- Dette er den eneste av sitt slag i hele verden. Den er unik, forteller Blankenberg over en kaffe på pauserommet til Myrvang Transport i Arendal. Praten går lett over respatexbordet og stemningen er lystig. På utsiden står dagens hovedperson. En helt nyoppusset Volvo N88. En bil som inntil for to år siden ikke ville blitt betraktet som så mye annet enn skrap.

- Hytta var bra. Den var sveiset, ellers var det utrolig mye rust på chassis og andre deler, sier Blankenberg.

Førermiljøet var enklere før. Ingen skjermer. Ingen elektronikk eller unødvendig luksus. Hele koblingsskjemaet til bilen får plass på et A3-ark. Foto: Jan Harry Svendsen Førermiljøet var enklere før. Ingen skjermer. Ingen elektronikk eller unødvendig luksus. Hele koblingsskjemaet til bilen får plass på et A3-ark. Foto: Jan Harry Svendsen

Forlenget hytte

Bilen er opprinnelig en 1970-modell som kom til Norge som et rullende chassis med grushytte. Men slik skulle den ikke forbli. Hytta ble bygget om og forlenget hos Brødrene Rapstad Karosseri i Søgne og det ble montert et plan. Lenge gikk bilen i langtransport mellom Arendal og Oslo – lastet med brus, øl og matvarer. Men tiden løp fra Volvoen, og Kåre Myrvangs planer om å sette skap på den for å bruke bilen til ekspressfrakt endte med permanent oppholdstillatelse på tomta. Dermed var bilen ute av syne og ute av sinn. Flere år gikk mens tidens tann gnaget på den en gang så stolte toppmodellen fra Volvo. Etter drøyt ti år ble den solgt, men den nye eieren omkom i en ulykke og Kåre kjøpte bilen tilbake. Dermed ble det nye 15 til 20 år på tomta for N88-en før Olav Blankenberg kjøpte bilen.

ILDSJELER: Uten Olav Blankenborg (t.v) som nå eier bilen, Kåre Myrvang i midten, og Edgar Oland som gjorde store deler av restaureringen, hadde Volvoen fortsatt vært parkert på parkeringsplassen utenfor Myrvang Transport. Foto: Jan Harry Svendsen ILDSJELER: Uten Olav Blankenborg (t.v) som nå eier bilen, Kåre Myrvang i midten, og Edgar Oland som gjorde store deler av restaureringen, hadde Volvoen fortsatt vært parkert på parkeringsplassen utenfor Myrvang Transport. Foto: Jan Harry Svendsen

To års arbeid

Selve restaureringen startet i oktober 2014 og bilen stod ferdig i juni 2016. Kassa er borte, rammen er kortet ned i forhold til originalen og den er bygget om til å bli trekker.

- Det ble raskt klart at det ville være svært vanskelig å bygge opp kassa igjen. Vi måtte ha bygget den opp igjen helt fra bunnen av, forklarer Blankenberg.

For han har ikke vært alene om å bygge bilen. Med seg har han hatt Edgar Oland som mekaniker.

- Den største utfordringen var vel egentlig å få tak i deler. Vi har hentet deler over hele Norge, forklarer Oland.

Han vil ikke engang tippe på hvor mange timer som har gått med under restaureringen.

- Det jeg kan si er at det har vært flere netter enn dager på den bilen...

Detaljene på N88 er fantastiske og restaureringsjobben har gjort bilen som ny. Foto: Jan Harry Svendsen Detaljene på N88 er fantastiske og restaureringsjobben har gjort bilen som ny. Foto: Jan Harry Svendsen

Kosebil

I dag fremstår bilen nærmest som ny. Bilen som originalt var rød og hvit er i dag sort og hvit – men det er matching numbers på ramme, motor og førerhus.

- Nå skal bilen snart settes bort for vinteren. Så tar jeg den frem igjen når våren kommer. Den er nok ferdig med transportoppdragene. Nå skal den bare kosekjøres i resten av sitt liv og så skal den på messer og utstillinger, sier en tydelig stolt bileier.

Nå blir I-18311 kun brukt til koseturer, men opprinnelig gikk bilen i langtransport mellom Arendal og Oslo. Foto: Jan Harry Svendsen Nå blir I-18311 kun brukt til koseturer, men opprinnelig gikk bilen i langtransport mellom Arendal og Oslo. Foto: Jan Harry Svendsen