Chronic Wasting Disease (CWD), i Norge også kalt skrantesyke, skaper utfordringer for trafikksikkerheten. Nå som flere av de viktigste forebyggende tiltakene fjernes grunnet smittefare, ligger det an til en økning i antallet viltpåkjørsler denne vinteren.
Skiltene varsler reell fare
Seniorrådgiver Bård Morten Johansen i Trygg Trafikk råder alle bilister til å følge ekstra nøye med på skiltene, som settes opp der hjortevilt vanligvis passerer – ofte over lange strekninger.
- Det legges ned mye arbeid for å hindre og redusere påkjørsler av vilt på norske veier. Forsterket skilting i de verste periodene er ett av dem. Rydding av kratt og skog langs veibanen er et annet, og det er satt opp milevis med viltgjerder til enorme kostnader, forteller Johansen og legger til:
- Det største problemet er ikke dyrene, men at folk ikke tar skiltene på alvor.
Til venstre: Torbjørn Grøslandsbråten (t.v.) og Kjell Sævre i Viltnemda i Flå. Foto: Ole Johs. Brye. Til høyre: Bård Morten Johansen, seniorrådgiver i Trygg Trafikk. Foto: Trygg Trafikk
Flere års arbeid reverseres
Prosjektet Vilt og trafikk med Knut Erik Jetlund i spissen har gjennom målrettet arbeid og ulike fysiske tiltak redusert antall påkjørsler på veiene i Hallingdal med nærmere 40 prosent. Utlegging av fôr og saltsteiner har vært blant de beste tiltakene. Men nå er det altså slutt, og Jetlund frykter stor økning i dyrepåkjørsler med alvorlige følger for både dyr og mennesker.
- Det er selvsagt forståelig at det er nødvendig å hindre spredning av CWD, men det er også frustrerende å se at mange års hardt arbeid må reverseres, forteller prosjektlederen.
Hastigheten er avgjørende
Det er gjerne på høsten eller vinteren at det skjer flest ulykker. Ved tungt snøfall forsterkes faren ytterligere, og spesielt i skumringen kan det være vanskelig å oppdage dyr langs veien. Bård Morten Johansen i Trygg Trafikk tror folk godt kan bli flinkere til å senke farten.
- De gangene det går galt, handler det som regel om fart. Jeg aner ikke hvor ofte jeg ser bilister eller motorsyklister som ikke tar hensyn til skilting om fare for dyr på veien. De er et varsel om å sette ned farten og skjerpe aktsomheten. Treffer du et stort dyr, kan det få tragisk utfall, sier Johansen.
Gjennom prosjektet Vilt på ville veier deles det nå ut gule merkebånd som kan brukes til å merke ulykkesstedet. Dette er spesielt viktig hvis skadet vilt flykter til skogs.
Følg aldri skadet vilt
Er du så uheldig å komme ut for en slik hendelse, har prosjektleder Knut Erik Jetlund klare råd:
- Du plikter å varsle om påkjørselen og ringe politiet på 02800. Politiet varsler deretter den lokale viltnemda, som iverksetter de tiltakene situasjonen krever. Hvis det er personskade skal du også ringe 113. Merk stedet der påkjørselen skjedde. Dette er særdeles viktig dersom dyret stikker til skogs, slik at viltnemda straks kan begynne søket.
Jetlund understreker også at bilfører eller passasjerer ikke under noen omstendighet skal følge etter skadet vilt.
- Dyret kan angripe, og dine spor ødelegger for søkemannskapet. En skal heller aldri avlive større skadde dyr. Det tar viltnemda eller politiet seg av.
Prosjektleder Knut Erik Jetlund i Vilt og trafikk lykkes i å få ned antallet viltpåkjørsler i Hallingdal med 40 prosent på fem år. Foto: Arne Ole Lindahl
Gode råd som reduserer risikoen for viltpåkjørsler
- Vær oppmerksom. I risikosoner kan fartsgrensen faktisk være for høy hastighet. Senker du farten fra 80 til 70 km/t, reduserer du risikoen med 50 prosent.
- Viltet er mer på vandring i skumring og grålysning, og mer på natten enn på dagen.
- Om vinteren oppsøker dyrene brøytede veier. Vær forberedt på at dyret kan begynne å løpe foran bilen, spesielt ved høye brøytekanter. Senk farten og ikke stress.
- Sveip med blikket slik at du får med deg eventuelle bevegelser i veikanten og refleksjon fra dyreøyne, samt spor i snøen.
- Hjortevilt kan samle seg i flokker om vinteren. Ser du ett dyr, brems ned og vær oppmerksom på at det kan komme flere.
- Forsøk å varsle andre biler dersom du observerer dyr i eller langs veien.
(Kilde: viltogtrafikk.no)
Fakta om faren
- 5503 hjortedyr ble drept i vegtrafikken i Norge i jaktåret 2014/15. Dette fordeler seg på 954 elg, 739 hjort, 3808 rådyr og 2 villrein.
- De mest alvorlige ulykkene skjer med elg og hjort.
- De fleste påkjørslene skjer vinterstid og topper seg i januar.
- Kveld og morgen er verst. Natta er verre enn dagen.
- De årlige samfunnsøkonomiske kostnadene er anslått til omkring 600 millioner kroner. De materielle kostnadene beløper seg alene til over 350 millioner kroner.