenfor deres mandat. 

Avslutningsvis oppfordrer Olafsrud politikerne til å samarbeide og støtte opp om sine ambisjoner med konkrete tiltak. Han påpeker at det ikke er tilstrekkelig å sette høye mål og krav for næringen uten å aktivt bidra til omstillingen selv.