Transportforetaket mente på sin side at grunnen til overlast var at sjåføren hadde glemt å senke akslingen og trekke ut draget etter at han hadde lastet, og at det ikke er grunnlag for å illegge dette gebyret. 

Det var NLF–advokat, Robert Aksnes, i Advokatfirma Vectio AS, som representerte Utne Transport, og en klage ble sendt inn den 19. mai 2023. Statens vegvesen opprettholdt gebyret i sitt vedtak den 12. juni 2023.  

Rettsmøte 

Ifølge vegtrafikkloven § 31 a fjerde ledd kan gebyr ilagt med hjemmel i vegtrafikkloven klages inn for tingretten, og avgjørelsen treffes ved kjennelse, som kan ankes. Tingretten som klageinstans står også i forskrift 26. mars 2021 nr. 963 om gebyr for visse overtredelser av vegtrafikklovgivningen § 4 første ledd. Videre fastslår forskriften i § 7 første ledd at straffeprosesslovens regler gjelder ved tingrettens behandling av klagen, med mindre noe annet følger av denne forskriften. De strafferettslige beviskrav gjelder i saken. 

Retten vurderte om Statens vegvesen hadde anvendt loven korrekt og om riktig faktum var lagt til grunn. 

SVV får ikke medhold 

I kjennelsen skriver retten at det i denne saken ikke er bestridt at aktuelle lastebil hadde overlast på kontrolltidspunktet, jf. forskrift om overlastgebyr § 1. Spørsmålet er om det er adgang til å ilegge et overlastgebyr til et foretak, på et objektivt grunnlag, eller om det kan stilles krav om skyld. 

Slik retten oppfatter hendelsen skyldes overtredelsen en ren forglemmelse. Ifølge Utne Transport ved daglig leder, Kjell Andre Utne, glemte sjåføren å forsikre seg at den tredje akslingen var senket og at draget på tilhengeren var dratt ut. Det har kjørt over en kort strekning. Daglig leder forklarte i retten at de gjennomfører flere kurs og opplæringer i året, og at sjåførene er klare over regelverket.  

Det skyldes altså ikke manglende opplæring, mangler ved utstyret stilt til sjåførens disposisjon, eller press eller oppfordringer fra arbeidsgiver. Dersom det hadde vært gjort, ville vekten vært innenfor tillatte grenser.  

Ble ikke gjort bevisst 

Etter bevisføringen legger retten til grunn at handlingen ikke ble gjort bevisst eller med hensikt få et konkurransemessig fortrinn. Kjøringen hadde heller ingen skadelig effekt på vegbanen på den korte strekningen som var kjørt, da motorvognen var lastet innenfor tillatt totalvekt.  

Det er Statens vegvesen som har bevisbyrden i saken, og Statens vegvesen har anført at foretaket i denne saken kan identifiseres med sjåførens uaktsomhet. Retten kan ikke se at det er påvist uaktsomhet hos sjåføren. Det er ikke ført bevis som tilsier at sjåføren har handlet med uaktsomhet. Retten finner det da heller ikke nødvendig å ta stilling til spørsmålet om identifikasjon. 

De rettslige sider ved saken 

 – Resultatet som tingretten er kommet til i denne saken, er helt i overenstemmelse med det Høyesterett kom frem til i saken mot Hagens Transport AS tidligere i år, sier advokat Robert Aksnes.  
 
Overlastgebyr, er å anse som straff etter den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Statens vegvesen må etter nyere lovgivning bevise at noen har utvist uaktsomhet. 

– I tillegg må det det bevises at dette er gjort «på vegne av» foretaket. Brudd på instruks, er et moment som taler for at handlingen ikke er utført på vegne av foretaket. Foretaket var ikke å bebreide i denne saken, og tingretten har derfor kommet til at gebyret er ugyldig, sier Aksnes.   

Han synes retten oppsummerer dette godt når de skriver:  

«Retten mener etter dette, og i lys av HR-2023-1212-A og den endrede forvaltningsloven § 46, at det er et vilkår for å opprettholde gebyret mot foretaket at noen som har opptrådt på vegne av selskapet, har utvist uaktsomhet. For at det skal være grunnlag for å ilegge administrativ sanksjon etter forvaltningsloven § 46, må skyldkravet om uaktsomhet være oppfylt av noen som har handlet på vegne av foretaket, og videre må foretaket være å bebreide for overtredelsen.»  

–  Det er urimelig at et foretak skal ilegges et gebyr på kr 95 000 fordi en ansatt ikke har fulgt instruks fra arbeidsgiver, og reglene om å senke akslingen og forlenge draget. Selv om arbeidsgiver investerer i korrekt utstyr, og gir god opplæring, så kan de ikke forhindre at ansatte glemmer seg. Et slikt gebyr, virker ikke preventivt. Det er kun å anse som en straffereaksjon som følge av en ansatts forglemmelse, avslutter Aksens.   

Vedtak datert 27.04.2023 kjennes ugyldig og Utne Transport tilkjennes sakens omkostninger med kroner 36 875. 

Den eneste endringen innen samferdsel er at det vil bevilges mer til Enova, med 285 millioner kroner satt av til satsing på nullutslippslastebiler. 

I riktig retning, men trenger nødvendig drahjelp 

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) synes det er bra at det satses på grønn transport. Samtidig regner forbundet med at disse midlene vil komme transportnæringen til gode, og at de benyttes til en fornuftig og forutsigbar støtteordning, slik at næringen i større grad kan ta grønne valg på en god måte. Regjeringen og SV skriver også at det langsiktige målet er at hele nybilsalget for tunge kjøretøy skal være nullutslipp eller biogass i 2030. 

– Tidligere har viktige ordninger som støtte til kjøp av biogassbiler forsvunnet nærmest over natten. Når vi ber samferdselsministeren om tiltak peker han på Enova, som igjen sier at det ikke er innenfor deres mandat. Politikerne ber næringen gjøre jobben, men vil ikke være med å betale for det. Det er det bedriftene og kundene som må gjøre. Vi frykter dermed at bevilgningen til Enova ikke resulterer i klimareduserende tiltak for transportnæringen, sier viseadministrerende direktør i NLF, Jan-Terje Mentzoni.  

NLF har vært kritisk til hvordan Enova forvalter støtteordningene, og understreker viktigheten av å legge til rette for lade- og fyllestasjoner til tungtransporten som i dag er det som bremser innkjøp av utslippsfrie kjøretøy. 

– Årets konjunkturundersøkelse viser at 15,4 prosent av medlemsbedriftene hadde negativt driftsresultat i 2022, og hele 55 prosent hadde driftsresultat under 5 prosent. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at næringen har lavere driftsresultat og egenkapitalandel enn næringslivet for øvrig. Næringen har derfor ikke økonomiske muskler til å bære kostnaden alene, understreker Mentzoni. 

Ingen midler til døgnhvileplasser 

NLF deltok i høring på Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2024. Der ble mangelen på døgnhvileplasser tatt opp. Politisk rådgiver i NLF, Stian Skarheim Magelssen, var klar på at man er langt unna det tverrpolitiske målet om 80 døgnhvileplasser innen 2023, og understreket at selv om det har vært stor politisk enighet om flere plasser, har det ikke ført til resultater. Magelssen foreslo derfor at det burde øremerkes midler over statsbudsjettet for å få på plass nok døgnhvileplasser, slik at sjåførene får en trygg og sikker arbeidshverdag på veiene. 

NLF er derfor svært skuffet over at det ikke er satt av øremerkede midler til sårt tiltrengte døgnhvileplasser, men vil fortsette å arbeide for å få gjennomslag. 

Oppstartmidler til mange viktige veiprosjekter 

Utover dette er NLF fornøyd med at mange gryteklare veiprosjekter får oppstartmidler over kommende budsjett. NLF har stått på i lang tid og lagt press på myndighetene, noe som nå har gitt resultater. 

Det er ikke ofte transportnæringen bruker utestemmene, men i år har det vært arrangert konvoi for både ny Oslofjordforbindelse, byggetrinn 2, E134 Røldal–Seljestad og E6 Megården – Sommerseth. Regjeringen har lyttet og snudd og funnet rom for flere veiprosjekter som ikke var tiltenkt midler i denne runden. 

– Selv om spaden trolig ikke blir satt i jorden før 2025, vil NLF likevel kalle det for en seier, sier Mentzoni. 

Riktig kurs 

Den totale potten til veiformål øker med litt over tre milliarder kroner, fra 39,7 til 43 milliarder kroner. Dette er en økning på 8,27 prosent, og med den forventede prisveksten på 3,8 prosent innebærer dette en reell økning ut over prisvekstjusteringer. 

– Etter fjorårets stans av prosjekter viser regjeringen nå at de er på riktig kurs med økning i veibudsjettet. Det er en god start, men jeg forventer større ambisjoner og at regjeringen også selv er mer utålmodig når det kommer til å sikre trygge veier i hele landet, avslutter Jan-Terje Mentzoni, viseadministrerende direktør i NLF. 

Dette skriver  NRK i en sak publisert på søndag. 

– Hele næringen er klar til å omstille seg, men da trenger de også politiske signaler som gjør at næringen tør å satse, sier Ingelin Noresjø, programleder i Grønt Landtransportprogram (GLP), til NRK. 

Bedt om støtte 

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) deltar sammen med 24 andre næringsorganisasjoner og andre partnerbedrifter i Grønt landtransportprogram (GLP). Forbundet støtter derfor Noresjøs uttalelser til riksnyhetene. 

I oktober sendte NLF inn sitt skriftlige høringsinnspill i forbindelse med statsbudsjettet til Transport- og kommunikasjonskomiteen. Et svært viktig punkt var hvordan transportnæringen skal omstille seg til det grønne skiftet på en mer hensiktsmessig måte. 

Forbundet oppfordret også til at Stortinget burde bevilge fem millioner kroner, slik programmet forespurte, slik at det kan arbeides aktivt og raskt med å finne løsninger som reduserer klimautslippene fra transportsektoren. Dette har ennå ikke skjedd. 

– Kan ikke sitte og tvinne tomler 

– Regjeringen har pålagt næringen og satt et mål om at den skal redusere utslippene med 50 prosent innen 2030. Da kan man ikke sitte og tvinne tomler mens man venter på at næringen skal finne ut av dette selv, sier Noresjø til NRK. 

Nå mener hun at transportsektoren må løftes på «klimaagendaen». 

– Veitrafikk og annen transport utgjør Norges største utslippssektor, og vi ser ikke at statsbudsjettet reflekterer dette, sier Noresjø, til NRK. 

Hun peker spesielt på tre ting: 

• Utnulling av CO₂-avgiften: I det nye statsbudsjettet ble CO₂-avgiften økt, samtidig som veibruksavgiften ble redusert tilsvarende 60 prosent. 
• Elektrifisering: Regjeringen mener elektriske lastebiler og elektrifisering skal løse alt innenfor transportsektoren, men det mangler tilstrekkelig kraft og ladestasjoner. Ekstremvær, som Noresjø påpeker, presenterer enda en sårbarhet. 
• Alternative drivstoff: Næringen ønsker å ta i bruk mer biogass og på sikt hydrogen, men disse alternativene blir ikke prioritert i statsbudsjettet.  

Statens vegvesen er kanskje Norges største «droneetat» med sine 130 droner og 171 dronepiloter 

En del av hverdagen 

–  Droneflyging har på kort tid blitt en fullintegrert del av virksomheten vår. Det er mange som sier at de ikke klarer å se for seg en hverdag uten droner, sier Tore Magnus Follinglo, ansvarlig for dronevirksomheten i Statens vegvesen. 

Tryggere veier 

Statens vegvesen planlegger å bruke droner i stadig større grad for å forbedre trafikksikkerheten. Dronene vil bidra til å gjøre veiene tryggere for alle som ferdes på dem. Her er noen eksempler på hvordan droner kan brukes til å redde liv, men også til å holde veier og tunneler åpne: 

• Bruinspeksjoner: Vi har ansvaret for over 6 000 bruer. Ved bruk av droner kan bruinspeksjoner gjøres mens trafikken går. Droner kan også brukes før stenging/vedlikehold av bruer, noe som gir økt oppetid og større framkommelighet. 
• Dokumentasjon ved alvorlige trafikkulykker: Ved hjelp av droner kan det være lettere å forstå hvorfor en ulykke skjedde, og dermed øke trafikksikkerheten på sikt. 
• Rasberedskap/skredsikring: Det er både raskere, billigere og tryggere å fly en drone inn i et område der det har gått, eller er fare for ras, framfor å sende geologer inn til fots. 
• Dokumentasjon av veiprosjekter: Bruk av dronebilder gjør det lettere å dokumentere avvik, og letter samarbeidet med entreprenørene. 

I filmen under kan dere se hvordan SVV bruker droner i trafikkhverdagen:

Det er lokalavisa, Hallingdølen, som skriver om saken, hvor de forteller at Sundbrei har blitt Klimapartner nummer 50 i Viken, en av tre i Hallingdal. Selskapet tar kravene på alvor, ser dem som forretningsmuligheter, og har inspirert andre, ifølge Tom Roll i Hallingdal Næringshage. 

– Sundbrei er fremme i skoene. I stedet for å vente på kravene, er de på! En bedrift som omsetter ord til handling. Det er både inspirerende og motiverende å få være med på, sier Tom Roll i Hallingdal Næringshage, til Hallingdølen (bak betalingsmur). 

Selskapet er selvsagt NLF-medlemmer og Fair Transport sertifisert.  

Ser muligheter 

– Mange ser på kravene som problem, jeg ser på dem som en forretningsmulighet, sier eier, Finn Arne Sundbrei til Hallingdølen.  

Han legger til at det er greit med en liten familiebedrift der det er kort vei til avgjørelsene. 

Sundbrei satser derfor langsiktig, investerer i grønn teknologi og har nylig bestilt en elektrisk trekkvogn for å redusere CO₂-utslippene. De planlegger også en ladestasjon for tungtransport. Ved å kjøre begge veier, reduserer de miljøpåvirkningen og beholder verdiskapingen i Hallingdal. 

Konkurransedyktig 

Sundbrei tar også grep for gjenbruk, spesielt i avfallsmottaket. De søker utvidede tillatelser og ønsker å investere i sortering og gjenbruk. Målet er å være konkurransedyktige og bærekraftige for fremtiden. 

Hallingdal Næringshage støtter Sundbrei i dette grønne skiftet og bidrar til vekst og utvikling for små og mellomstore bedrifter i regionen. De er også en del av Klimapartner-initiativet, som viser deres forpliktelse til bærekraftige løsninger.  

For alle som har veien som sitt arbeidsgulv, utsetter de seg daglig for trafikkulykker. Dessverre opplever flere yrkessjåfører alvorlige hendelser hvert år. Da er Kollegahjelpen er der for deg! 

Det er viktig at så mange som mulig får kjennskap til det støttetilbudet Kollegahjelpen tilbyr alle sjåfører som opplever ulykker eller andre traumatiske hendelser i jobbsammenheng langs veien. 

De fleste som har mottatt støtte etter ulykker eller andre alvorlige hendelser, uttrykker takknemlighet for dette. 

Hvis du ikke har muligheten til å se programmet direkte, kan du gå inn på nrk.no senere og se det i opptak. 

Her kan du se Helgemorgen direkte, eller se sendingen i opptak >>>

I en serie artikler møter vi tungbilsjåfører under tretti år, blir litt kjent med dem, hører deres bakgrunn for yrkesvalget, hva de tror om fremtiden i transportnæringen og kanskje om de har tips til andre som vurderer dette yrket. 

Navn: Emma Wennersten 
Alder: 19 
Bor: Skien 
Jobb: Kjører kunstgjødsel for Yara 
Arbeidsgiver: Tipp Transport AS 
Sivil status: Har type, men er ikke samboer 

Emma er oppvokst på gård og vant til maskiner og utstyr fra barnsbein av.  

Med kjentfolk i Tipp Transport, var veien kort til lærlingeplass etter at hun hadde tatt lappen gjennom Opplæringskontoret.   

Tipp Transport tok godt imot henne, og hun er veldig fornøyd med både oppfølgingen som lærling og med kollegaene. I starten av lærlingperioden kjørte hun først et par måneder sammen med en erfaren sjåfør før hun ble sluppet ut på veien alene.   

 – De første turene alene var litt skumle, minnes hun. Men først og fremst var det veldig deilig og befriende. 

Fra april 2023 har Emma kjørt selvstendig og kjører i dag containerbil med kunstgjødsel fra Yara på Herøya til Grenland havn i Brevik. Hun kjenner veien godt, den er bare tolv kilometer hver vei, og hun ratter de førti-femti tonnene med kunstgjødsel rolig og trygt til kontainer-havna. Her losses containerne i påvente av at de skal sjøveien videre, og Emma plukker opp en tom container og kjører tilbake til Herøya. 

Liker lange turer 

Emma har også fått prøvd seg på lengre turer til Stavanger og Trondheim 

– Jeg liker egentlig lange turer best, og jeg sover veldig godt i bilen. Drømmen er å kjøre mer langkjøring etter hvert, og aller helst i en Scania med V8-er! Når jeg får fast bil, skal det ikke være lov med sko i bilen.  

Jeg håper jeg slipper å kjøre elektrisk lastebil på en god stund, smiler hun. 

Svart til forventningen 

Emma er veldig fornøyd med sitt yrkesvalg så langt. Selv høye forventninger til jobben er blitt innfridd. Det hun liker best er mestringsfølelsen og friheten i jobben.  

– Jeg kan i stor grad styre dagen selv, og det passer meg bra. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Interesse for bil er viktig 

Emma interesserer seg for bil og har klare preferanser når det gjelder både lastebiler og privatbiler. Hun betegner jobben som sin beste hobby og mener det er viktig for trivselen at du er interessert i bilene og ikke bare i å frakte ting. 

Det er også viktig å trives i eget selskap da en tungbilsjåfør naturlig nok tilbringer mye tid alene. 

Emma sier videre at tålmodighet er viktig.  

– Jeg er nok en mye mer tålmodig og god sjåfør når jeg på jobb enn når jeg kjører min egen privatbil. I det store og hele liker jeg jobben min veldig godt, selv om stressa medtrafikanter kan være litt irriterende. 

Jenter i sjåførjobben 

Emma har kjent litt på at det ikke er helt problemfritt å være ung jente i denne jobben.  

– Det hender jeg får noen blikk og kommentarer, sier hun. Jeg føler jeg må bevise mye mer enn guttene, og jeg må bare få det til, uttrykker hun bestemt. 

– Men jeg får også mye hjelp når det er behov, kanskje mer enn en gutt ville ha fått. Så det jevner kanskje ut seg. De aller fleste jeg møter i jobben er veldig hyggelige og jeg angrer ikke et sekund på valget av yrket, sier Emma. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kun én bil som gjelder 

Emma er oppvokst i en BMW-familie, og det er kun BMW som gjelder på privaten.  

– Jeg skrur gjerne på min 3-serie og tar servicen selv – kanskje med litt hjelp fra pappa. Fritiden brukes imidlertid først og fremst til å henge med venner. 

Gjerne flere jenter 

Emma er klar på at tungbilsjåførjobben passer fint for jenter og vil gjerne ha flere jenter inn i yrket. Tipp Transport har i dag fire kvinnelige sjåfører i tillegg til Emma. Disse kjører asfalt-/tippbil og containerbil, som Emma. 

 – Vil du, så kan du, mener Emma. Men hun tilføyer også at det er viktig at du har interessen. – Sjåføryrket er ikke bare et yrke, det er også en livsstil. 

Selv ser jeg for meg en lang fremtid som sjåfør, avslutter hun. Om ti år håper jeg at jeg fremdeles er sjåfør, og aller helst i en ikke-elektrisk Scania. Det må lukte diesel!