Transportforetaket mente på sin side at grunnen til overlast var at sjåføren hadde glemt å senke akslingen og trekke ut draget etter at han hadde lastet, og at det ikke er grunnlag for å illegge dette gebyret. 

Det var NLF–advokat, Robert Aksnes, i Advokatfirma Vectio AS, som representerte Utne Transport, og en klage ble sendt inn den 19. mai 2023. Statens vegvesen opprettholdt gebyret i sitt vedtak den 12. juni 2023.  

Rettsmøte 

Ifølge vegtrafikkloven § 31 a fjerde ledd kan gebyr ilagt med hjemmel i vegtrafikkloven klages inn for tingretten, og avgjørelsen treffes ved kjennelse, som kan ankes. Tingretten som klageinstans står også i forskrift 26. mars 2021 nr. 963 om gebyr for visse overtredelser av vegtrafikklovgivningen § 4 første ledd. Videre fastslår forskriften i § 7 første ledd at straffeprosesslovens regler gjelder ved tingrettens behandling av klagen, med mindre noe annet følger av denne forskriften. De strafferettslige beviskrav gjelder i saken. 

Retten vurderte om Statens vegvesen hadde anvendt loven korrekt og om riktig faktum var lagt til grunn. 

SVV får ikke medhold 

I kjennelsen skriver retten at det i denne saken ikke er bestridt at aktuelle lastebil hadde overlast på kontrolltidspunktet, jf. forskrift om overlastgebyr § 1. Spørsmålet er om det er adgang til å ilegge et overlastgebyr til et foretak, på et objektivt grunnlag, eller om det kan stilles krav om skyld. 

Slik retten oppfatter hendelsen skyldes overtredelsen en ren forglemmelse. Ifølge Utne Transport ved daglig leder, Kjell Andre Utne, glemte sjåføren å forsikre seg at den tredje akslingen var senket og at draget på tilhengeren var dratt ut. Det har kjørt over en kort strekning. Daglig leder forklarte i retten at de gjennomfører flere kurs og opplæringer i året, og at sjåførene er klare over regelverket.  

Det skyldes altså ikke manglende opplæring, mangler ved utstyret stilt til sjåførens disposisjon, eller press eller oppfordringer fra arbeidsgiver. Dersom det hadde vært gjort, ville vekten vært innenfor tillatte grenser.  

Ble ikke gjort bevisst 

Etter bevisføringen legger retten til grunn at handlingen ikke ble gjort bevisst eller med hensikt få et konkurransemessig fortrinn. Kjøringen hadde heller ingen skadelig effekt på vegbanen på den korte strekningen som var kjørt, da motorvognen var lastet innenfor tillatt totalvekt.  

Det er Statens vegvesen som har bevisbyrden i saken, og Statens vegvesen har anført at foretaket i denne saken kan identifiseres med sjåførens uaktsomhet. Retten kan ikke se at det er påvist uaktsomhet hos sjåføren. Det er ikke ført bevis som tilsier at sjåføren har handlet med uaktsomhet. Retten finner det da heller ikke nødvendig å ta stilling til spørsmålet om identifikasjon. 

De rettslige sider ved saken 

 – Resultatet som tingretten er kommet til i denne saken, er helt i overenstemmelse med det Høyesterett kom frem til i saken mot Hagens Transport AS tidligere i år, sier advokat Robert Aksnes.  
 
Overlastgebyr, er å anse som straff etter den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Statens vegvesen må etter nyere lovgivning bevise at noen har utvist uaktsomhet. 

– I tillegg må det det bevises at dette er gjort «på vegne av» foretaket. Brudd på instruks, er et moment som taler for at handlingen ikke er utført på vegne av foretaket. Foretaket var ikke å bebreide i denne saken, og tingretten har derfor kommet til at gebyret er ugyldig, sier Aksnes.   

Han synes retten oppsummerer dette godt når de skriver:  

«Retten mener etter dette, og i lys av HR-2023-1212-A og den endrede forvaltningsloven § 46, at det er et vilkår for å opprettholde gebyret mot foretaket at noen som har opptrådt på vegne av selskapet, har utvist uaktsomhet. For at det skal være grunnlag for å ilegge administrativ sanksjon etter forvaltningsloven § 46, må skyldkravet om uaktsomhet være oppfylt av noen som har handlet på vegne av foretaket, og videre må foretaket være å bebreide for overtredelsen.»  

–  Det er urimelig at et foretak skal ilegges et gebyr på kr 95 000 fordi en ansatt ikke har fulgt instruks fra arbeidsgiver, og reglene om å senke akslingen og forlenge draget. Selv om arbeidsgiver investerer i korrekt utstyr, og gir god opplæring, så kan de ikke forhindre at ansatte glemmer seg. Et slikt gebyr, virker ikke preventivt. Det er kun å anse som en straffereaksjon som følge av en ansatts forglemmelse, avslutter Aksens.   

Vedtak datert 27.04.2023 kjennes ugyldig og Utne Transport tilkjennes sakens omkostninger med kroner 36 875.